Håpløs jakt på kristne symboler

- Skaperkraft -

"Det hører med til den norske juletradisjonen å diskutere skolegudstjenester, julesanger og NRKs livssynsprofil. Det er alltid noen nye luringer som finner på noe nytt og da er debatten i gang. Selv har jeg hatt stor glede av ideen i Stavanger(som de hevder aldri var seriøst ment) om å nynne Deilig er jorden. Jeg har nemlig aldri hatt kapasitet til å huske lange sangtekster.

   Vi mennesker elsker symboldebatter, det er ikke forbeholdt en årstid eller ett spesifikt tema. Se bare i politikken, hvor 15 øre bensinavgift i høst kunne avgjort om vi hadde en regjering eller ikke. I desember diskuteres ofte kristne symboler. Noen er livredd for at prestene gjør jobben sin(forkynner) og andre er rasende dersom norske elever ikke får møte presten.

   Debatten om skolegudstjenestene minner meg om bensinsprisdebatten. Den er ekstremt viktig for begge parter, men en eventuell seier for en av partene, er mest av symbolsk verdi. Ingen blir kristen av å tvinges til en skolegudsjeneste. Ingen blir ateist fordi skolen ikke la opp til skolegudstjenester."
Les mer HER.

Julefortellingens kraft

- Hanne Skartveit i VG - 

"En fattig, ugift ungjente fødte et barn. Men kjæresten ble hos henne, selv om han visste at barnet ikke var hans. En skandale – og en usedvanlig vakker kjærlighetshistorie.

   Fortellingen om Jesu fødsel endret vår verden. En fjern, ofte uhåndterlig gud kom til jorden, som et nyfødt guttebarn. Ut fra dette sprang fortellingene som danner grunnlaget for hele vår kulturkrets. For vårt syn på mennesket, og på livet."

Les mer HER.

Klar for verdifulle oppgaver?

Fra Jostein Nielsens blogg

Når Paulus velger å skrive til Timoteus om menighetens ledere og medlemmer, gir han følgende begrunnelse:

«jeg vil du skal vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens søyle og grunnvoll.»
1 Tim 3:15

Det er altså synet på menigheten som er motivet for de høye kravene Paulus stiller til dem som settes til å lede den. Jeg kommer ikke til å dukke ned i detaljene, de er tydelige nok og du finner dem i det tredje kapittelet.

Les mer HER.

Bibelhelg på Jelöy

Bibelhelg på Jeløy 20.-22. januar 2017

Tema: Bibelen og vår tid

Frelsesarmeens medarbeiderskole inviterer til bibelhelg på Frelsesarmeens Ressurssenter Jeløy. Kurset er for alle som ønsker å lære mer om hva Bibelen sier om den tiden vi lever i. Helgen vil også inngå som forberedelse til studietur til Israel høsten 2017 (egen påmelding).

Forelesere er:
Rut Baronowsky, Peter Baronowsky og Ola Honningdal Grytten.

Program

Fredag
20. januar 2017

17.00:  Kaffe og registrering
18.00:  Middag
19.30:  «Bibelen og vår tid» v/Peter Baronowsky
20.30: «Johannes Åpenbaring og vår tid»
21.30:  Forfriskninger

Lørdag
21. januar 2017

08.00:  Frokost
08.45:  Ord for dagen v/Karine Morelle
09.00: Jesu gjenkomst v/Peter Baronowsky.
10.00: «Hellighet og vår tid» v/Rut Baronowsky.
10.45:  Kaffe
11.15: «Hellighet og vår tid» v/Rut Baronowsky.
13.00:  Lunsj
14.00: Samtale-opplegg v/Karine Morelle
15.00:  Kaffe
15.30:  «Israel og vår tid» v/Ola Grytten
16.30:  Pause
18.00:  Middag
19.15:  «Israel og vår tid» v/Ola Grytten
20.00:  Vitnesbyrd, bønn og lovsang
21.30:  Forfriskninger

Søndag
22. januar 2017

08.00:  Frokost
08.45:  Ord for dagen
09.00:  «Israel og vår tid» v/Ola Grytten
10.30:  Kaffe
11.00: Storsamling i Moss korps ”Misjon og vår tid”      
13.00:  Lunsj
Forbehold om endringer i programmet.

Hvor
Frelsesarmeens Ressurssenter på Jeløy
Tid
Start:            fredag 20. januar 2017 kl 17:00
Avslutning:   søndag 22. januar 2017 kl 14:30
Pris
Kr. 1350,-     overnatting i enkeltrom
Kr. 1100,-     overnatting i dobbeltrom
Kr. 900,-       uten overnatting (lunsj og middag)

Kontaktpersoner
Karine Morelle:            97 71 19 48  karine.morelle@frelsesarmeen.no
Rune Isegran:             69 91 10 62  rune.isegran@frelsesarmeen.no

Gi det videre

Fra Jostein Nielsens blogg

«Gi det videre!» har vært motto for flere kampanjer jeg har deltatt i, men det kan også gi en idé om hva som er mentorskapets hensikt og innhold. Paulus er veldig klar på at dette er hans rolle i forhold til Timoteus: 

Timoteus, mitt barn, slik er oppdraget jeg nå overgir til deg, i samsvar med de profetiene som før er talt til deg. 
1 Tim 1:18a

I litteraturen dukker «Mentor» første gang opp i Odysseen, der Odyssevs gir den eldre og vise Mentor ansvaret for sin sønn, Telemakhos. Etter hvert har egennavnet ‘mentor’ blitt et begrep for en som formidler visdom til og deler kunnskap med en mindre erfaren kollega. Med andre ord en som gir videre det han selv har erfart. 

Les mer HER.

Mentoren er tydelig

Fra Jostein Nielsens blogg

Forholdet mellom mentoren og disippelen baserer seg på gjensidig tillit. Det betyr at de kan være direkte og tydelig med hverandre. Paulus hadde selv en lang periode hvor Barnabas var hans mentor. 

Forholdet dem imellom var ikke uten konflikter. Barnabas var tydelig på at han ville ha med Johannes Markus på reise nummer to, mens Paulus ikke ønsket det. Det førte faktisk til at de skilte lag. Lukas kom inn i teamet til Paulus like etter dette, og han beskriver det som en bitter strid (1). Men det kan komme noe godt ut av slike situasjoner også – i stedet for ett team, ble det det nå to gode team som kjempet for samme sak. Det bekrefter verset:

Jern kvesser jern, og det ene mennesket kvesser det andre.
Ordsp 27:17

Det er kommer klart fram at Timoteus kunne slite med motløshet, og Paulus gikk rett på sak:

La Guds nådegave i deg flamme opp på nytt, den du fikk da jeg la hendene på deg! For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
2 Tim 1:6-7

Paulus oppfatter at Timoteus ikke opererer i den nådegaven han har mottatt. Jeg tror nådegavene er en del av den dyrebare skatten som Gud har gitt oss sammen med evangeliet. Det er ingenting som er mer forfriskende enn å slippe Ånden til og la ham få bruke min kropp til å virke gjennom. Da forsvinner motløsheten, og jeg fylles av kraft, kjærlighet og visdom.

Det beste jeg kan si om motløshet, er at jeg er 100% sikker på at den ikke kommer fra Gud.

Dagens ‘manna’:

En mentor er alltid tydelig.

Antiisraelske aktivister bytter side

- Israel Today -

"For få år siden sluttet den svenske aktivisten Daniel Borg opp om Den internasjonale solidaritetsbevegelsen (ISM) for å bekjempe det han hevdet var Israel kriminelle oppførsel overfor palestinerne. I dag har Borg byttet side. I en hardtslående avsløring av aktivitetene til ISM forteller han at et opphold i de såkalte «okkuperte områdene» har ført til et ganske annerledes bilde enn han var blitt fortalt når det gjelder den israelsk-palestinske konflikten....

