Steg 6: Kraft. Trenger du kraft?

 Da Jesus skulle forlate disiplene sine og gå til sin far i himmelen, sa han til dem: «Jeg sender over dere det som min far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.» (Luk 24,49).

Jesus var klar over at disiplene hans trengte en spesiell utrustning med kraft for å kunne stå imot fristelser, leve et rikt kristenliv og for å kunne leve i tjeneste for Gud og være til hjelp for andre mennesker.

I Bibelen finner vi flere ulike uttrykksmåter for å beskrive denne utrustningen.
«... dere skal om få dager døpes i Den Hellige And.» (Jesus i Apg 1,5)
«Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere...» (Jesus i Apg 1,83.)
«Alle ble fylt av Den Hellige Ånd» (Apg 2,4, om hendelsen på pinsedagen).

Tømmes og fylles
Å bli utrustet med kraft, bli fylt av Den Hellige Ånd, innebærer både å tømmes for noe og bli fylt av noe. Både å bli kvitt noe og å få noe.

- Det innebærer et rensende bad. Å be om rensning og tilgivelse for all synd og urenhet.

- Det innebærer å bli befridd fra min selvsentrering og la Jesus være sentrum.

- Det innebærer å gi fra seg hat, bitterhet og misunnelse mot andre mennesker og la seg fylle av Guds kjærlighet til dem og omsorg for dem.

- Det innebærer å slutte å være avhengig av min egen kraft og utholdenhet og bli fylt av Guds kraft gjennom Den Hellige Ånd.

Født av Ånden og fylt av Ånden
En gang da Jesus var på vandring fra Jerusalem til Galilea, stanset han ved en brønn i Samaria og samtalte med en kvinne. Siden hun akkurat holdt på å hente opp vann, brukte Jesus vannet som et bilde på det nye livet, frelsen. Han sier: «Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» (Joh 4,14).

Dette er det som skjer i den nye fødselen. Jesus plasserer selve kilden, overflodet av liv, i oss. Vi er blitt født av Ånden. Å bli født av Ånden, er å bli frelst, å bli født på ny, og vi blir et tempel for Den Hellige Ånd. Alle kristne har fått ta imot Den Hellige Ånd og bærer det guddommelige livet i seg hele tiden.

Ved en senere anledning i Jesu liv står Jesus i Templet og underviser om det som kom mer til å skje på pinsedagen. Han sier: «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» (Joh 7,37-38).

Her er det ikke lenger snakk om at livet skal fødes i oss, men at den kilden som allerede er i oss, skal frigjøres og fritt få strømme fram fra vårt indre.

Å bli fylt av Den Hellige Ånd, utrustet med kraft, skjer når denne kilden av liv i vårt indre blir forløst og frigjort og kan strømme fram med ny kraft, glede og kjærlighet. Når jeg på denne måten overgir meg helt i Guds hender, er det Guds egen kraft som får ta over i mitt liv. Dette er å bli fylt av Ånden (døpt med Den Hellige Ånd).

Den gamle kirkefaderen Augustin (300-tallet etter Kristus) forklarte det med at jeg får Kristi Ånd når jeg blir frelst, men når jeg blir åndsdøpt, er det Den Hellige Ånd som får meg.

Fylt av kraft
På samme måte som Jesus var opptatt av at hans disipler skulle bli døpt med Den Hellige Ånd (Apg 1,5), så oppfordrer Bibelen oss i dag til å la oss fylle av Ånden. Ef 5,18: «Bli fylt av Ånden!»

Det er mulig, og etter Guds vilje, at alle skal bli født av Den Hellige Ånd og at alle skal bli fylt av Den Hellige Ånd. Gud vil at vi skal være bærere av hans liv og at vi skal la hans kraft forløses i våre liv. Gud vil at vi skal oppleve både påskens og pinsens under.

Hva har Gud lovet?
Gud har lovet at alle mennesker skal få en mulighet til å bli fylt av Ånden.
- «Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker» (Apg 2,17).

Gud vil gi dette til hver og en som oppriktig ber ham om det.
- «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!» (Luk 11,13).

