Onsdag i forrige uke fikk Jan Petter Stefanussen (67) en dødelig dose i Sveits, helt etter eget ønske. Den poliorammede mannen fortalte sin historie til VGs lesere. Vi kunne lese at han ikke orket mer. Med nære venner tilstede, avsluttet Stefanussen livet. Gjennom VGs artikler fremstår det nesten som en lykkelig historie, og den presenteres uten motforestillinger og relevante spørsmål.
Etter hvert har det blitt mange slike historier i media. Både mediedekningen av de mange enkeltskjebnene og deler av samfunnsutviklingen tilsier at aktiv dødshjelp vil være lov i Norge om noen år. Tragisk.
Det er vanskelig å si hvorfor selve livet nå er truet. Tanken om at livet er hellig har vært dominerende svært lenge. Se bare på eden som definerer legegjerningen. Kanskje er det på grunn av den sterke individualiseringen i vår del av verden. Retten til å selv bestemme over eget liv og egen helse, trumfer det meste, selv når vi åpenbart ikke vet vårt eget beste. Se bare på hvor vanskelig det er å gi rusavhengige tvangsbehandling.
Dessuten er vi vant til å kunne bestille alt. Vi kan forandre utseende og livsstil så ofte vi vil, bare vi har penger nok. Hvorfor skal man da ikke få bestemme livets utgang?"
Les mer HER.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar