En dynamisk kombinasjon

Fra Jostein Nielsens blogg: 

I beretningen som følger rett etter Jesu himmelfart, er det to ting jeg merker meg. Kombinasjonen av dem er viktig når de knyttes til oppfyllelsen av løftet om Den hellige ånd: 

Da vendte de tilbake til Jerusalem… Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til.
Apg 1:13-14

At de vendte tilbake til Jerusalem er en lydighetshandling i forhold til Jesu klare pålegg om ikke å forlate Jerusalem. Det er ikke sikkert de trodde på det som skulle skje, men de trodde på ham som ga befalingen. Derfor blir lydigheten også et uttrykk for tro. Jeg har berørt denne tematikken mange ganger, og her ser jeg det tydelig igjen. Det er ikke sikkert at de hadde forstått en brøkdel av hva løftet innebar. De hadde helt sikkert ikke peiling på hvilke konsekvenser det skulle komme til å få. Dersom det hadde vært et krav å tro alt dette, ville nok apostlene blitt på oljeberget og under Peters ledelse bygget ”hytter” eller venteværelser med takvinduer hvor de kunne fortsatt å se opp mot himmelen. Men det første skrittet i lydighet var å forflytte seg tilbake til Jerusalem. Den enkle lydighetshandlingen er også en troshandling.
 
Det neste er at de dro dit de pleide å holde til. Hvis ikke Den hellige ånd sier noe annet, er dette en god regel og vane. Ofte tror vi at vi må dra til spesielle steder, stevner eller konferanser for å oppleve Den hellige ånd. Jeg tror det er en ”bedragerisk ide”. Hvis vi ikke har forventninger til at det kan skje noe der vi pleier å holde til blir vi fattige i vårt kristenliv. Det kan være godt å komme sammen til en konferanse eller kongress, men det må aldri bli det viktigste for vårt åndelige liv. En gang i mellom er det hyggelig og godt å gå ut å spise på en god restaurant, men jeg er så takknemlig for den gode maten jeg daglig kan spise hjemme. Jeg tror det var godt for gjengen fra Oljeberget å komme ”hjem”.

Dagens ’manna’:

Den dynamiske* kombinasjonen lydighet og gode vaner er dynamitt* i Guds rike

________________
Refleksjonen er en del av en reise gjennom Apostelgjerningene med fokus på samspillet mellom Den hellige ånd og de første kristne.

* Dynamisk og dynamitt kommer fra dynamis som er det greske ordet for kraft. 

 

Josteins blogg finner du HER.

Jeg ser et håp for Europa

Fra Bjørn O. Hansens blogg:

Noe av det som har gitt meg fornyet håp for fremtiden for Europa er noen bønne-initiativ den siste tiden. Vi snakker ikke om et stort antall mennesker involvert, men Bibelen har lært meg at vi ikke skal forakte den ringe begynnelsens dag. I dette lille ser jeg noe større og i Guds perspektiv er dette noe stort. Det som virkelig holder i lengden begynner alltid i det små.

Nylig tilbrakte tre unge kvinner - den ene fra Den tsjekkiske republikk, den andre fra Sveits og den tredje fra Tyskland - flere uker i Sumy i det nordøstlige Ukraina. De delte kår med lokale kristne og ba sammen med dem. Senere i år - faktisk allerede i mai - vil to team med ungdommer leve i små, provinsielle kommuniteter i Bruges i Belgia i en kommunitet ikke ulikt L'Arche, en annen i Birmensdorf i Østerrike. Begge teamene er invitert av en økumenisk gruppe, og initiativet er tatt i den økumeniske kommuniteten i Taize.

Og det er her selve håpet ligger: kristne som kommer sammen på tvers av skillelinjene for å be sammen.

Les mer HER.

Så blir de stående disse tre…

Fra Jostein Nielsens blogg:

Det er litt av en finale, finalen på kjærlighetskapittelet. Det er også finalen på determinativene der overskriften inneholder både pekeordet «disse» og mengdeordet «tre». Ettersom disse bestemmeordene er den siste ordklassen, er det også finalen på to måneder smakebiter på «Troens grammatikk». Dermed vet du litt om det som forhåpentlig blir til ei bok i løpet av året.

Men tilbake til «de tre». Paulus skriver:

Så blir de stående, 'disse tre': tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
1 Kor 13:13

Og hva kjærlighet er, er blitt åpenbart av disse tre som blir stående:
Fader, Sønn og Hellig ånd. Den eneste sanne Gud som alltid er.
Så blir de stående «alle disse» som er i Ham, for da den eldste spurte Johannes:

«'Disse' som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?»
Åp 7:13

Johannes ble svar skyldig, og den eldste måtte forklare:

«Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de for Guds trone…»
Åp 7:14b

Dette er evangeliet i et nøtteskall. Dette er målet for troens grammatikk: Vissheten om å være blant "disse" som blir stående. Da er jeg også omringet av troen, håpet og kjærligheten.