Hvordan kan jeg ta imot det?
Guds løfte om å bli fylt med Den Hellige Ånd tar man imot på samme måte som løftet om frelsen - gjennom å ta et skritt i tro. Gud vil gi Den Hellige Ånd til den som ber (Luk 11,13). Dersom det er ditt hjertes lengsel at Gud skal fylle deg med sin Ånd og du vil overlate deg til ham, så be Gud om det! Da kommer Gud til å gjøre det. Om du tror at Guds løfte er sant, må du siden takke Gud for at han har fylt deg med Den Hellige Ånd. På samme måte som med frelsen, er dette ikke først og fremst en følelsesopplevelse. Det er en åndelig virkelighet.

- Man blir ikke frelst fordi man føler seg frelst - man blir det fordi Gud lover det.

- Man blir ikke fylt med Den Hellige Ånd fordi man føler det slik - man blir det fordi Gud lover det.

Major Chick Yuill har i sin bok «Vi behøver helgon» (FA Press forlag) formulert hvordan man tar imot Guds gave på følgende måte: «Du behøver bare falle ned på dine knær og be om den, og siden reise deg og tro at du har fått den, og gå ut og leve som om du har tatt imot den bare for å oppdage at den virkelig tilhører deg.»

«Den som tørster, la ham komme til meg og drikke!» sier Jesus i Joh 7,37. Er du tørst? Har du en lengsel etter å overgi deg til Gud? Lengter du etter at Guds kraft skal få fylle deg helt og fullt? Da kan du be Gud om det og gjøre denne bekjennelsen til din egen:

Bekjennelsen
«Jeg har tatt imot tilgivelse og rensning, og lar nå Jesus ,fylle meg med Den Hellige Ånds kraft. Jeg vil la Jesus være Herre i mitt liv, slik at det er hans kraft som «gjør meg sterk», ikke min egen.»

Steg 5: Tilgivelse. Har du opplevd kraften å bli tilgitt?

Ordet «synd» i Bibelen er oversatt fra et gresk ord som egentlig betyr «å bomme på målet». Synd er altså ganske enkelt å ta feil av målet med livet.

Hva er det da som er målet?
Målet med livet er fremfor alt å leve i harmoni med Gud. Den første artikkelen i denne serien handlet nettopp om dette: Å finne hvile for den lengselen som bor i hvert menneske.

Men målet er også å leve i harmoni med andre mennesker, med resten av skapelsen og i harmoni med seg selv. Å ikke tro på Jesus beskrives også som synd i Bibelen (Joh 16,9). Det er naturlig, for tror vi ikke på ham, kan vi jo heller ikke leve i harmoni med ham. Alt vi gjør i livet som forstyrrer denne harmonien med Gud, er altså synd. Det kan være «store» ting som alle mennesker kan se, og det kan være «små» ting som ingen andre enn vi selv merker.

Det er ikke bare noen få mennesker som synder, alle mennesker synder. I Romerbrevet 3, 23-25 står det:«For alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig frem for at han ved sitt eget blod skulle være et soneoffer for dem som tror.»

Positivt med dårlig samvittighet
Synd får mange konsekvenser. Den forstyrrer mitt forhold til Gud. Den innvirker også veldig ofte på mitt forhold til andre mennesker ved at jeg skader dem gjennom min synd. Den påvirker også meg selv gjennom at jeg får dårlig samvittighet, kjenner skyld og fordømmelse som et resultat av min synd. Denne skyld og følelse av fordømmelse kan være så sterk at den legger en demper på hele livet mitt. Den dårlige samvittigheten, skylden og fordømmelsen er ikke bare noe negativt. Det er et signal til meg selv om at noe burde gjøres. Og det finnes botemiddel!

I sitatet fra Romerbrevet presenterer Gud sitt botemiddel: Gud lot Jesu blod bli et soneoffer for dem som tror. Løgnene og utfluktene kan nok lindre litt på følelsen av skyld og fordømmelse - men bare forbigående. Men gjennom å gi sitt blod for vår skyld, tar Jesus på seg straffen for vår synd. Jesu blod lindrer ikke bare skylden, men fjerner den fullstendig!

Tilgivelse helbreder menneskesinnet
Tenk deg at noen du er glad i, kommer i vanskeligheter og ikke klarer å betale sin gjeld. Hvis det er en person du elsker veldig høyt, kan det hende du går og betaler skylden for ham eller henne.

