”Intravenøs kjærlighet”

Fra Jostein Nielsens blog:

Et nytt bud gir jeg dere:…Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre! Joh 13:34

Det nye er ikke at vi skal elske hverandre, men at vi skal elske med Jesu kjærlighet. Da trengs guddommelig inngripen – og det er mulig! Her er et vitnesbyrd:

Han ga meg en slik velsignelse som jeg aldri hadde drømt om at et menneske kunne få her i dette livet. Det var en himmel av kjærlighet som kom til mitt hjerte. Jeg gikk ut over Boston Common før frokost, gråt av glede og priste Gud. Å, som jeg elsket! I samme stund kjente jeg Jesus, og jeg elsket ham slik at det virket som om hjertet mitt skulle briste av kjærlighet. Jeg elsket spurver, jeg elsket hundene, jeg elsket hestene, jeg elsket de små krypene i gatene, jeg elsket den fremmede som hastet forbi meg, jeg elsket den ikke-troende - Jeg elsket hele verden.

Vet du hva hellighet er? Det er ren kjærlighet. Vil du vite hva dåpen i Den hellige ånd er? Det er ikke bare en følelse. . . Det er en dåp av kjærlighet som tar enhver tanke til fange under Herren Jesus, som kaster ut all frykt, som brenner opp all tvil og vantro. . . som bringer en i en perfekt og ubrutt harmoni med Herren Jesus Kristus i hans strev for å bringe en tapt og opprørsk verden tilbake til Gud. Gud gjorde det for meg, lovet være Hans hellige navn!*

* Samuel Logan Brengles vitnesbyrd i R. David Rightmire: ”Sanctified Sanity” Crest Books 2003 p 87

- se også: "Retro"

Et spørsmål om vilje?

Fra Jostein Nielsens blog:
De tre apene ”Hear no evil”, ”See no evil” og ”Speak no evil” står for gode verdier. I hvert fall når det dreier seg om det onde. Men hva om det blir en generell holdning slik at vi ikke får med oss noe som helst?

Jeg vet om mennesker som ikke våger å ha forventninger fordi de er redde for å bli skuffet – og som heller ikke tør å elske et annet menneske av samme grunn. Jeg tror også at det er mennesker som ikke tørr å lytte til Gud fordi de er redde for å høre eller se ting som de ikke kommer til å like - men hva om de også går glipp av å høre bare godt? Var det frykt som var bakgrunnen for denne beskrivelsen:

I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få. 1 Sam 3:1–10

Verset beskriver tiden da Gud bestemte seg for å tale til et barn – nærmere bestemt Samuel. Når jeg har brukt beretningen som utgangspunkt for forkynnelse har jeg alltid sagt at jeg tror verset er ”feil” – jeg tror nemlig at Gud alltid taler. Samtidig er verset ”riktig” fordi Guds ord ikke nådde fram fordi menneskene verken ville høre, se eller til slutt tale om det de eventuelt hadde hørt og sett. Hva blir beskrivelsen av vår vilje til å høre, se og tale i 2010?

Hva betyr det at vi er en Frelsesarmé?

«Vi er ikke frivillige. Vi føler vi må gjøre det vi gjør, og vi er alltid på vakt!»
Det er tidlig morgen i 1878, og William Booth er opprørt allerede før han er kommet ut av morgenkåpen. Arbeidet han har startet, som den gangen het Øst-Londons kristne misjon, har 45 avdelinger i Storbritannia. Den åtte sider lange rapporten fra arbeidet er kommet, og på den første siden står det at misjonen er en frivillig armé som bruker fritiden sin på å bringe frelse fra vantro, drukkenhet, laster og kriminalitet.
Booth tar pennen og stryker over «Volunteer Army», frivillig armé, og erstatter det med «Salvation Army». Øst-Londons kristne misjon er blitt til Frelsesarmeen."
Les mer på Frelsesarmeens nettsted

Hvis ingen går i fella...

