Steg 2: Tro. Hvor mye må jeg tro?

Det første skrittet på troens vei handlet om å innrømme sin lengsel og sin maktesløshet. Når man våger å erkjenne at man ikke klarer seg på egen hånd, kan man kanskje føle seg tom og oppgitt. Hva skal jeg gjøre med min lengsel?

Mennesker har til alle tider forsøkt å fylle dette tomrommet med et innhold: Karrière, alkoholmisbruk, dagdrømming, eller at de kanskje håpet at alt skal bli bra av seg selv.

Men ingen ting av alt dette har vært til varig hjelp. Det hindrer meg bare fra å kunne ta imot virkelig hjelp, og det holder min befrielse på avstand. Det hjelper ikke å håpe på hjelp, når det man setter sin lit til, ikke er troverdig eller ikke har mulighet til å hjelpe.

Hvor skal min hjelp komme fra?
Når man erkjenner sin egen lengsel og sin maktesløshet, er det viktig at man vender sin tro og sitt håp til noe/noen som vil og kan hjelpe.

De aller fleste mennesker på jorden tror på noe. En høyere makt eller kraft. Men bare å tro på en diffus makt som man selv har skapt i sin fantasi og i sine forhåpninger, er ikke til stor hjelp når det virkelig gjelder.

Hundretalls millioner mennesker på denne planeten har lært å kjenne en personlig Gud som både vil og kan hjelpe oss i vår situasjon når vi våger å vende oss til ham.
Hvem er Gud?

Gud presenterer seg på mange ulike måter for at vi skal bli kjent med ham:

- I naturen og skapelsen

- I sitt ord (Bibelen)

- Gjennom hendelser og personer i vår hverdag

- Gjennom vårt indre

Men framfor alt har han vist oss hvem han er gjennom sin sønn, Jesus Kristus:

«Jesus vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» (Tim 2,4)

Jesus kan: «Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.» (Joh 1,12)

Gud vil ha fellesskap med deg. Ikke fordi du er så snill, dyktig, vakker eller intelligent, men rett og slett fordi han elsker deg:

«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.» (Rom 5,8)

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3,16)

Når Gud ser på deg, gjør han det ikke med fordømmelse. Han peker ikke bare på din mislykkethet. Han vil gi deg en ny start.

Når Jesus forteller lignelsen om den fortapte sønnen (Luk 15), så er faren et bilde på hvordan Gud er. Når den fortapte sønnen kommer hjem igjen etter å ha forlatt familien sin og sløst bort hele arven sin, blir han ikke møtt med: «Hva var det jeg sa!» I stedet møtes han av en åpen favn og inviteres inn i fellesskapet igjen.

Når Jesus presenterer seg selv (Luk 4,18), sier han at han er kommet:

- med et gledesbudskap for fattige

- med frihet for fanger

- med syn til de blinde

- med befrielse til de undertrykte

Opplever du at livet ditt er fattig og meningsløst? Da finnes det et gledesbudskap til deg fra Gud!

Opplever du at du sitter fast i vaner som du ikke kan komme løs ifra? Da sier Jesus at han er kommet med frihet til deg!

Opplever du at alt er mørkt i livet ditt, og at du ikke ser noe håp eller noen lysning? Da sier Jesus at han er kommet for å gi deg nytt syn på deg selv og din framtid!

Opplever du at ditt indre blir undertrykket? At din personlighet blir undertrykket på grunn av hvordan ditt liv har vært eller på grunn av andre menneskers innstilling til deg?

Da er Jesus kommet for å føre deg ut i frihet!

Hvordan kan jeg tro?
Det finnes sikkert mange mennesker som synes at de ikke klarer å tro, selv om de forsøker. De spør seg kanskje: «Hvor mye tro må jeg ha for å bli godtatt av Gud?»

Men tro er ikke en prestasjon. Tro er en gave fra Gud. Gud forventer ikke et visst mål av tro som du må kunne akseptere for å bli akseptert. Siden troen er en gave fra Gud, er det han som gir deg troen.

Men du må ville tro. Du må våge å henvende deg til Gud for å kunne ta imot hjelp fra ham.

«Hvor skal min hjelp komme fra?» spør salmeforfatteren i salme 121. Og han finner selv svaret: «Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.»

Vil du også vende deg mot Gud og søke hjelp fra ham, kan du gjøre denne bekjennelsen til din egen:

Bekjennelse
"Jeg tror at Gud, slik han viser seg i Jesus Kristus, kan hjelpe meg til en total forandring i livet mitt. Denne troen er en gave fra Gud."

Steg 1: Maktesløshet. Lengter du etter balanse og helthet?

Det finnes en lengsel lengst inne i hvert eneste menneske. Det er lengsel etter balanse og helhet, en lengsel etter å komme i kontakt med Gud. Den lengselen er innebygget i alle mennesker og til alle tider. Om man ikke har lært å kjenne Gud, driver denne lengselen en til å lage seg en «gud» i form av en stein, et tre eller hva som helst.

Alle mennesker er ikke villige til, eller i stand til, å innrømme at denne lengselen finnes i ens indre. Det kan til og med være slik at de ikke har oppdaget lengselen selv.

Man kan fylle livet med så mange aktiviteter at man holder lengselen på avstand. Men før eller senere får den tak i oss. Vi kan ikke springe ifra den, for den er en del av oss selv, og vi kan ikke springe fra oss selv, om vi aldri så gjerne ville iblant.

Mange mennesker er redde for å slippe lengselen fram. De kan være redde for stillheten. Dagene fylles med lyd, latter og samvær med andre, men når kvelden kommer og vi slukker lyset, tar våre egne tanker fatt i oss og roper etter helhet, balanse og fred.