Men selv etter at du har betalt skylden, kan du sitte igjen med en følelse av skuffelse over at din gode venn kunne gjøre noe sånt mot seg selv og mot deg. Og selv om skylden er betalt, henger irritasjonen og skuffelsen igjen. Slik er det ikke med Gud. Han tar ikke bare bort skylden. Han tilgir oss ! Det er en enorm, frigjørende kraft i tilgivelsen: Tilgivelse har kraft til å gjenopprette forhold mellom mennesker. Tilgivelse har kraft til å helbrede menneskesinnet hos en person som går og bærer på skyld og nederlag. De fleste mennesker har sikkert opplevd tilgivelsens kraft noen ganger. Når man lever i et uoppklart forhold til noen over lengre tid, kan man bli aldeles lammet og ikke finne glede i noen ting. Og så - en dag - rekker en av partene ut hånden til forsoning og tilgivelse. Lyset bryter igjennom, vi blir på nytt hele mennesker og kan begynne å leve igjen.

Tilgivelse er mer enn en følelse
I første Johannes brev 1, 7-9 kan vi lese: «Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» Disse versene sammenfatter innholdet i det femte skrittet på troens vei: Vandre i Iyset.

- Ubegrenset fellesskap, sannhet. I lyset kan man ikke gjemme noe. Botemidlet - Jesu offerdød for vår skyld. Jesu blod.

- Effekten av løgner og utflukter. Selvbedrageri, vi bedrar andre. Resultatet av å bekjenne vår synd - Gud renser oss - tar bort vår skyld - Gud tilgir - gjenoppretter fellesskapet, vi kommer inn i lyset.

Når vi på denne måten åpenbarer og bekjenner vår synd, renser Gud oss og tilgir oss alle syndene. Det er ikke sikkert du får en følelse av å være tilgitt, men Gud har lovet noe mye mer enn bare en følelse av å være tilgitt: Han har lovet virkelig tilgivelse! Ta imot den! La renselsen og tilgivelsen synke ned dypt inni deg selv ! Kanskje du nå vil gå igjennom en selvransakelse og ta imot tilgivelsen.

Du kan begynne å ta steget gjennom å gjøre denne bekjennelsen til din egen:

Bekjennelse:
«Jeg bekjenner min synd innfor Gud, og tar imot en fullstendig renselse og tilgivelse.»

Steg 4: Selvinnsikt. Hva bygger du livet ditt på?

Når man bygger et hus er det viktig at grunnmuren er solid. Om ikke den er tilstrekkelig stabil, hjelper det ikke hvor fint resten av huset er. Grunnmuren skal ikke bare være stødig nok til å bære huset, men den må også være riktig laget, slik at den står imot fuktighet. Ellers kommer huset til å ødelegges av mugg - og fuktskader.

Om det er så viktig med grunnmuren når man skal bygge hus, er det ikke mindre viktig hvordan grunnmuren ser ut når jeg skal bygge mitt liv. Denne serien handler om hvordan man bygger sitt liv. For å kunne fortsette byggverket, må vi først undersøke om grunnmuren vi har lagt, tåler å bli bygd på. Dersom du har tatt de tre første skrittene i denne serien, så er du nå en kristen. Du har fått ta imot en person i livet ditt som er større og sterkere enn du selv, og som aldri kommer til å svikte deg: Jesus. Men til en god grunnmur hører også med å ha et realistisk bilde av seg selv. Det finnes mange mennesker som har bygd sitt liv på en løgn, på utflukter eller på usunne forhold til andre mennesker.

Løgn
Når man bygger sitt liv på en løgn, må man snart følge opp løgnen med nye løgner for å skjule den første. Til slutt blir hele livet et nettverk av løgner, og vi blir mer og mer fylt av uro for at noen skal avsløre våre løgner.
Det kan bare slutte på en måte. Før eller senere faller hele huset sammen.

Utflukter
Å bygge sitt liv på utflukter kan kanskje føles mer behagelig enn å bygge livet på løgner. For om vi gjentar våre utflukter ofte nok, kan vi lett begynne å tro at det er sannheten. Selv om det kan være behagelig å komme med utflukter, som for eksempel: «Det var ikke min feil...», «Det er på grunn av den eller den...» eller «Det kan ikke jeg noe for...», så er alle disse utfluktene et hinder for at jeg kan begynne å bygge mitt liv på sannheten.