Dagens ‘manna’:

Å være blant "disse" som blir stående

----------------------------------------------
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

 

Jostens blogg finner du HER.

Norske prester: Derfor vil vi ikke vie homofile

- VG -

"Folkeopinionen er sterk, og homofile som ønsker denne tjenesten fra kirken har selvsagt rett til å stå frem med sitt syn. Jeg håper det samtidig vil være plass til å kunne stå for kirkens klassiske oppfatning om at ekteskapet skal være mellom mann og kvinne, sier Håland til VG.

   Mandag denne uken vedtok Kirkerådet at også homofile skal få gifte seg i kirken. Det etter en årelang krangel om temaet.

   Vedtaket åpner imidlertid for at prester får muligheten til å reservere seg mot å vie homofile.
   Kort tid etter at vedtaket ble kjent valgte prest Dag Øivind Østereng å si opp jobben og melde seg ut av Den norske kirke. Samtidig varslet hans kollega, prost Kjell Børge Tjemsland, at han vil benytte seg av reservasjonsretten."

Les mer HER.

Et hus med mange rom

- Fra Kristelig Pressekontor -


Av Nils-Petter Enstad, Frelsesarmeen
Fjerde søndag i påsketiden, 17. april 2016
Prekentekst: Johannes 14, 1-11

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.  Og dit jeg går, vet dere veien.»
   Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»
   Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.

Det er en barndomsopplevelse som sitter i hukommelsen: Vi hadde flyttet fra ett rom og kjøkken i Vika til fem rom og kjøkken på Frogner. Med ganger, bad og kjøkken var det i alt 12 rom i den store, men nedslitte leiligheten; god plass til en familie på fem. Jeg vokste opp i et hjem med mange rom!
Dagens tekst har stoff i seg til mange prekener. De mange rom er nevnt.

Jesu ord om at han er veien, sannheten og livet har inspirert både til bøker, taler og sanger. Det samme gjelder ordene om at den som har sett Jesus, har også sett hans og vår Far i himmelen.
Her skal vi nøye oss med rommene.

Jeg leser det som en tekst om mangfoldet i Guds rike.
Jeg leser det som et vitnesbyrd om at det er plass til alle i Guds rike – «i min Fars hus». Men for å finne veien dit, må man slå følge med han som sier han er veien dit. Det er Jesus selv.
Jeg tror det er mange veier til «Fars hus» i den forstand at noen av oss vokste opp med troen på Jesus, mens andre har møtt ham på forskjellige stadier i livet. Men veien heter Jesus, enten man slår inn på den fra en sidevei, et veikryss eller tenker at han har vært veien hele tiden.
I engelske oversettelser er det ikke bare mange rom i Fars hus, men «mansions». Da snakker vi hus. Noen norske oversettelser bruker ordet «boliger» i stedet for rom. Jesus sa dette i en kultur der «fars hus» rommet hele storfamilien, og hvor huset ble utvidet etter hvert som svigerbarn og barnebarn kom til. Her er også en nøkkel til å forstå denne teksten: Jesus snakker ikke om kjernefamilien, men om hele slekten.

Guds rike har alltid vært en mangfoldig hage. Dette mangfoldet er en berikelse. Hele skaperverket forteller om mangfold. Kirken er ikke noe unntak.

«'Problemet' er at Gud er en 'gentleman'!»

Fra Jostein Nielsens blogg

De siste par dagene har det handlet om den frie vilje, og jeg slipper ikke adjektivet "fri" helt enda.

I mitt liv er Gud tilstede som Den hellige ånd. Da jeg sa «ja» til Jesus, ble jeg født påny ved Den hellige ånd og han tok bolig i min ånd. Det innebar at jeg også var blitt et tempel (1) for Den hellige ånd.

I min ungdom var jeg opptatt av å få mer av Den hellige ånd. Det tok noen år før jeg oppdaget at den eneste måten det kunne skje på, er ved at jeg gir mer rom til Den hellige ånd i mitt liv. Det betyr at jeg ikke bare inviterer ham inn i «Det aller helligste» i templet – det vil si i min ånd, men i hele templet. Det skjer var at jeg tillater at han påvirker «det hellige» som er sjelslivet mitt. Der sitter også min egen frie vilje. Når jeg bruker overskriften «'Problemet' er at Gud er en 'gentleman'!» er det fordi Gud ikke går noen steder i livet mitt uten at jeg har invitert ham inn. Han velger å ikke gjøre det fordi han i sin kjærlighet respekterer min frihet til å velge å invitere ham inn.