– Hvordan kunne jeg vite? spør Borg når så stor del av hans generasjon «druknes i den falske propalestinske framstillingen med støtte fra CNN, New York Times, Le Monde, alle sentrums- og venstrepartiene i Europa, alle våre venstreradikale lærere og hele vårt kulturelle etablissement».

Les mer HER.

Fornyelsesreise

Fra Jostein Nielsens blogg:

Ansvarlighet står høyt på Frelsesarmeens internasjonale dagsorden. Det er viktig at vi som kirke og virksomhet er ansvarlige og gir mennesker innsyn i hvordan vi forvalter alt det som er betrodd oss. Ansvarlighetskampanjen har fått navnet ‘Journey of Renewal’ - «Fornyelsesreise». Dersom du er interessert i hva den går ut på, kan du lese mer om det i denne fotnoten (1).

I går skrev jeg om hvor viktig det er å utvikle gode vaner, og nevnte hvor viktig det er å bli holdt ansvarlig i en prosess mot å få en livsstil preget av hellighet. Relasjonen mellom Paulus og Timoteus er et glimrende eksempel på et slikt ansvarlighetsforhold. Paulus ga Timoteus råd på hans «fornyelsesreise», og holdt ham ansvarlig:

Kjære Timoteus, ta vare på det som er betrodd deg!
1 Tim 6:20a

Samtidig ansvarliggjorde Paulus seg selv overfor sin unge venn gjennom hvordan han selv levde sitt liv og fullførte sitt fornyelsesløp:

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.
2 Tim 4:7 

Jeg innser at jeg som Jesu etterfølger er blitt betrodd veldig mye. I tillegg er det å få virke innenfor Frelsesarmeens rammer en betroelse av et viktig oppdrag. Da kan det være nyttig å bruke litt tid sammen med Paulus og Timoteus i en tid framover. Det blir en liten reise i ansvarlighet, eller et fornyelsesløp.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil ta vare på det som er betrodd meg

--------------------------------------------
(1) Journey of Renewal (offisiell hjemmeside) og Facebookside

Julegrytesesongen er rett rundt hjørnet!

 - Perleportalen -

Vitnesbyrd fra norske Ida som är kadett på Officersskolan i New Yourk -

"Akkurat nå forbereder jeg meg med å øve på artige dansebevegelser foran speilet. Men ikke hoftebevegelser, det får vi ikke lov til.....

   Hva er en god dag på jobben?
"Jobben" min er for tiden offiserskolen i New York. Sammen med 130 andre kadetter får jeg undervisning og opplæring som skal utruste oss til tjeneste som offiserer.
En god dag er når lærerne tar seg tid til de gode og relevante diskusjonene. Etterpå har jeg samling med en studiegruppe som studerer tidlig salvasjonisme og hvordan vi igjen kan bli fylt med den samme hellige brann for å nå tapte sjeler. Akkurat nå studerer vi og skal starte med "Nattlige bønnemøter for hellighet" som er beskrevet i "Orders and Regulations for Field Officers 1917". Jeg er overraske og overbegeistra over hvor relevant og godt materiale dette er! (Send meg en mail om dere vil ha det tilsendt). Etter våre møter er jeg gira resten av dagen. Så vil jeg avslutte dagen med å gå tur med min kjære. En skikkelig god ARMY - BARMY dag!"


Les mer HER.

Det handler om sisu

Fra Jostein Nielsens blogg:

Jeg kan ikke mange finske ord, men det første jeg lærte var «sisu». Helt fra jeg var gutt har jeg ønsket meg «sisu», for det var noe de finske idrettsøverne hadde. Det var i hvert fall det reporterne sa i de sportsendingene jeg likte best: Langdistanse løp – enten det var på skøytebanen, langrensarenaen eller lange løp på bane eller i maraton.

Begrepet ´sisu´skal visst nok ha oppstått under vinterkrigen, og oppsummerer den finske utholdenheten, kampviljen og staheten.

Jeg trenger åndelig sisu, og i følge Peter er det en ingrediens i frukt-oppskriften, eller kjedereaksjonen:

«La ... selvbeherskelsen (føyes sammen) med utholdenhet»
(2 Pet 1:6)

Forfatteren av bibeloversettelsen The Message, Eugene Peterson, har skrevet en bok om disippelskap. Tittelen på boka har ikke med ordet utholdenhet, men den handler om det: «Lang lydighet i samme retning – disippelskap i et flyktig samfunn» Jeg liker den beskrivelsen, og jeg tror det fører til frukt både i og av livet.

Dagens manna:

Frukt er et resultat av åndelig sisu.

Josteins blogg finner du HER.

Ekteskapserklæringen 2016

36 kristne organisasjoner og kirkesamfunn har i fellesskap utgitt denne informative, tydelige og lettleste erklæringen på 8 små sider. Navnene på alle de 36 organisasjonene og kirkesamfunnene finner man på siste side av dokumentet.

Innholdet er topp aktuelt og vil være en strategisk ressurs for menigheter og foreninger, bibelgrupper og enkeltpersoner i tiden som ligger foran. 

Les erklæringen og vær med og spre dokumentet – via e-post, på nettsider, på Facebook og i papirform!

1) Brosjyren i lav oppløsning. Bruk denne utgaven hvis du vil legge ut lenke til dokumentet på en nettside, eller på Facebook, eller sende den som vedlegg i en e-post.

2) Brosjyren i høy oppløsning. Bruk denne hvis du vil printe ut et eksemplar i best mulig kvalitet.

3)Bilde av brosjyrens forside. Bruk gjerne dette bildet hvis du trenger et illustrasjonsbilde ved omtale av erklæringen.

Det handler om å gjøre sin egen erfaring

Fra JosteinNielsens blogg

I går skrev jeg om være til glede for Herren, og i dag fortsetter jeg med enda en oppfordring: 

Prøv hva som er til glede for Herren!
Ef 5:10

Dette er klar tale: Prøv selv!
 
Riktignok står det i en sammenheng hvor Paulus oppmuntrer efeserne til å leve som lysets barn, og bære lysets frukt. Han beskriver til og med hva den frukten er, og igjen er det én frukt med forskjellige kvaliteter: 

Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. 
Ef 5:9

Paulus var veldig opptatt av «godhet» og beskrev også «godhet» som en egenskap ved Åndens frukt (1). Det er en selvfølgelighet at disse kvalitetene går igjen, for det er ingen motsetning mellom å leve som lysets barn og Guds barn, for som Paulus selv skriver «– i Herren – er dere lys» (2).

Min erfaring er at Herren gleder seg over at jeg representerer en kontrast til verdens mørke. Det var også på den tonen jeg startet å øse fra «Hellighetens brønn» med innlegget «Å være annerledes krever mot». Det er allerede tre måneder siden. Illustrasjonsbildet er ble tatt under talen jeg holdt sist søndag, med temaet: Reis deg, bli lys! (3) Dersom du skal skinne i Jesu lys i en mørk verden, er du nødt for å reise deg. Prøv selv!

Dagens ‘manna’ 

Hellighet handler om å gjøre egen erfaring

 Josteins blogg finner du HER.