Usunne forhold
Det er kanskje mennesker i mitt liv som jeg synes har skadet meg, og som er årsaken til min situasjon i dag. Det føles ofte vanskelig å tilgi et slikt menneske. Det finnes kanskje også andre mennesker som jeg burde gå til og be om tilgivelse.

Uoppgjorte forhold kan være som en gift i menneskets liv. Det kan fortære et menneske innenfra.
Ikke å tilgi et annet menneske kan gjøre meg så bitter at hele min personlighet forandres. Jeg kan til og med få psykiske og fysiske sykdommer på grunn av uoppgjorte forhold.

Det er viktig å rense ut all gammel bitterhet og nag når man skal begynne på et nytt liv, slik at man ikke blir sittende fast i det gamle livsmønsteret.

Sannheten holder. «Sannheten skal gjøre dere fri» (Joh 8,32).
Den eneste grunnmuren som er sterk nok til å bygge et liv på, er sannheten.

Av og til kan man kanskje oppleve sannheten om seg selv som en trussel. Det kommer av at det finnes ting i mitt liv som ikke tåler dagens lys og som ikke burde være der.

Men sannheten fungerer vanligvis som en befrielse. Selv om sannheten er negativ, kan det likevel være en befrielse at den kommer fram. Da behøver jeg ikke lenger være redd for å bli avslørt. Da har jeg bygd mitt liv på det som er ekte, det som er sant.

Våg å se deg i speilet!
For å kunne bygge videre på sin personlighet, er det viktig at man starter med et sant bilde av seg selv.
Man må våge å være ærlig mot seg selv og se seg selv slik man virkelig er.
En del mennesker har et svært dårlig selvbilde av seg selv. De finner bare feil i alt de gjør og alt de er. Når man befinner seg i en slik situasjon, skjer det lett at man går og bærer på en skyld som føles mye større enn det er grunn til i virkelighet. Andre mennesker har en altfor positiv oppfatning om seg selv. De har vanskelig for å finne noen feil overhodet i sitt liv og i sin personlighet. Alt de gjør er riktig, og dersom det finnes en feil, så er det alltid på grunn av andre.

Videre finnes det også mennesker som pendler mellom disse ståstedene. Det ene øyeblikket er de størst og best i verden, og i neste øyeblikk er de ikke verd noe som helst.

Sannheten om meg selv
Det finnes noe fint i hvert eneste menneske. Også i meg. Det finnes noe som er sant og ekte i min personlighet som Gud har skapt i sitt bilde.

Jeg må våge å gjøre noe med det som ikke burde finnes i mitt liv, for at det som er fint, kan komme fram.

Det er først når jeg våger å se sannheten og slippe fram det som er ekte og sant, at jeg kan få balanse og hvile i mitt indre. Da behøver jeg ikke lenger være redd for å bli avslørt, for da finnes det ikke lenger noe å avsløre.

Personlig selvransakelse
Det fjerde skrittet markerer, akkurat som de andre skrittene, begynnelsen på en ny livsstil. Det innebærer at du i dag skal begynne å vurdere deg selv realistisk.

Denne selvransakelsen vil hjelpe deg til å bli kjent med deg selv, og til å se de tingene i ditt liv som kan være til hinder for din videre utvikling:

- Få fram i lyset det som har såret og skadet deg, slik at du kan ta imot helbredelse i ditt indre.

- Kunne tilgi de personene som har skadet deg, slik at du selv kan bli fri.

- Kjenne igjen og avsløre tanker og reaksjoner som er til skade for deg selv og andre, slik at du kan være på vakt.

Det er viktig at du er ærlig mot deg selv. Våg å åpne ditt indre for deg selv og for Gud.

Søk sannheten. Du har gode og dårlige sider. Slik er det her i livet. Våg å se på dem.

Se også på det som har vært riktig og uriktig (syndig) i livet ditt.

Be Den Hellige Ånd om å vise deg det du behøver å se i ditt liv, og åpne ditt indre for ham.

Les Galaterbrevet 5, 19-21 om vår onde natur. Stans ved hvert enkelt ord i oppregningen.