Jeg tror at det er akkurat det Paulus mener når han skriver dette:

«…arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.»
Fil 2:12b-13

Å arbeide på sin egen frelse, handler ikke om at det Jesus gjorde på korset ikke er godt nok, men at det nye livet skal bli synlig i meg. Og Paulus gir en oppskrift på hvordan det kan skje. For ham er det å vise Gud ærefrykt og respekt ensbetydende med å slippe ham til i livet på en slik måte at han kan påvirke viljen min. Resultatet blir at jeg både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Og når det skjer, er det ikke en prestasjon, men, som jeg har nevnt mange ganger tidligere, en reaksjon på at han som er kjærlighet, har tatt bolig i livet mitt.

Selvfølgelig kan egenviljen fortsatt gjøre opprør, men den høyeste etiske standarden er gitt. Derfor er det  greit at Paulus litt seinere i brevet skriver:

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Fil 3:12

Dermed har Paulus også introdusert det neste adjektivet som jeg har valgt å fokusere på. Mer om det i morgen.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil slippe Gud til!

------------------------------
(1) Tempel er greit, men jeg foretrekker egentlig tanken om å være et «Tabernakel» for Den hellige ånd. Se: "Er jeg på telttur i verden?"
Dette innlegget er en del av serien "Troens grammatikk"

Prest slutter i protest etter kirkens ja til å vie homofile

- VG - 

"Dag Øivind Østereng (45) sier opp prestejobben og melder seg ut av Den norske kirke etter at kirken i går sa ja til å vie homofile.

   Det var avisen Dagen som først skrev at Østereng ikke orker mer etter ni års kirkekamp hvor han har stått på barrikadene for å få alternativt tilsyn med konservative prester.

– Det er med stor sorg og dype kvaler, og samtidig med den ro som overbevisning gir, at jeg må meddele at jeg i løpet av de nærmeste ukene vil levere inn min oppsigelse og etter oppsigelsestiden tre ut av tjenesten som prest i Den norske kirke og likedan ut av Den norske kirke, skriver Østereng på sin Facebook-side."

Les mer HER.

Likekjønnede ekteskap – langt mer alvorlig enn ulikt syn på dåp eller alkohol

- Øyvind Gaarder Andersen i Korsets Seier -

"Ulike slag av homoseksuelle relasjoner var utbredt i Romerriket på Paulus’ tid, også homofile ekteskap både blant kvinner og menn. Og Paulus kjente sin samtid godt.

   Den norske kirke bestemte på sitt kirkemøte den 11. april å lage en liturgi for likekjønnede ekteskap. Dermed godtas homofile ekteskap. Dette er en historisk beslutning som innebærer et klart brudd med hva Bibelen sier."

Å flytte til Israel for å UNNSLIPPE terror?

- Israel Today - 

"En jødisk mann fra Belgia sa i forrige uke etter bombeangrepet på en flyplass i Brussel at han planlegger å emigrere til Israel.

Walter Benjamin sto i kø for å sjekke inn til flyet som han skulle ta til Israel da en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften kun meter fra der hvor han sto. Benjamin skulle besøke sin datter som bor i Israel.

Benjamin var heldig - han mistet deler av sitt høyre ben i eksplosjonen. Minst 32 andre personer var ikke like heldige.

"Jeg kommer mest sannsynlig til å pakke sammen tingene mine, sette meg på et fly og begynne og lete etter en liten leilighet i Israel" fortalte Benjamin til Israels Channel 2 News da han fikk spørsmål om hva han hadde tenkt til gjøre etter at han hadde kommet seg etter skadene han fikk.
Idet islamistisk terrorisme sprer seg blir jødiske samfunn i Vesten stadig oftere et favorittmål for terrorister."

Et «men» som gir håp

Fra Jostein Nielsens blogg:

Det var tidlig på 70-tallet. Jesus-bevegelsen hadde kule pins som viste «One Way Jesus» og jeg gikk med slike merker og likte dem. Frelsesarmeen hadde et års-motto og lagde også en pin. Den var ikke fancy, men den viste igjen og den åpnet for mange samtaler. Jeg likte å gå med det enkle budskapet «- men Gud kan». Det gir håp for meg selv, og det gir håp for verden.

«Men» er en konjunksjon som også kalles sideordningsord eller bindeord. Det er en begrenset gruppe på kun fem ord, men de er viktige. Og akkurat det setningsleddet «men de er viktige» viser veldig tydelig hva «men» er. Vi bruker «men» når vi skal vise en motsetning. 