Det handler om frukt i rett tid

Fra Jostein Nielsens blogg

I et åndelig perspektiv er det forventet at fruktbæringen er konstant, med andre ord at det alltid er mulig å finne frukt på ‘livets tre’. Derfor er det interessant å lese om den som har sin glede i Guds ord og grunner på det dag og natt i Salme 1. Der står det

Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke.
Salme 1:3 

Jeg ser ingen motsetning i det å alltid bære frukt, og det å gjøre det i «rett tid».  Jeg tror «rett tid» handler om at det kan oppstå en situasjon hvor det er behov for en moden frukt med en helt spesiell egenart eller kvalitet. Ånden har allerede forberedt frukt med nettopp en slik kvalitet som situasjonen krever.

Mange ganger har jeg stått i situasjoner hvor jeg har spurt meg selv:
Vil jeg være i stand til å vise kjærlighet? Vil jeg takle denne utfordringen? 
 
Svaret er kort og greit: «Nei!»
Likevel har jeg ofte opplevd at Den hellige ånd har gitt akkurat det jeg trenger i rett tid. Paulus siterte Jesaja i flere av sine brev, og til korinterne skrev han denne påminnelsen: «Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag» (1). Men Paulus stoppet ikke med det, han fortsatte:

Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag! 2 Kor 6:2

Det forteller meg at det alltid vil være en tid som er rett for en av kvalitetene ved Åndens frukt. Forutsetningen er at jeg er lik et tre plantet ved rennende vann.
 
Dagens ‘manna’:

Også i dag er det rett tid for Åndens frukt

PS - Jesus sa: «Min tid er ennå ikke kommet, men for dere er det alltid rett tid».(2) 

Tvangskonvertering av kristne på Gaza

- Israel Today -

"Man skulle tro at en historie som dette ville skape store overskrifter, gitt hvor mye oppmerksomhet som gis alle andre aspekter av den israelsk-palestinske konflikten. Men tvangskonvertering av kristne til islam under Gazas Hamasstyre ser bare ikke ut til å interessere vestlige makthavere.

Det bør være en vekker for alle, også de som taler for en tostatsløsning.

Den arabiske media kommentatoren Raymond Ibrahim forteller historien etter å ha saumfart arabisk språklige medier, der situasjonen for Gazas kristne ser ut til å dekt langt oftere.

- ... Vi hører om kidnapping av kristne og som tvinger dem til å omfavne religion til Muhammed, forteller en rapport fra arabisk media som Ibrahim siterer."

Les mer HER.

Ytterste høyres flørt med Putin

- Skaperkraft -

"Mens Putin blir stjernen, øker de verbale angrepene på USA. Europas ytterste høyre har inntatt flere av venstresidens politiske posisjoner. Det er både lite pent og svært bekymringsfullt.I mars inneværende år, lanserte ungarske Political Capital Institute, en svært interessant og urovekkende rapport om hvordan pro-russisk politikk spres blant partier på ytterste høyre over hele Europa ( "The Russian Connection: The Spread of Pro-Russian Policies on the European Far Right").

   Raporten hevder at Moskva har vist særlig interesse for østeuropeiske høyreorienterte over flere år. Political Capital Insitute mener å kunne dokumentere at det er blitt en utbredt ideologisk og politisk tilhørighet mellom ytterste høyre og Russland og de anslår nå at (minst) 15 av de 24 ytre-høyre partiene i Europaparlamentet har en såkalt åpen eller vennligsinnet holdning til Russland."

Les mer HER.

Muslimsk inskripsjon beviser det jødiske tempelet

- Israel Today -

"En inskripsjon fra en tidlig islamsk periode har blitt lagt til mengden av bevis som vitner om jødenes lange forhold og forbindelse til Tempelhøyden i Jerusalem. Dette på tross av det FN sier.

Inskripsjonen, som ble funnet under en utgravning i en moske i den palestinske landsbyen Nuba i nærheten av Hebron, refererer til det som i dag blir kalt Klippemoskeen, som “Bait al-Maqdess", den arabiske versjonen av "Beit Hamikdah", som er hebraisk for 'tempelet'.

Ifølge de israelske arkeologene Asaf Avraham og Peretz Reuven kan inskripsjonen dateres tilbake til det 10. århundret. Inskripsjonen beviser at århundrer etter den muslimske erobringen fortsatte muslimer å omtale Tempelhøyden i Jerusalem som det jødiske tempelet i Bibelen. Et stort antall islamske skrifter fra denne tiden vitner også om dette. "

Les mer HER.

Det handler om følge i dobbelt forstand

Fra Jostein Nielsens blogg:

David avsluttet sin mest kjente salme slik:

Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg skal bo i Herrens hus
gjennom alle tider.
Salme 23:6

Og Jesus stilte dette spørsmålet til den rike unge mannen: 

«Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!»
Mark 10:18

Når disse to versene blir satt sammen, er det klart at David refererer til at det er Gud og hans godhet som følger ham – eller "etterjager" ham slik 1930 oversettelsen uttrykte det.

Godhet (1)

er den sjette egenskapen ved Åndens frukt. Om jeg fortsetter i samme tankerekke betyr det at slik Gud øser sin godhet over meg, skal jeg øse godhet over andre. Det er ikke så lenge siden vi hadde en debatt om godshetstyranniet i Norge. Det hadde kanskje vært en sunnere debatt dersom vi hadde vært i stand til å innrømme at ikke alt vi gjør i det godets hensikt, nødvendigvis fører til noe godt. Når grunnvollen er godhet, er det viktig at vi også bygger som «klokke» byggmestre slit at det meste av det vi gjør blir godt!

Dagens 'manna':

Hellighet handler om la det gode følge meg – i dobbelt forstand.

 Josteins blogg finner du HER.

Pave Frans: Gud ga landet til Israel

- Israel Today -

"Midt i oppstyret som følge av FN-resolusjonen, hvor jødenes forbindelse til Tempelhøyden blir fornektet, insisterer pave Frans på at Israels bånd til Det hellige land både er eldgammelt og guddommelig forordnet.

"Israels folk utvandret fra Egypt og vandret gjennom ørkenen i 40 år helt til de kom til Det lovede land som hadde blitt gitt dem av Gud", sa paven på onsdag under en tale om migrasjon."

Les mer HER.

Det handler om overflod

Fra Jostein Nilsens blogg:

For et par dager siden delte jeg Jesajas visjon av resultatet av at Ånd blir øst over oss fra det høye: 

Da skal ørkenen bli til en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog.
Jes 32:15b 

Det er et herlig bilde på overflod av frukt. Jeg tror også det vil innebære en stor variasjon av frukt. Samtidig er det veldig interessant, og jeg er ofte et poeng av at det verset som oftest siteres i forbindelse med Åndens frukt, bruker «frukt» i entall. Deretter følger en liste av forskjellige uttrykk av den samme frukten: 

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. 
Gal 5:22-23b

For meg bekrefter dette forståelsen av overflod. Overflod er en av Guds egenskaper. Der hvor hans Ånd er, vil det være overflod av frukt, både i mengde og i variasjon. Samtidig bekrefter bruken av entallsformen at et uttrykk for frukt også bærer i seg 'fargen' av alle de andre.

I praksis betyr det at jeg ikke kan velge å satse kun på å «glede» i den åndelige frukthagen min, med begrunnelsen at jeg menneskelig sett er elendig på «selvbeherskelse». Hvis jeg lar Ånden slippe til i min «ørken», stoler jeg på at han er i stand til å forvandle den til i en frukthage. Og det stopper ikke der, for jeg tror han er i stand til utvikle det videre til det blir en skog av frukttrær.

Når jeg nå skal ta for meg «frukt-katalogen» som Paulus har gitt oss, er det viktig å ha med seg forståelsen om at også entall kan bety overflod. Ja, i Guds rike er faktisk enhet som også er en form for entall, en forutsetning for frukt.

