Centauro

torsdag

Mange innom omGud.net

Norge idag skriver:
"Evangeliseringsnettstedet omGud.net ble lansert 1. desember. Første uken var 3000 unike brukere innom nettstedet. Prosjektleder Torgeir Hauge sier til Sambåndet at han synes responsen er god. På det meste har man vært oppe i 790 besøkende på én dag."

Les mer>>

Karismatiker?

Fra Jostein Nielsens blog:
Mange vil nok plassere merkelappen ”karismatiker” på meg. Jeg har i grunnen ikke noe imot det dersom det beskriver en som er begeistret for og avhengig av Herrens Ånd. Samtidig er jeg klar over at det oftest er spesielle uttrykksformer man tenker på når den betegnelsen brukes. Jeg liker også mange av de karismatiske uttrykksformene enten det er begeistring i lovsang eller bruken av nådegaver, men ingenting av dette er egentlig ”beviser” for at Herrens Ånd hviler over deltakerne. Du kan høre lovsang uten at Ånden er der – det kan også være overnaturlige ytringer og tegn uten Ånd – likevel burde disse tingene også være en naturlig del av Åndens nærvær. Se på denne profetien om Jesus:

Herrens Ånd skal hvile over ham,Ånden med visdom og forstand,Ånden med råd og styrke,Ånden som gir kunnskap om Herrenog frykt for ham.
Jes 11:1-9

Her ser vi tydelig beskrevet hva som er kjennetegnet på Herrens Ånds nærvær i et menneskes liv. Det preges av:
- Visdom og forstand
- Råd og styrke
- Sprer kunnskap om Herren og Gudsfrykt

Dersom ikke dette preger livet mitt hjelper det lite om jeg løfter hendene eller taler i tunger (det skjer ofte at jeg gjør begge deler). Det er frukten som teller og det er det denne profetien om Jesus beskriver. Derfor blir "Jesuslikhet" et tegn på Åndsnærvær og en sann karismatiker.

Drapet på Bo Brekke var hevn for de danske karikaturtegningene

Aftenposten skriver:
"Bo Brekke (50) ledet Frelsesarmeens arbeid i Pakistan da han ble skutt og drept på sitt eget kontor i Lahore 27. september 2007.
En mellomleder i organisasjonen ble pågrepet samme natt, og senere tiltalt for å ha betalt to leiemordere for å drepe Brekke.
-Hevn for karikaturer Etter flere forsinkelser har saken nå kommet opp for en «antiterrordomstol» i Lahore. Under dagens rettsmøte fremsatte den tiltalte en ny teori om drapet, opplyser en kilde som var til stede på rettsmøtet, til Aftenposten.no.
- Vi er overbevist om at drapet skjedde på bakgrunn av karikaturtegningene, som også ble trykket i enkelte norske medier. Min klient har ikke noe å gjøre med drapet, sa den tiltaltes forsvarer, Khawaja Waseem, ifølge Aftenposten.nos kilde i Lahore."

Les mer>>

tisdag

JULEGRANA 90 ÅR

Av Nils-Petter Enstad
Tradisjonen tro ble første søndag i advent i Oslo blant annet markert med tenning av julegrana på Universitetsplassen, og med at Frelsesarmeens julegryter ble satt ut. I år er det 90 år siden grana på Universitetsplassen ble tent for første gang. Den som tok initiativet til denne førjulsmarkeringen, som senere spredte seg til mange byer, var frelsesoffiseren og sosialpioneren Othilie Tonning. Othilie Tonning, opprinnelig fra Stavanger, var i 1919 en kvinne på 54 år, og fremdeles på høyden av sin arbeidskraft og innflytelse, ikke bare i Frelsesarmeen, men i hele samfunnet. Hun hadde allerede bidratt til å skrive om den sosialpolitiske historien her i landet med sin ustoppelige kreativitet. I 1909 sto hun bak åpningen av det første aldershjemmet i Norge og i 1914 fikk hun startet ”redningshjem” for prostituerte. Hun hadde sittet tre perioder i hovedstadens bystyre, to av dem også i formannskapet. I 1910 ble hun som en av de aller første tildelt den utmerkelsen kong Haakon VIII hadde innstiftet, nemlig Hans Majestet Kongens fortjenestemedalje i gull.