Bibelen begynner med en skapelsesberetning. Der tegnes det et dystert og ganske håpløst bilde. Men så kommer det et «men»: 

Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet.(1)
1 Mos 1:2

Motsetningen til øde, tomhet, mørke og havdyp(2), er Guds Ånd. Ånden står altså for skapelse, fylde, lys og liv. Det står ikke direkte, men troens grammatikk i form av en konjunksjon gjør det klart allerede i Bibelens 2. vers. I motsetning til kaos, er det godt at det finnes et «men»: Det førte til et fullkomment kosmos. Det varte dessverre ikke lenge før det ble kaos i kosmos på grunn av menneskets opprør mot Gud. Heldigvis sørget Gud for et nytt «men»:

«Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn…»
Gal 4:4

De onde kreftene ville også Guds Sønn til livs, men også det ble vendt til det gode. På Patmos vitner han for Johannes gjennom et syn:

Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.
Åp 1:18

Når Gud sier «men», er det viktig å lytte!(3)

Dagens ‘manna’:

- men Gud kan!

---------------------------------
(1) NB 1978/85 oversettelsen. 2011 bruker konjunksjonen «og». På hebraisk knyttes konjunksjonen til substantivet og jeg ser at det er vav som knyttes til ruwach (ånd) (רוּחַ), men jeg har minimalt med kjennskap til hebraisk og det holder ikke til å trekke en konklusjon. Men den greske oversettelsen av GT, septuaginta, bruker konjunksjonen kaí (καί) som ofte oversettes 'og', men den kan også oversettes med 'men', 'også' osv. – jeg foretrekker kontrasten som ligger i 'men' i skapelsesberetningen.
(2) NB I Bibelen symboliserer havdypet død – se f. eks. Åp 21:1
(3) NB Det er flere eksempler fra Bibelen hvor Gud lager en kontrast til oppmuntringer med et «men». Det kommer tydelig fram i brevene til de syv menighetene i Åpenbaringsboken: "Men dette har jeg imot deg" - Åp 2:4

Vil sette søkelys på forfølgelse av kristne

- Norge idag - 

"Billy Grahams sønn, som kommer til Norge sommeren 2017, vil i høst arrangere et internasjonalt toppmøte til forsvar for forfulgte kristne. The World Summit in Defense of Persecuted Christians vil bli avholdt i oktober i Moskva, skriver den britiskbaserte kristne publikasjonen Premier.

– Ingen kirke i moderne tid har opplevd så mye lidelse som den russiske, så derfor er Moskva et passende sted for dette sårt tiltrengte toppmøtet, sier Graham. The Billy Graham Evangelistic Association arrangerer toppmøtet i samarbeid med den russisk-ortodokse kirken."

Les mer HER.

Alt eg gjor’, det gjor’ eg samen med deg!*

Fra Jostein Nielsens blogg:

Denne linjen er fra refrenget til en sang som Sigvart Dagsland skrev til søsteren sin dagen etter at hennes ektemann gikk bort. På en fantastisk måte beskriver den det gode samvirket i et ekteskap. Ekteskapet er et godt bilde på forholdet mellom Gud og menneske. Derfor er det ikke så rart at Bibelen beskriver Jesus som brudgom og menigheten som brud.

I går nevnte jeg hvor viktig det er at oppdraget jeg har mottatt er noe jeg gjør «sammen med» Jesus. Tenk om jeg hver kveld kunne si til ham: 

*«Alt det jeg gjorde, gjorde jeg sammen med deg!». 

Det vil bety at det har vært samvirke mellom tro og liv. Dette temaet fra Jakobs brev dukker altså opp igjen, og i likhet med Paulus (2), bruker Jakob Abraham som eksempel på et menneske der tro og gjerning virket sammen:

Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt.
Jak 2:22

Jakob så at Abraham reagerte på Guds kall ved å handle, og for Jakob er det synonymt med tro. Det er interessant at det trosheltene fra Det gamle testamentet har felles og som de huskes for, er deres «samvirke» eller «samvandring» med Gud. Om Henok står det:

Henok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.
1 Mos 5:24

Det er stort sett alt vi vet om ham, men det var så pass viktig at han har fått sin plass på lista over troshelter i Hebreerbrevet. Der leser jeg:

I tro ble Henok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han vitnesbyrd om at han var til glede for Gud. Uten tro er det umulig å være til glede for Gud.
Hebr 11:5-6a

Verset understreker det som blir dagens manna og som setter overskriften for morgendagens blogg:

Dagens ‘manna:

Samvirke er tro som er til glede for Gud!

---------------------------
(1) Du kan høre Sigvart fortelle om sangen og Anneli Dreckers tolkning HER
(2) Se: Romerne 4 og Galaterne 3