Dagens ‘manna’: 

Hellighet handler om overflod av frukt

Josteins blogg finner du HER.

Det handler om høst

Fra Jostein Nielsens blogg

Det er ikke tvil om at det er høst i denne delen av verden. Temperaturen synker. Det er synlig på Magnas bilde fra markedet: Høst betyr innhøstning, og den feirer vi på Frelsesarmeen i Øst-Europa – gjerne i kombinasjon med at vi gir vår gave til selvfornektelsesinnsamlingen. Da pyntes lokalene med frukt og grønnsaker som deles med dem som trenger det. Det følger velsignelse med en god høst.

Forutsetningen for å høste er at jeg har sådd. Det skremmende i et åndelig perspektiv er at jeg alltid sår. Selv det å bevisst la være å så, er faktisk å så, for jeg høster også frukt av neglisjering. Paulus beskriver dette slik:

Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.
Gal 6:7b-9

Dette er den 61. refleksjonen som jeg henter fra «Hellighetens brønn». Dersom målet er å høste hellighet, kommer det an på hvordan jeg sår. Paulus fokuserte på å 'så i Ånden'. Det viser klart at hellighet ikke er noe jeg kan få til i egen kraft. Det må skje i Ånden.

Da døperen Johannes sto fram med sitt budskap, oppfordret han tilhørerne slik:

Bær da frukt som svarer til omvendelsen! Matt 3:8

Et par vers senere pekte han på ham som kom etter, og sa «Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild», han forsto altså at Den hellige ånd var avgjørende for å høste frukt av omvendelsen. Dette er starten på noen dager med høstrefleksjoner.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om å høste

 Josteis blogg finner du HER.

Livsdesign 2017

Helgen 27.-29. januar 2017 inviterer Frelsesarmeen til en helg med god plass for refleksjon, samtale og undervisning med fokus på Guds planer for ditt liv.

... "Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre så uendelig mye mer enn vi ber om og forstår."(Efeserne 3,20)Bærer du på en drøm, eller står du kanskje ved et veiskille i livet?Denne helgen får du god mulighet til å søke Gud, høre spennende vitnesbyrd, få god undervisning og møte andre som stiller de samme spørsmålene. Les mer HER.

Steg 10: Oppgaven. Hvordan vil du bruke livet ditt som kristen?

I Efeserbrevet 2,10 står det: «Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.» 

En kropp...
Når man blir en kristen, fødes man inn i et nytt felles skap, Kristi kropp. Man får en ny identitet, en ny tilhørighet og en ny oppgave.

Hovedoppgaven for alle kristne er å være et Guds tempel (1 Kor 3,16-17), det vil si å være et sted på jorden der Gud bor og bestemmer. Det får naturligvis konsekvenser for vår livsstil: Hvordan vi snakker, hvordan vi handler og hvordan vi bruker våre liv. Sammen har altså alle kristne et felles oppdrag på jorden: Å være Kristi kropp, å la Jesus bli så tydelig og synlig som mulig for alle mennesker.

...med mange ulike deler
En menneskekropp består av mange ulike deler som ser veldig forskjellige ut og er skapt til forskjellige oppgaver. Noen kroppsdeler er spesialisyer på å se, og noen på å høre. De andre kroppsdelene er fullstendig udugelige til å se og høre, men de behøver ikke å gremmes for det. Det er nemlig spesialister på noe annet. For eksempel å gå, ta, lukte, spise og tenke.

Dersom noen av kroppsdelene mangler, eller fungerer på en utilfredsstillende måte, lider hele kroppen under det. De andre kroppsdelene må da gå inn og forsøke å kompensere og gjøre oppgaver som de egentlig ikke har så gode forutsetninger for.

På samme måte er det med oss mennesker. Vi er alle ulike. Bibelordet vi begynte med, sier at vi er skapt til ulike oppdrag. For noen er det naturlig å arbeide praktisk, andre kan ha legning for å arbeide teoretisk, med tall, papir og studier. Noen kan ha en spesiell evne til å ta seg av andre mennesker og vise omsorg, og andre kan ha sin sterke side når det gjelder å undervise og vinne andre for Jesus. Når man har blitt en kristen, er det veldig viktig å være et aktivt medlem i Kristi kropp i korpset eller forsamlingen. Hvorfor er det så viktig?

1. For min egen skyld
De kroppsdeler som vi bruker regelmessig, vokser og utvikler seg. De delene som ikke er i bruk, blir svakere og svakere til de er helt ubrukelige. De som holder på med "Body-building", har forstått dette prinsippet: Muskler som trenes på riktig måte, vokser.

De lemmene i Kristi kropp som finner sin oppgave, og går helhjertet inn i den, har store muligheter for å vokse og utvikles som kristne. Passive kristne, tilskuerkristne (de som bare ser på mens andre gjør sin tjeneste), fratar seg selv muligheten for å vokse og utvikles. For mange er det å komme inn i en tjeneste for andre, helt enkelt et spørsmål om å kunne overleve som kristen, eller sakte la livet svinne bort.

2. For fellesskapets skyld
Det kristne fellesskapet behøver deg like mye som du behøver det. Når et lem på kroppen ikke fungerer lider kroppen av mangel på noe. Dine med-lemmer trenger deg. De trenger ikke bare ditt arbeid og dine tjenester, men også at du rett og slett er der og hører til i fellesskapet. Ditt nærvær kan være en oppmuntring for andre. Og å oppmuntre hverandre er jo også en oppgave.

I Efeserbrevet (Ef 4, 11-16) står det at vi trenger hverandres tjenester og ulike oppgaver for å:
- bygge opp Kristi kropp
- komme fram til enheten i troen
- få kunnskap om Guds sønn
- bli fullvoksne
- bygges opp i kiærlighet.

Dersom ikke du og jeg tjener hverandre, så oppnår vi ikke alt dette. Kristi kropp bygges ikke opp, vi når aldri fram til modenhet og balanse, vi oppnår aldri enheten i fellesskapet.

3. For Guds skyld
Jesus er Herre! Når jeg blir en kristen, bekjenner jeg Jesus som herre i mitt liv og sier ja til hans kall: «Følg meg!» Kristus er hodet. Han er den høyeste og den største. Han kommer til å regjere i evighet, og når jeg blir en kristen, inviterer jeg Jesus til å regjere i mitt hjerte. Vi gjør ikke alle våre anstrengelser, oppofrelser og alt vårt arbeid for at vi selv skal ha det bra. Vi gjør det heller ikke for å bli akseptert og likt av andre mennesker. Vi gjør det for Jesu skyld. For å gjøre hans vilje, som har frelst oss. Vi gjør det fordi Gud vil det. Vi gjør det fordi Jesus er Herre ! Når vi forstår det, vil vi kanskje gjøre følgende bekjennelse tll vår egen:

Bekjennelse
«Jeg vil arbeide for å utbre Guds rike, og jeg forventer at Den Hellige Ånd skal lede meg inn i de oppgavene som er lagt ferdige akkurat for meg.»

Steg 9: Samtale med Gud. Hva er det viktigste i kristenlivet?

Hva er det viktigste i kristenlivet?
- Er det å forsøke å være så snill som mulig?
- Er det å gå regelmessig til gudstjeneste?
- Er det å gi mye penger i kollekten?
- Er det å la være å banne, drikke, slåss osv.?
Alt dette er sikkert viktig, men det er ikke det viktigste.