Julegryta
I desember 1901 hadde hun takk initiativet til det som siden er blitt en fast juletradisjon i svært mange norske byer: Julegrytene. Ideen hadde hun fått fra USA, der den første julegryta ble satt ut i San Francisco i 1894. Foranledningen var at lederen for Frelsesarmeens arbeid i byen, kaptein Joe McFee, hadde bestemt seg for å innby byens mange uteliggere til en stor julemiddag. Amerika var i en økonomisk depresjon på den tida, og det var mange som var både fattige og hjemløse. Men det var en liten hake ved kapteinens plan: Han hadde ikke penger. Dermed gikk han til anskaffelse av en stor suppekjele, fikk den plassert på et sentralt sted, og utstyrte den med en plakat: ”Keep the kettle boiling” – Hold gryta kokende! Julaften hadde gryta kokt såpass at 1400 mennesker fikk sin julemiddag av Frelsesarmeen – og en ny tradisjon var skapt.
Denne var det Othilie Tonning flyttet over til Norge. Det var i forbindelse med valgdagen 10. desember 1901 at hun fikk tillatelse fra politimesteren i Kristiania til å sette opp det som avisen ”Norske Intelligenssedler” beskrev slik: ”…gryder, hængende i et Stativ, på hvilket man vil fæste en Plakat med Indskriften: Til Julemad og Kul for Fattige”. Grytene ble plassert på det Krigsropet kalte ”de mest befærdede steder i Kr.ania”. Tonning hadde regnet ut at for å skaffe mat og brensel til 400 fattige familier i hovedstaden, trengte hun 2000 kroner. Bare på valgdagen kom det inn 700 kroner, og dagen etter ytterligere 300 kroner. I alt var julegrytene ute i seks dager, dette første året, og målsettingen om å samle inn 2000 kroner ble nådd med god margin. Blant gavene i gryta var også en herrering av gull, som giveren slapp ned i fordi han ikke hadde kontanter på seg.

Klesinnsamling
Det første året samlet man kun inn penger ved julegryta, men snart meldte det seg behov for å ta imot også andre typer gaver: Folk kom med klær som de gjerne ville gi bort. Og samtidig visste slumsøstrene hvor dårlig det ofte sto til med påkledningen i mange av de hjemmene de besøkte. Tonning så straks muligheten til å forene to behov, og sørget for at det ble plassert store kurver under hver julegryte. Her kunne folk komme med klær de ville gi bort og legge pakkene i kurvene. De store haugene med pakker kunne lett minne om pakkehaugen under et juletre.
Kanskje var det denne assosiasjonen som lå bak da Tonning i 1919 skapte nok en tradisjon, nemlig julegranen på Universitetsplassen. Det fortelles at Othilie Tonning ble selv med ut i skogen og pekte ut treet, som var en gave fra skogeieren. De første årene var det ingen seremoni eller markering knyttet til tenningen, men etter hvert ble dette en av de faste og populære adventtradisjonene i hovedstaden, men musikkorps, gang rundt juletreet og taler av så vel representanter for Frelsesarmeen som for de offentlige myndigheter.
I dag er tradisjonen med julegryta og julegrana blitt én felles tradisjon i mange byer.

lördag

Frelsesarmésanger utropt til Europas beste soulsanger

Fra Frelsesrameens nettsted www.perleportalen.no:
"Vårt Land henter frem superlativene for Samuel Ljungblahd
Karakteristikken falt i forbindelse med at den svenske soulartisten
Samuel Ljungblahd gir ut sin tredje plate.
- Med tredjeplaten "No.3" utroper jeg Samuel Ljungblahd til Europas beste soulsanger, skriver Vårt Lands grand old musikkanmelder, Olav Solvang. – Man trenger ikke ha en farget oldefar fra slavemarkene for å synge med troverdighet om forfølgelse, lidelse og frihet. Det holder å være den hvite frelsessoldaten Samuel fra Sverige, som har tatt William Booths- spørsmål ”Hvorfor skal djevelen ha all den gode musikken?” på ramme alvor."

Hvem er du?

"Ukens Jostein", fra Jostein Nielsens blogg:
Det hender rett som det er at jeg møter mennesker som jeg ønsker å vite mer om. Da tenker jeg ikke på kjendiser og utbretting av deres privatliv i den kulørte presse, men vanlige og likevel unike mennesker. Vi er alle spennende på vår måte, og jeg får ofte lyst til å spørre: ”Hvem er du?”