…men passer seg for den, skal alle sammen glede seg i hellighet igjen! (Fra Jostein Nielsen blog)

Det er farer forbundet med hellighetsforkynnelse. Det er lett å havne i grøfta på den ene eller den andre siden. I dag har jeg et sitat fra Chick Yuill som selv har skrevet mye om emnet. Han tar et oppgjør med et for sterkt fokus på opplevelsesaspektet – i hovedsak er han bekymret for forkynnelsen av éngangsopplevelsen, i motsetning til at det følger mange slike opplevelser med når jeg er en Jesu etterfølger. Han skriver fra sin egen erfaring:

For det første, vektleggingen av hellighet som en erfaring som må mottas i tro førte nesten uunngåelig til en følelse av at det var selve opplevelsen som måtte bevares. Dette førte i sin tur til en unødig konsentrasjon om indre, åndelige følelser snarere enn et fokus på en stadig åndelig vekst.
For det andre var det en tendens til at ”hellighet” med tiden ble degenerert til en forståelse som liknet en form for loviskhet: Hellig liv ble uttrykt først og fremst i avholdenhet fra "verdslige fornøyelser" som for eksempel dans, kino, alkohol og tobakk. Skriftgrunnlaget man benyttet seg av var stort sett hentet fra brevene - som støttet teologien om "den andre velsignelse" – framfor å benytte tekster som omhandlet Jesu lære og liv. Ofte var det lite forkynnelse om hva det egentlig betyr å være en etterfølger av Jesus.*

Kanskje mange sitter igjen med slike tanker - da er det viktig å oppdage at man ikke er alene!

* Chick Yuill: ”A Terrible Beauty- The Fierce Splendour of Gospel and Grace” Authentic Media 2008 – s. 30

Åpnet ikke ild før de selv ble beskutt

"Israels forsvarssjef sier han er stolt over at soldatene som gikk til aksjon mot konvoien på vei mot Gazastripen i mai, bare åpnet ild etter at de ble angrepet." DagenMagazinet
Läs också svenska Dagen 
och Svenska dagbladet  "Enligt Ashkenazi var den israeliske soldat som öppnade eld redan skjuten i magen.
- Han drog helt enkelt sitt vapen och sköt sin angripare".

Gaza-konvoi var en planlagt provokasjon

"Konvoien som ble stanset på vei mot Gazastripen av israelske soldater 31. mai, var en planlagt provokasjon, mener Israels forsvarsminister Ehud Barak". DagenMagazinet

Går på vannet

– Det er en glede og et engasjement i det å gå på vannet som gjør at våre tanker om at dette er umulig, forsvinner, sier Ane Holden Vincent. Foto: Istock
Ane Holden Vincent skriver i Krigsopet om sitt liv:
"– Gud har invitert oss til å følge ham. Vi legger ofte invitasjonen i baklomma og tenker ikke på hva vi har blitt invitert med på. Man må åpne invitasjonen og tørre å svare ja eller nei, ikke bare «maybe attending», sier Ane Holden Vincent."

Alle for én!

Fra Jostein Nielsens blog:
Jeg fortsetter å reflektere over ”kollektiv hellighet” – i dag illustrert med slagordet: "Én for alle, alle for én" fra Alexander Dumas’ ”De tre musketerer”.

Som kristne er vi tilhengere av én som gav seg selv for alle. Det er ironisk at dette ble profetert av en av hans største motstandere:

«Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Joh 11:49-50

Johannes bekrefter at Kaifas som yppersteprest talte ”profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.

Johannes sin framstilling av "Jesus-hendelsen" har en spiritualistiske tilnærming som inkluderer et sterkt fokus på enhet. Dette gjenspeiles i den måten Jesus taler om at han selv er ett med Faderen, men også i sin siste bønn inkluderer han dette:

”Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. ” Joh 17:20-23

Alene døde én for oss alle. I hellighet står vi sammen som én for ham.