Jesus får en gang spørsmål om hva som er det viktigste. Han blir spurt om hva som er det største budet i loven (Matt 22, 36). Jesus svarer da at det første og største budet er å elske Herren av hele hjertet, hele sjelen og av all forstand. Om vi elsker Herren av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv, så kommer vi automatisk til å følge alle de andre budene i Bibelen. Jesus sier at hele loven og profetene hviler på dette.

Så kristendommen hviler altså ikke på en masse lover, regler og bud, men på forholdet til en bestemt person, Herren, Jesus Kristus.

Det viktigste i ditt liv er å utvikle forholdet til Jesus. Jesus kjenner deg helt igjennom med alle dine gode sider, og de mindre gode. Men du må også legge ned energi i å lære Jesus bedre å kjenne. Man lærer å kjenne hverandre ved å være sammen, snakke med hverandre og Iytte til hverandre. Noen har sagt at bønnen er den kristnes åndedrag, og bibellesningen er maten vi spiser. Tenk om vi var like ivrige til å lese Bibelen som vi er til å spise! Akkurat disse to tingene, bibellesning og bønn, er to viktige sider av ditt fellesskap med Herren.

Du snakker med Gud
Å snakke med Gud kaller vi bønn. Nesten alle mennesker snakker med Gud. Det er ikke alle som vil innrømme det, og kanskje er man ikke bevisst på det selv. Men i stunder med fortvilelse roper de fleste mennesker til Gud. Det er som om det skulle være nedlagt i oss alle å søke hjelp hos Gud når vi har det vanskelig. Men det er ikke bare når vi er fortvilet, at vi kan be. Det finnes mange ulike måter og ulike situasjoner der vi kan be.

- Man kan be om noe: Be om tilgivelse, be om noe jeg eller noen andre behøver, be om hjelp i forskjellige situasjoner og be om styrke til å møte fristelser og vanskeligheter.

- Man kan be for noen. Å be for noen kalles forbønn; be for noen som har det vanskelig, be for noen som bør bli frelst, be for noen man har vanskelig for å like (det er mye vanskeligere å mislike noen man ber for).

- Man kan takke Gud for noe. En del mennesker har så lett for å legge merke til og bite seg fast i alt det negative som møter oss i livet. Jo mer man går og tenker på alt negativt som finnes, jo mer nedstemt og bitter blir man. Men om vi løfter vårt blikk og ser oss om i vår tilværelse, så finner vi sikkert at det er mye å takke Gud for. Jo mer vi takker Gud, jo mer opplever vi alt det gode og positive som tross alt finnes omkring oss. Det kommer til å påvirke våre liv ! Men samtale er ikke bare at en person snakker til en annen. Det er også en annen side ved samtalen.


Gud snakker med deg
Gud vil komme i kontakt med deg. Han har noe å si deg. Gud vil at du skal lære å kjenne ham, slik at du kan forstå mer av hvem han egentlig er. Gud vil fortelle deg at han elsker deg, og at han sendte sin egen sønn for å dø på et kors, for at du skulle få tilgivelse og bli fri fra din synd, skyld og fordømmelse. Gud vil at du skal lære deg å gjenkjenne hans stemme, slik at dere kan ha fellesskap med hverandre. Han vil veilede deg i livet og gi deg trøst, formaning og oppbyggelse.

Jesus ser det som naturlig at hans barn skal lære seg å gjenkjenne hans stemme: «... og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.» (Joh 10, 4) Gud taler på mange ulike måter:
- Gjennom naturen. Mange mennesker vitner om at de møter noe av Guds vesen ute i naturen. Man kan få en opplevelse av Guds storhet og majestet i et møte med naturen.
- Gjennom Bibelen. Å lese Bibelen er kanskje den vanligste og mest pålitelige måten for oss å Iytte til Guds stemme.
- Gjennom andre mennesker. Guds stemme kan ofte nå oss gjennom andre mennesker; vitnesbyrd, preken, samtale osv.
- Gjennom omstendighetene. Iblant kan vi ta imot Guds signaler gjennom det som hender rundt omkring oss. Gud kan tale gjennom daglige hendelser som kanskje først ser ut som til feldigheter.
- Gjennom samvittigheten. Når vi har et ønske om å leve nær Gud, øver vi opp en spesiell varhet i vårt indre for hva som er rett og feil, og hva som er Guds vilje.

Hva skal jeg gjøre?
Det viktigste er å avsette tid til å omgås med Herren. Det beste er om dette kan gjøres regelmessig. Når det gjelder den personlige andakten, bør du finne den tiden på dagen som passer best for deg selv. En tid da du kan være uforstyrret og kan konsentrere deg. Hvis du synes at dette er viktig, og hvis du vil bestemme deg for å investere i ditt forhold til Herren, så kan du gjøre følgende bekjennelse til din egen:

Bekjennelse:
«Jeg vil sette av tid til mitt personlige andaktsliv. Gjennom bønn, bibellesning og ettertanke vil jeg lære Herren bedre å kjenne. Jeg tror at Gud vil tale til meg gjenom Den Hellige Ånd som viser meg hvordan jeg skal leve.»

Det handler om Kristuslikhet

- Fra Jostein Nielsens blogg -

I noen dager har jeg delt hva jeg mener er hovedfokus til noen av dem som har vært med å forme forståelsen av hellighet i Frelsesarmeen. General Frederick Coutts var en betydelig bidragsyter på dette området. Mens Brengle hadde et sterkt fokus på opplevelsen eller erfaringen, var den pågående prosessen fram mot Kristuslikhet fokuset til Coutts. Denne forskjellen kommer tydelig til uttrykk i dette avsnittet:

«Kristuslikhet er hellighet. Der hvor Kristus får sitte på tronen, er det hellighet. Likevel blir hellighet aldri en ‘etterlikning’ av Kristus, hvis vi med det mener et utenforliggende mønster som jeg bevisst etterlikner. Kristen hellighet har sitt utspring i den samme iboende Hellige Ånd som var i Jesus… Hellighetens velsignelse må aldri bli en ‘den’. Ingen burde si: ‘Jeg har den!’, for erfaringen er personlig og kilden til opplevelsen er personlig… Vi ser et fullkommen eksempel på Åndens gjerning i Jesus, og Ånden kan gjøre oss lik ham, ikke gjennom en ytre konformitet, men gjennom nådens virkning i det indre.» (1)

Jeg ser ikke Coutts anliggende som et angrep på den personlige erfaringen. Faktum er at jeg deler  bekymringen for at en sterk opplevelse kan gjøre folk fornøyde med seg selv. Hellighetslivet er en pågående prosess, fylt av et håp som på en vakker måte beskrives i John Gowans’ enkle kor: «Å bli lik Jesus, det håpet fyller (2) meg». Det har Kristuslikhet som mål.

Jeg er sikker på at Brengle hadde vært enig og sunget med i koret med inderlig overbevisning. Brengle sammenliknet hellighetsopplevelsen med et barn som blir født. Babyen er fullkommen, men hvis den ikke modnes og vokser, er det noe galt. På samme måte brukte han bildet med opplevelsen som det å «stupe ut i bassenget» - og når du er kommet i bassenget starter prosessen med å lære å svømme.

Derfor, selv om fokus kan variere, kan det være full harmoni i forståelsen av hellighetens innhold og hensikt. Paulus så seg selv som fullkommen i Kristus, men ikke i forhold til det å ha nådd alt som er mulig å gripe:

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Fil 3:12

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om Kristuslikhet

----------------------------
(1) Frederick Coutts: ”Essentials of Christian Experience” SP&S 1980
(2) Gowans bruker det sterke ordet "possesses me" på originalspråket - altså "håpet besetter meg". Jeg tolket ham ved flere anledninger og kan bekrefte at Gowans var "besatt" av det håpet om å bli lik Jesus. Se: Besatt av et håp!