Denne bekjennelsen kan du gjøre til din egen:

"Jeg vil la Den Hellige Ånd opplyse mitt indre, slik at jeg kan bli kjent med meg selv og se hva som har skadet meg. På den måten kan jeg ta imot helbredelse og befrielse og få kraft til å møt framtiden på en bedre måte."

Steg 3: Overgivelse. Tør jeg ta steget?

Vi er kommet til den tredje artikkelen i serien om skritt på troens vei. Det første skrittet vi pekte på, var å innse vår maktesløshet og våge å slippe fram lengselen som bor i oss. Det andre skrittet var å snu lengselen i en bestemt retning - mot Gud. Men verken det første eller andre skrittet kan hjelpe oss videre dersom vi ikke også vil overgi oss til Jesus.
Steget

Å overgi seg til andre kan være en skremmende tanke. Å overgi seg til noen innebærer at man åpner sitt liv for den personen. Det er mulig at du er såret på dette punktet. Kanskje du har åpnet livet ditt for noen som senere har skuffet deg og utnyttet deg.

Men det er likevel viktig at du våger å ta dette skrittet for å komme videre i livet.

Å overgi seg til Jesus, betyr at du gir deg, kapitulerer for Jesus. Men det betyr ikke bare at du gir opp noe. Når du åpner ditt liv for Jesus og gir ditt liv til ham, gir han også sitt liv til deg. Guds ånd flytter inn i deg. Det er det som kalles å bli født på ny, frelst.

Kraften i Guds løfte blir forløst
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Da Jesus døde på korset, gjorde han det mulig for alle mennesker å ta imot frelsen.

Men til tross for at Gud vil det og har gjort det mulig, hjelper det meg ikke det minste før jeg gjør det til mitt. Kraften i Guds løfte blir ikke forløst for meg, før jeg handler som om det er sant for meg.

Bibelen er full av fortellinger om situasjoner der Gud har forberedt en befrielse eller velsignelse og ber folket å gå inn i den nye virkeligheten. Men menneskene nøler og går glipp av det som Jesus tilbyr. Ikke før man tar et skritt og går inn i det Gud lover, blir kraften i Guds løfte frigjort, og befrielsen/velsignelsen er et faktum.

Du må selv åpne deg og ta imot det som Gud har lovet for at det skal bli virkelighet for deg. Det kan finnes mange innvendinger i deg mot å overgi deg til Gud. Det er kanskje mange ting du synes du ikke forstår. Men man kan aldri forstå seg inn i Guds rike. Forståelsen er noe som ofte kommer senere.

Hva har Gud lovet?
Gud har lovet at denne nye fødselen, frelsen, er for alle som vil ta imot den. Både for dem som ser ut til å lykkes bra, og for dem som mislykkes gang på gang, og kanskje føler at de ikke er verdige til å ta imot frelsen.

Guds ord sier: «Alle som tok imot ham, dem gav ham rett til å bli Guds barn.» (Joh 1,12)
«Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» (Apgj. 2,21)

Hvordan ta imot det?
Når man har bestemt seg for å ta imot Jesus i sitt liv og overlate seg til ham, kan det hende at man ikke riktig vet hva man skal gjøre for å ta dette skrittet.

I Romerbrevet 10,9 får vi en «bruksanvisning» for å ta skrittet:
«For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.»

Det er altså noe man må tro i sitt indre og noe man må bekjenne med sin munn. En indre og en ytre bekjennelse.

- Hvordan kan man vite at man har tilstrekkelig med tro i sitt hjerte til å bli frelst?
- Når man har en indre vilje til å bli frelst, er hjertets tro moden til å ta skrittet.
- Hva er det man skal tro?
- At Gud har oppreist Jesus fra de døde. Det vil si at Jesus er levende i dag.
- Hva er det man skal bekjenne?
- At Jesus er Herre. Det vil si at det er han som har makten og bestemmer i ditt liv.

Dersom du tror at Jesus lever, og dersom du bekjenner ham som Herre, er du frelst i følge dette verset.

Du kan også uttrykke din bekjennelse på denne måten, og hvis du gjør den til din egen, kan du også bli et Guds barn!

Bekjennelse:
Jeg overgir meg selv bevisst til Jesus Kristus . Jeg bekjenner Jesus som Herre og tror at Gud har oppreist ham fra de døde. Jeg takker Gud for at han har frelst meg.