En dypere mening med livet
Til og med mennesker som ser ut til å lykkes bra her i livet, går og bærer på den samme lengselen. De jager gjennom livet for å nå sine mål, og de lykkes. De får den jobben de alltid hadde lyst på, får råd til å kjøpe drømmevillaen og den bilen de alltid har ønsket seg. Men før eller senere når lengselen allikevel opp til overflaten. De sitter der med sine oppfylte drømmer og spør: «Var det virkelig dette som var meningen med livet?»

De mennesker som ikke lykkes så godt, oppdager kanskje tidligere at det finnes noe i dem som roper etter en dypere mening med livet enn bare å overleve.

Fiasko-fiskeren
Peter var fisker. Han hadde vært ute og fisket hele natten. (Du kan lese om det i Lukas evangelium, kapittel 5) Selv om Peter hadde arbeidet hele natten, hadde han ikke fått noe fangst. Var det noe Peter kunne her i livet, så var det å fiske. Han hadde sikkert trodd at fisketuren skulle lykkes, og at han skulle komme hjem med en stor fangst slik at han kunne forsørge familien sin.

Men ingenting ble som Peter og vennene hans hadde håpet denne natten. Til tross for alle anstrengelser i den kjølige natten, vender de tilbake på morgenkvisten uten en eneste fisk. Trøtte, nedslåtte og mismodige kommer de til stranden.

Der står Jesus! Han snakker til dem og ber dem kaste ut garnene på et annet sted. Peter påpeker at de faktisk har forsøkt hele natten, men ettersom Jesus ber dem, skal de forsøke en siste gang. Plutselig er hele situasjonen forandret. De får så mye fisk at garnene er i ferd med å revne. De må få hjelp av en annen båt.

Etter denne dagen var ikke Peters liv det samme mer. Han begynte et nytt liv. Han forlot garnene og fulgte Jesus.

Positiv maktesløshet
Det fantes noe positivt i den maktesløsheten som Peter opplevde da han hadde forsøkt hele natten og mislyktes. Han var mottakelig for Guds veiledning. Om han hadde kommet hjem med en stor fangst, hadde han kanskje ikke lagt merke til at Jesus stod der på stranden. Men nå, etter alle mislykkede forsøk, var han mottakelig for å ta i mot hjelp fra Gud.

Å se sin egen virkelighet i øynene kan være det første steget mot en forandring i livet. Det første skrittet inn i en ny virkelighet, en ny livssituasjon.

«Det er ikke min feil...»
Mange ganger kan det være fristende å skylde på andre mennesker og andre forhold i stedet for å innrømme sin egen mislykkethet.

Man kan si: «Jeg har hatt en dårlig oppvekst. Det er ikke min feil. Jeg fikk dårlige kamerater. Og myndighetene burde handlet annerledes.»

Selv om det kan være behagelig å gjemme seg bak slike unnskyldninger, så hjelper det ikke meg i min situasjon. Det bare holder min befrielse på avstand.

En forutsetning for å kunne ta imot virkelig hjelp, er at man innser at man behøver hjelp. En forutsetning for å ta imot hjelp fra Gud, er at man ser og erkjenner sin situasjon, sitt behov og sin maktesløshet.

«Salige» kaller Jesus de mennesker som vi normalt ville kalt det motsatte av salige: De fattige, de sørgende, de sultne, de tørste, osv.

Deres «salighet» ligger i at de har et klart behov som de har sett, og som de innrømmer. Dette er den første forutsetningen for å ta imot befrielse og forløsning fra Gud.

De som ikke sulter eller tørster etter en forandring, eller den som aldri innrømmer at noe er feil, holder sin befrielse på lang avstand.

Den indre uro, eller tørst, er altså ikke bare noe negativt. å erkjenne den er det første skritt mot friheten.

Det første steget mot friheten
Det finnes et botemiddel mot mislykkethet og skyld: Tilgivelse. Men mot fortrenging av - og flukt fra - de faktiske forhold, finnes det ikke botemiddel.

Når vi våger å kapitulere og la vår indre lengsel komme til overflaten, - da finnes det håp. Dersom du innrømmer at du er beredt til å ta dette skrittet, kan du gjøre følgende bekjennelse til din egen:

Bekjennelse:
"Jeg innrømmer at det finnes en lengsel i meg etter å få oppleve balanse og mening i mitt liv, og at jeg ikke kan klare det på egen hånd. Denne indre uro og følelse av maktesløshet er begynnelsen på Guds verk i livet mitt."

Ti steg mot tro

Grubler du litt over den kristne troen og er nysgjerrig på å finne ut mer? Lurer du kanskje på om du kan kalle deg kristen? Funderer du på hvordan du finner Gud og får et personlig forhold til ham? Her inviterer vi deg med på en spennende vandring, der vi tar «Ti steg mot tro» - ett for ett.

På denne turen går du i det tempoet som passer deg selv, og som gir deg tid og rom for å tenke, reflektere, erkjenne og ta stegene i eget liv. Det finnes ingen «skjematisk fasit» for veien til tro ­ den er individuell for hvert enkelt menneske. Men «ti steg mot tro» går på en vei som mange har funnet gangbar. Målet er en levende tro på Gud. Slå følge, du også! Husk: «Den som leter, finner!» (Matt. 7,7) Serien er utarbeidet av frelsessoldatene Rut og Peter Baronowsky og Bert Åberg.

Hver uke i ti uker fremover publiserer vi en ny del på rupeba.se