Steg 8: Medmenneskelige forhold. Vil du være en del av et fellesskap som støtter deg?

- Fra Perleportalen.no -

Tenk deg et sykkelhjul med fire eiker. Om ikke navet sitter i sentrum av hjulet, eller om en av eikene er for lang, så kommer hele sykkelen i ubalanse, og den kommer til å humpe opp og ned bortover velen. Slik er det også i det kristne livet. Navet, sentrum i det kristne livet, er Jesus Kristus. Om ikke han får være sentralaksen som gjennomsyrer alt annet i livet, kommer det kristne livet i ubalanse.

Av de fire eikene, som må stå i balanse med hverandre, handler to om kommunikasjonen oppad: Bønn og bibellesning. De to andre har å gjøre med kontakten til dem ved vår side våre medmennesker: Fellesskap og tjeneste. Dette skritt og de gjenstående skritt i dette tistegs-serien handler om disse fire eikene:
- Forholdet til andre/fellesskap (steg 8)
- Bønn (steg 9)
- Bibellesning (steg 9)
- Oppdrag/tjeneste (steg 10)

Kristi kropp
Å bli født på ny innebærer å bli født inn i en ny sammenheng, inn i en ny familie. For å beskrive den nye familien, menigheten, bruker Bibelen flere bilder:
- En kropp (Kristi kropp), der hver person utgjør en del av kroppen.
- Et vintre, der hver person er en gren på vintreet.

Begge bildene skildrer en levende, fast sammenbundet enhet, der hver del er avhengig av helheten. Det er vanskelig for en tommel å overleve om den ikke er forenet med resten av kroppen. Det er vanskelig for en gren å overleve om den ikke sitter fast på vintreet. Det er vanskelig for en kristen å overleve om han ikke er fast forankret i et kristent fellesskap.

Vi behøver hverandre
Å bli med i en gruppe, forsamling eller menighet innebærer mye positivt. Vi får støtte av hverandre, oppmuntring, fellesskap og tilhørighet. Men det kan også innebære nye problemer. Vi får nye hensyn å ta og forpliktelser i forhold til hverandre. Det kreves mye tålmodighet for å lære seg å leve i den nye familien/korpset/forsamlingen. I blant kan det til og med føles som om det kristne livet ville være mye lettere å leve om det ikke var for alle de andre som forstyrret min tilværelse.

Vi må lære oss å forstå at det kristne fellesskapet ikke er fullkomment. Man blir innlemmet sammen med andre som også er ufullkomne og under utvikling. Men det er nødvendig for enhver kristen å forene seg med andre i et kristent fellesskap både for å få og gi hjelp, styrke og kjærlighet.
Mine med-lemmer

Når jeg er blitt et lem på Kristi kropp, er jeg omgitt av andre mennesker som også er lemmer. De er mine med-lemmer på Kristi kropp. På samme måte som det er med den menneskelige kroppen, har et lem på Kristi Kropp ikke samme grad av fellesskap med alle de andre lemmene. Tommelen har for eksempel nærmere forbindelse med de andre fingrene på hånden enn med tærne. Enhver kristen burde få oppleve styrken i å være forenet på tre ulike nivåer.

1. Mine aller nærmeste
Enhver kristen burde ha noen å dele det personlige livet med i et nært forhold:
- Noen å dele hverdagens gleder, sorger og skuffelser med.
- Noen å snakke personlig med.
- Noen å be sammen med for å kunne hjelpe hverandre med oppmuntring og tilrettevisning.

Blant Jesu tolv disipler var det tre som sto Jesus spesielt nær. Stundene med størst glede og dypeste fortvilelse delte Jesus bare med disse tre. Har du noen som du kan dele bekymringer og gleder med? Har du noen som du kan be sammen med? Om du ikke har det, kan du be Gud hjelpe deg å fmne noen, og siden være oppmerksom på hvilke muligheter Herren sender i din vei i dine omgivelser.

2. Den lille gruppen
Alle burde få være med i en levende gruppe der man kan samtale og lære av hverandre. En studiegruppe, bønnegruppe eller samtalegruppe. En gruppe der man får næring, vekstkraft og trening gjennom hverandre.

Jesus hadde en sånn gruppe rundt seg. Det var tolv personer som levde sammen med ham. De Iyttet, så, samtalte og utviklet seg. De var disipler og utdannet seg og vokste i det lille fellesskapet. Iblant Iyktes de, iblant mislyktes de, og da kunne de få hjelp og veiledning i gruppen for å Iykkes bedre neste gang.

3. Menigheten
Alle kristne bør være med i en menighet eller forsamling. Menigheten gir oss mulighet til å komme sammen til undervisning, lovprisning, forbønn og inspirasjon. Jesus hadde en større gruppe av mennesker rundt seg. Ved en anledning ser han seg ut 72 disipler fra denne gruppen som han sender ut. (Luk 10, 1).

Tilhørighet
Det er viktig for en kristen å høre til en forsamling. Ja, det er til og med livsviktig. Det er viktig at du lar deg innlemme og blir en del av Kristi kropp, ikke bare for at du skal få så mye som mulig ut av fellesskapet, men også for at du skal gi noe til fellesskapet.

Akkurat du er viktig, nemlig! Det betyr noe at du er der. Ditt nærvær er betydningsfullt. Dersom du mister et lem på din kropp, er det noe som savnes. Du lider fordi noe mangler. Slik er det også i menigheten. Du er skapt for å høre til. Du behøves. Både du og menigheten lider dersom ikke du er med. Det er altså viktig både for deg og for menigheten at du gjør følgende bekjennelse og bønn til din egen, og at du tar konsekvensene av den:

Bekjennelse:
«Jeg bekjenner at jeg tilhører Kristi kropp på jorden. Jeg vil også være praktisk innlemmet og forenet med andre kristne i menigheten/korpset.»

Steg 7: Vekst. Vil du overvinne prøvelser og fristelser?

- Fra Perleportalen.no -

Forrige kapittel i denne serien handlet om å ta imot og bli fylt av Guds kraft. Det kan være en fantastisk opplevelse, der vi virkelig kjenner at Gud kommer nær oss og fyller oss med sin kraft. Vi kan kanskje til og med kjenne oss så sterke at vi tror at vi aldri mer kommer til å falle, ja, til og med at vi aldri mer kan bli fristet.

Når vi føler oss så selvsikre at vi tror at vi aldri kommer til å falle, da gjelder det å se opp, for da lever vi i et selvbedrag. Alle mennesker blir fristet, alle mennesker mislykkes på det ene eller det andre området, mer eller mindre ofte. Til og med Jesus ble alvorlig fristet av djevelen, enda han var Guds egen Sønn. Det skjedde like etter at Jesus var blitt fylt av Den Hellige Ånd. (Luk 4, 1-14). Men Jesus overvant fristelsen og kunne gå videre enda sterkere. Det står at han vendte tilbake fra fristelsen «fylt av Åndens kraft» Den som møter en fristelse og overvinner den, blir altså sterkere enn om han aldri hadde møtt fristelsen.

Spørsmålet når det gjelder vår vekst, er altså ikke om vi møter fristelser, men hvordan vi møter fristelsene. Det fins en positiv og en negativ side i enhver prøvelse og fristelse. Den negative er at det fins en risiko for å falle i fristelsen og skade oss selv og våre medmennesker. Den positive er at i enhver prøvelse og fristelse finnes en mulighet for vekst. Det er den positive siden Jakob tenker på når han sier: «Se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet.» (Jakob 1, 2-3).