Han var nok ikke helt vanlig han som fikk spørsmålet fra utsendingene fra prestene og levittene. Han svarte bare hvem han ikke var, og det gjorde spørsmålsstillerne utålmodige: «Hvem er du da?» sa de. «Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»Svaret han ga må ha gjort dem enda mer forvirret:
« Jeg er en røst som roper i ødemarken:Gjør Herrens vei rett,som profeten Jesaja har sagt.»
Joh 1:19-23

Jeg ble møtt av en mann på en flyplass i Washington for mange år siden: ”Hello, I am Thomas Lucas and I am an evangelist!” – han var akkurat det han bekjente. Thomas skulle kjøre meg og noen elever til New York. Underveis sier Thomas: ”Snart får du møte John (Edeen), han er en hjelper”. Etter noen få minutter med John skjønte jeg at det var akkurat det han var.

Jeg trodde ikke jeg skulle møte John mer her på jorda, men da jeg traff ham i St. Petersburg 16 år senere spurte han: ”Er det noe du trenger hjelp til?”. Jeg sto ved siden av et ungt par som var korpsledere i sentralkorpset i Chisinau og svarte: ”Ikke jeg, men de. De har akkurat fått en sterk økning av husleia og er redd for å miste lokalet”. Hvert kvartal siden kom det et beløp fra ”hjelperen” som dekket økningen i husleien.Hvem er du?
Hvem sier du at du er?

En sky av vitner

Fra Jostein Nielsens blog:
Etter et kapittel fullt av beretninger om mennesker som levde et liv i tro, fortsetter Hebreerbrevets forfatter slik:
”Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss”
Hebr 12:1-3

Fordi jeg er en troende, er skyen som forfatteren henviser til også en del av ”min” sky, men mange, mange har kommet til siden den listen ble skrevet. Jeg kan plukke ”vitner” fra kirkehistorien, fra nær fortid og samtid. Jeg har ei svensk plate fra 70-tallet som ganske enkelt heter Christians. Et av kuttene heter ”Skulle alla dessa människor ha fel?” – det refereres til skyen av vitner.

Clarence Wiseman - Frelsesarmeens 10. general, var hovedtaler på årskongressen i 1973. Jeg var 17 år og generalens taler tok virkelig tak i meg. Det er fortsatt noe av det han sa som sitter spikret. Likevel er det en kommentar etter et møte som har betydd mest. Jeg hadde vitnet om åndsdåpen og i ettermøtet hadde jeg vært framme til forbønn. Wiseman kom bort til meg og sa: ”Keep the fire burning – don’t wait for the others”. (Hold ilden brennende – ikke vent på de andre!). Jeg tror han ga meg et motto for livet den dagen. Han er en i "min" sky.

Hebreerbrevets forfatter går videre til å snakke om Jesus, og vi skal tenke på ham så vi ikke blir trette og motløse. Det er det viktigste fokus, men du verden så godt det er med minner om en og annen fra vitneskyen også! Hvem tenker du på i dag?

onsdag

Professor og soldat i Frelsesarmeen

Fra DagenMagazinet:
"Økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole i Bergen kjenner et sterkt kall til å bruke fritiden som soldat i Frelsesarmeen.
For åtte år siden startet han og noen andre ildsjeler i Frelsesarmeen et sosialt arbeid i Solheimsviken, en av de tøffeste bydelene i Bergen. Og Grytten, som kommer fra Ålesund, smiler bredt når han ser resultatet, forteller sunnmørsavisen
Nytt i Uka.

– I stedet for å begynne med en tradisjonell konferanse med en eller annen kjent predikant ville vi heller lage en nabofest. Vi hadde ikke en krone å bruke på nabofesten, men produsenter som fikk snusen i hva vi ville gjøre stilte opp med mat, desserter og gaver. Private stilte også opp – og så var festen i gang, sier Grytten.

Siden den gang har arbeidet vokst. De fem som startet – Grytten har med seg i arbeidet brødrene Pål og Even som også er bosatt i Bergen – har i dag vokst til 50 personer som er med og hjelper til."


Les mer>>