Jesus engasjerer seg personlig
Når vi møter vanskeligheter, prøvelser og fristelser, så står ikke Jesus passiv ved siden av og iakttar oss for å se om vi vil klare det eller ikke. Nei, Jesus engasjerer seg personlig i din situasjon og vil hjelpe deg og styrke deg i det du står i. Forutsetningen er at du vender deg til Jesus og tar imot den hjelp han vil gi deg. I Efeserbrevet 6, 10-17 fortelles det om den rustningen Gud vil at vi skal være utrustet med for å kunne holde stand og overvinne. Det står at vi får «hente kraft hos Herren, av hans veldige styrke». Videre står det om de ulike delene i rustningen som skal beskytte oss. Blant annet står det om:

Sannhetens belte. Når vi beveger oss bort fra sannheten øker vår sårbarhet. Når vi ikke lenger erkjenner sannheten for oss selv og for andre, men gjemmer oss bak utflukter, har vi begynt vårt fall.

Rettferdighetens brynje. Vi får ta imot tilgivelse fra Gud av bare nåde, ikke på grunn av vår egen rettferdighet. Da blir vi ikledd rettferdighetens brynje som er Jesu egen rettferdighet. Den bygger ikke på at vi er perfekte eller syndfrie, men det er en rettferdighet vi får fra Gud. Så lenge vi vil leve nær Gud, Iyde ham og leve i hans tilgivelse, er vi ikledd rettfer dighetens brynje. Nar vi bevisst handler feil, lager vi en åpning i rettferdighetens brynje - og vi blir sårbare.

Frelsens hjelm. Hjelmen beskytter vårt tankeliv. All synd begynner i vår tanke. Først tenker vi på muligheten for å gjøre en syndig handling. Om vi ikke med en gang avviser den tanken, kan den vokse til den til slutt går over i handling. «Når begjæret er blitt svangert, føder det synd.» (Jakob 1, 15) Åndens sverd som er Guds ord. Guds ord hjelper oss i livet. Det avslører det onde, forteller sannheten om oss selv, veileder oss og hjelper oss å Iytte til Guds stemme.

Å leve i en formingsprosess
Alt levende fornyes. Å leve innebærer å fornyes og forandres. Eplet på epletreet er ikke ferdig på en dag, og kan ikke slutte å utvikles hvis det skal bli et modent eple - selv om det synes at det har holdt på å utvikle seg lenge. Det gjelder å ha tålmodighet og ikke gi opp etter det første nederlaget. (Gud har ikke gitt deg opp. Les om hvordan han former leirkrukken gang på gang til den blir slik han vil ha den: Jer 18,4). Det gjelder å ikke tro at man er ferdig og ikke kan utvikles mer. Det gjelder å fortsette å være ærlig og våge å se sannheten om seg selv i stedet for å fornekte den. Det gjelder å fortsette å la Gud forme seg, slik at sannheten om en selv kan bli mer lik den sannheten som Gud har tenkt.

Åndens frukt
I Jakobs brev sammenlignes prosessen som leder fram til synd, med et svangerskap. Det begynner i hodet, i tanken. Tanken blir svanger, og der som tanken på synd får utvikle seg og får næring, føder den til slutt fram en åpen synd. På samme måte kan det som er godt, få forme våre tanker og våre handlinger. Hvis vi lar Gud få forme våre tanker, så blir våre tanker svangre med det som er godt og riktig. Til slutt blir det mer og mer natur lig for oss å gjøre det som er rettferdig.
Eplet blir et eple bare fordi det vokser på og tar imot næring gjennom et epletre. Hvis det hadde vokst på en solbær busk, ville det aldri kunne bli et eple. På samme måte formes våre liv av det som vi lar våre tanker bli fylt av. Man formes og vokser i den retning man tenker. Slipp Gud inn i dine tanker og la ham forme dem. Da kommer Åndens frukt mer og mer til å bli det som er naturlig for deg. Åndens frukt beskrives i Galaterbrevet 5, 22-23: Kjær lighet, glede, fred, tålmodig het, vennlighet, godhet, tro fasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Men, som sagt, ha litt tålmodighet. Frukten blir ikke ferdig på en dag. Det tar et helt liv. Hvis du vil la deg forme av Gud til det han har tenkt med deg, kan du la følgende ord bli dine egne:

Bekjennelse:
"Jeg ønsker å la Den Hellige Ånd forme og utruste meg, slik at jeg kan leve i åndelig vekst og bære Åndens frukt.»

Steg 6: Kraft. Trenger du kraft?

Da Jesus skulle forlate disiplene sine og gå til sin far i himmelen, sa han til dem: «Jeg sender over dere det som min far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.» (Luk 24,49).

Jesus var klar over at disiplene hans trengte en spesiell utrustning med kraft for å kunne stå imot fristelser, leve et rikt kristenliv og for å kunne leve i tjeneste for Gud og være til hjelp for andre mennesker. I Bibelen finner vi flere ulike uttrykksmåter for å beskrive denne utrustningen. «... dere skal om få dager døpes i Den Hellige And.» (Jesus i Apg 1,5) «Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere...» (Jesus i Apg 1,83.) «Alle ble fylt av Den Hellige Ånd» (Apg 2,4, om hendelsen på pinsedagen).

Tømmes og fylles
Å bli utrustet med kraft, bli fylt av Den Hellige Ånd, innebærer både å tømmes for noe og bli fylt av noe. Både å bli kvitt noe og å få noe.

- Det innebærer et rensende bad. Å be om rensning og tilgivelse for all synd og urenhet.

- Det innebærer å bli befridd fra min selvsentrering og la Jesus være sentrum.

- Det innebærer å gi fra seg hat, bitterhet og misunnelse mot andre mennesker og la seg fylle av Guds kjærlighet til dem og omsorg for dem.

- Det innebærer å slutte å være avhengig av min egen kraft og utholdenhet og bli fylt av Guds kraft gjennom Den Hellige Ånd.


Født av Ånden og fylt av Ånden
En gang da Jesus var på vandring fra Jerusalem til Galilea, stanset han ved en brønn i Samaria og samtalte med en kvinne. Siden hun akkurat holdt på å hente opp vann, brukte Jesus vannet som et bilde på det nye livet, frelsen. Han sier: «Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» (Joh 4,14). Dette er det som skjer i den nye fødselen. Jesus plasserer selve kilden, overflodet av liv, i oss. Vi er blitt født av Ånden. Å bli født av Ånden, er å bli frelst, å bli født på ny, og vi blir et tempel for Den Hellige Ånd. Alle kristne har fått ta imot Den Hellige Ånd og bærer det guddommelige livet i seg hele tiden. Ved en senere anledning i Jesu liv står Jesus i Templet og underviser om det som kom mer til å skje på pinsedagen. Han sier: «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» (Joh 7,37-38).

Her er det ikke lenger snakk om at livet skal fødes i oss, men at den kilden som allerede er i oss, skal frigjøres og fritt få strømme fram fra vårt indre. Å bli fylt av Den Hellige Ånd, utrustet med kraft, skjer når denne kilden av liv i vårt indre blir forløst og frigjort og kan strømme fram med ny kraft, glede og kjærlighet. Når jeg på denne måten overgir meg helt i Guds hender, er det Guds egen kraft som får ta over i mitt liv. Dette er å bli fylt av Ånden (døpt med Den Hellige Ånd).

Den gamle kirkefaderen Augustin (300-tallet etter Kristus) forklarte det med at jeg får Kristi Ånd når jeg blir frelst, men når jeg blir åndsdøpt, er det Den Hellige Ånd som får meg.


Fylt av kraft
På samme måte som Jesus var opptatt av at hans disipler skulle bli døpt med Den Hellige Ånd (Apg 1,5), så oppfordrer Bibelen oss i dag til å la oss fylle av Ånden. Ef 5,18: «Bli fylt av Ånden!»

Det er mulig, og etter Guds vilje, at alle skal bli født av Den Hellige Ånd og at alle skal bli fylt av Den Hellige Ånd. Gud vil at vi skal være bærere av hans liv og at vi skal la hans kraft forløses i våre liv. Gud vil at vi skal oppleve både påskens og pinsens under.

Hva har Gud lovet?
Gud har lovet at alle mennesker skal få en mulighet til å bli fylt av Ånden.

- «Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker» (Apg 2,17). Gud vil gi dette til hver og en som oppriktig ber ham om det.

- «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»? (Luk 11,13).

Hvordan kan jeg ta imot det?
Guds løfte om å bli fylt med Den Hellige Ånd tar man imot på samme måte som løftet om frelsen - gjennom å ta et skritt i tro. Gud vil gi Den Hellige Ånd til den som ber (Luk 11,13). Dersom det er ditt hjertes lengsel at Gud skal fylle deg med sin Ånd og du vil overlate deg til ham, så be Gud om det! Da kommer Gud til å gjøre det. Om du tror at Guds løfte er sant, må du siden takke Gud for at han har fylt deg med Den Hellige Ånd. På samme måte som med frelsen, er dette ikke først og fremst en følelsesopplevelse. Det er en åndelig virkelighet.

- Man blir ikke frelst fordi man føler seg frelst - man blir det fordi Gud lover det.

- Man blir ikke fylt med Den Hellige Ånd fordi man føler det slik - man blir det fordi Gud lover det.

Major Chick Yuill har i sin bok «Vi behøver helgon» (FA Press forlag) formulert hvordan man tar imot Guds gave på følgende måte: «Du behøver bare falle ned på dine knær og be om den, og siden reise deg og tro at du har fått den, og gå ut og leve som om du har tatt imot den bare for å oppdage at den virkelig tilhører deg.»

«Den som tørster, la ham komme til meg og drikke!» sier Jesus i Joh 7,37. Er du tørst? Har du en lengsel etter å overgi deg til Gud? Lengter du etter at Guds kraft skal få fylle deg helt og fullt? Da kan du be Gud om det og gjøre denne bekjennelsen til din egen:

Bekjennelsen
«Jeg har tatt imot tilgivelse og rensning, og lar nå Jesus ,fylle meg med Den Hellige Ånds kraft. Jeg vil la Jesus være Herre i mitt liv, slik at det er hans kraft som «gjør meg sterk», ikke min egen.»

Steg 5: Tilgivelse. Har du opplevd kraften å bli tilgitt?

- Fra Perleportalen.no -

Ordet «synd» i Bibelen er oversatt fra et gresk ord som egentlig betyr «å bomme på målet». Synd er altså ganske enkelt å ta feil av målet med livet.

Hva er det da som er målet?

Målet med livet er fremfor alt å leve i harmoni med Gud. Den første artikkelen i denne serien handlet nettopp om dette: Å finne hvile for den lengselen som bor i hvert menneske.

Men målet er også å leve i harmoni med andre mennesker, med resten av skapelsen og i harmoni med seg selv. Å ikke tro på Jesus beskrives også som synd i Bibelen (Joh 16,9). Det er naturlig, for tror vi ikke på ham, kan vi jo heller ikke leve i harmoni med ham. Alt vi gjør i livet som forstyrrer denne harmonien med Gud, er altså synd. Det kan være «store» ting som alle mennesker kan se, og det kan være «små» ting som ingen andre enn vi selv merker.

Det er ikke bare noen få mennesker som synder, alle mennesker synder. I Romerbrevet 3, 23-25 står det:«For alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig frem for at han ved sitt eget blod skulle være et soneoffer for dem som tror.»

Positivt med dårlig samvittighet
Synd får mange konsekvenser. Den forstyrrer mitt forhold til Gud. Den innvirker også veldig ofte på mitt forhold til andre mennesker ved at jeg skader dem gjennom min synd. Den påvirker også meg selv gjennom at jeg får dårlig samvittighet, kjenner skyld og fordømmelse som et resultat av min synd. Denne skyld og følelse av fordømmelse kan være så sterk at den legger en demper på hele livet mitt. Den dårlige samvittigheten, skylden og fordømmelsen er ikke bare noe negativt. Det er et signal til meg selv om at noe burde gjøres. Og det finnes botemiddel!

I sitatet fra Romerbrevet presenterer Gud sitt botemiddel: Gud lot Jesu blod bli et soneoffer for dem som tror. Løgnene og utfluktene kan nok lindre litt på følelsen av skyld og fordømmelse - men bare forbigående. Men gjennom å gi sitt blod for vår skyld, tar Jesus på seg straffen for vår synd. Jesu blod lindrer ikke bare skylden, men fjerner den fullstendig!

Tilgivelse helbreder menneskesinnet
Tenk deg at noen du er glad i, kommer i vanskeligheter og ikke klarer å betale sin gjeld. Hvis det er en person du elsker veldig høyt, kan det hende du går og betaler skylden for ham eller henne.
Men selv etter at du har betalt skylden, kan du sitte igjen med en følelse av skuffelse over at din gode venn kunne gjøre noe sånt mot seg selv og mot deg. Og selv om skylden er betalt, henger irritasjonen og skuffelsen igjen. Slik er det ikke med Gud. Han tar ikke bare bort skylden. Han tilgir oss ! Det er en enorm, frigjørende kraft i tilgivelsen: Tilgivelse har kraft til å gjenopprette forhold mellom mennesker. Tilgivelse har kraft til å helbrede menneskesinnet hos en person som går og bærer på skyld og nederlag. De fleste mennesker har sikkert opplevd tilgivelsens kraft noen ganger. Når man lever i et uoppklart forhold til noen over lengre tid, kan man bli aldeles lammet og ikke finne glede i noen ting. Og så - en dag - rekker en av partene ut hånden til forsoning og tilgivelse. Lyset bryter igjennom, vi blir på nytt hele mennesker og kan begynne å leve igjen.

Tilgivelse er mer enn en følelse
I første Johannes brev 1, 7-9 kan vi lese: «Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» Disse versene sammenfatter innholdet i det femte skrittet på troens vei: Vandre i Iyset.
- Ubegrenset fellesskap, sannhet. I lyset kan man ikke gjemme noe. Botemidlet - Jesu offerdød for vår skyld. Jesu blod.
- Effekten av løgner og utflukter. Selvbedrageri, vi bedrar andre. Resultatet av å bekjenne vår synd - Gud renser oss - tar bort vår skyld - Gud tilgir - gjenoppretter fellesskapet, vi kommer inn i lyset.
Når vi på denne måten åpenbarer og bekjenner vår synd, renser Gud oss og tilgir oss alle syndene. Det er ikke sikkert du får en følelse av å være tilgitt, men Gud har lovet noe mye mer enn bare en følelse av å være tilgitt: Han har lovet virkelig tilgivelse! Ta imot den! La renselsen og tilgivelsen synke ned dypt inni deg selv ! Kanskje du nå vil gå igjennom en selvransakelse og ta imot tilgivelsen.
Du kan begynne å ta steget gjennom å gjøre denne bekjennelsen til din egen:

Bekjennelse
«Jeg bekjenner min synd innfor Gud, og tar imot en fullstendig renselse og tilgivelse.»