Centauro

torsdag

4 gram humle vant over x tonn fly

Fra Jostein Nielsens blog:
"Den 30. mai kunne vi lese om dette på hjemmesida til NRK. Et fly på vei fra Oslo til Spania måtte snu på grunn av en humle. Det høres utrolig ut, men det er faktisk sant. Når en liten "bagatell" slipper til på et strategisk viktig sted blir det ”umulige” ”mulig”. Det er et godt poeng enten vi fokuserer på negative eller positive ”bagateller”. Salmisten var opptatt av å få hjelp til å lokalisere de negative bagatellene han selv ikke så:

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,prøv meg og kjenn mine tanker.Se om jeg er på den onde vei,og led meg på evighetens vei.
Salme 139:23-24

Det kan være greit å få hjelp med en slik sjekk slik at jeg kan holde stø kurs. "

måndag

Forsvarer Bibelens troverdighet

Fra Norge idag:
"Bibelforsker Norvald Yri mener størsteparten av de teologiske miljøene i Norge sluker liberale teorier rått. Ukritisk benytter de seg av historisk-kritisk metode. Han etterlyser forskere som ikke bare siterer andre med samme mening, men som går tilbake til de virkelige kildene. Derfor skrev han boken «Den store sannheten».
Yris bok er et alternativ til boken «Den store fortellingen», en pensumbok om Bibelens bøker som brukes i det første året av teologistudiet, som er det samme som årsstudiet i RLE – Religion, Livssyn og Etikk. Denne boken utgjør en sentral del av innføringen både teologistudenter og lærerstudenter får om Bibelen. Norvald Yri mener navnet på boken reflekterer en populær teologisk trend, nemlig at man først og fremst er opptatt av Bibelens bøker som litterære verk. Bibelstoffet blir da primært fortellingsstoff, og har verdi uavhengig av om det som fortelles er historisk sant eller ikke.
– Med dette synet underslår man den historiske basis og sammenheng som skriftene selv gir seg ut for å ha. Det er oppsiktsvekkende og merkelig at en stor andel av dem som kaller seg fagteologer i dag ikke ønsker å ta hensyn til det perspektivet Jesus og Det nye testamentet har på Det gamle testamentet, sier Yri.
Hans egen innføringsbok om Bibelens bøker har en tittel som reflekterer hans eget syn: «Den store sannheten». På 400 sider gjennomgår han bakgrunn og innhold i alle Bibelens bøker, og imøtegår de rådende liberale teoriene som er basert på historisk-kritisk metode. Første opplag er utsolgt, og nå ventes andre opplag å komme inn på lageret til forlaget Yri Media, en underavdeling av misjonsforeningen Misjonens Herre Kaller. Forfatteren mener det er stort behov for en slik bok, og forteller at flere har kommet til ham og sagt at dette er en av de viktigste bøker om teologi som har kommet ut i vår tid."


Les mer i Norge idag>>

onsdag

Håndspåleggelse

Fra Jostein Nielsens blog:
"Fotografen fra en av hovedstadsavisene lurte på hvorfor vi la hendene på hverandre under bønnen. Han skulle ta bilder til en reportasje fra ”Bønn for Oslo”. Jeg forsøkte å forklare at en troende er en del av Jesu kropp og at hans hender derfor representerer Jesu hender. ”Opplever du noe under håndspåleggelse?” fortsatte fotografen, og jeg måtte fortelle litt om hvordan jeg opplever det når noen legger hendene på meg – ”har du lyst til å prøve?” spurte jeg.
”Ja!” kom det umiddelbart – Jeg la hendene mine på ham og ba om Guds velsignelse over hans liv. ”Oi, hva er dette for noe?” avbrøt han plutselig. Jeg forklarte at Gud berørte hans liv. ”Kanskje jeg hadde merket det enda sterkere dersom jeg trodde på det?” undret han. Jeg bekreftet det og lurer fortsatt på om hans tro har fortsatt å vokse. Uansett var det en berøring fra Gud. Mødrene ønsket en slik berøring for sine barn:
Og Jesus tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem."
Mark 10:13-16

måndag

Tragedien har rammet svensk frikirkelighet - frafallet fra Guds ord er blitt tydeligere

Fra Björn O. Hansens blogg:
"Så har tragedien rammet svensk frikirkelighet. En grense er passert når Norrmalms baptistförsamling i ettermiddag gikk inn for å si ja til å "vie" homoseksuelle. Nå var det kun 49 av menighetens medlemmer til stede. 28 av disse stemte ja, 14 nei og syv stemte blankt. Forsamlingen har 266 medlemmer. Et lite mindretall av menighetens medlemmer har dermed sørget for å gjøre et famøst vedtak klart i strid med Guds ord."

Les mer>>

onsdag

Å elske med forstanden

Jostein Nielsen skriver i sin blogg:
Jeg er opptatt av at vi er hele mennesker. Jesus sier:
"du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft."
Mark 12:28–34

Det er ikke så mye igjen dersom vi skal elske Gud med hele oss – og da er også hodet med! Jeg er kalt til å elske Ham også med intellektet – det er en spennende utfordring. Dersom jeg har lite kunnskap om ham må det bety at jeg ikke elsker ham av hele min forstand. Den tanken er i hvert fall utfordrende!

Dersom du vil lese mer om dette, kan du lese artikkelen: Hvor dum går det an å være?
Publisert i ”Uniform” nr. 4 2009.

söndag

Da Gud ble en kristen

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter – Tidligere offiser i Frelsesarmeen
Jeg tror det er biskop Per Lønning som i en av sine bøker forteller om jenta som ble konfrontert med en av Det gamle testamentes voldsomme fortellinger, og deretter spurt om hvordan den kunne forenes med troen på en kjærlig Gud. – Ja, men det skjedde jo før Gud ble kristen, svarte jenta.

Den lille historien dukket opp i tankene mens jeg leste Margaret Skjelbreds ”Mors bok – Sort er hun, dog yndig”. Det siste er et sitat fra Salomos Høysang, og kan kanskje, med en viss varsomhet, brukes som en beskrivelse av boka også. For det er en varm og vakker bok, men også full av sårhet og ikke så lite sinne. Som en anmelder har påpekt: Forfatteren vil så gjerne tvile, men troen sniker seg hele tiden inn…

Margaret Skjelbred forteller om en barndom preget av haugiansk strenghet og nøkternhet, av klare sosiale og kulturelle koder. Ikke minst hadde de bibelske fortellingene en stor plass i dette hjemmet, sammen med langvarige ”oppbyggelser” på bedehuset og rundt om i hjemmene.

For en som selv vokste opp i et kristent hjem, og tilhører samme generasjon som Margaret Skjelbred, er det ikke mulig å lese en slik bok uten å kaste sideblikk til egen barndom, egen oppvekst og egne erfaringer. Jeg kaster også sideblikk til den vesle jenta det fortelles om, og kjenner meg igjen i både tanker og funderinger. Hvorfor konkluderte vi da så forskjellig?

Jo da, det var forskjeller i – kan man kalle det ”rammevilkår”? Det er forskjell på et haugiansk bygdemiljø og et urbant frelsesarmémiljø. Det var nok også forskjeller i kulturimpulser. I mitt barndomshjem var det både radio, etter hvert fjernsyn, kino, teater og et bredt tilfang av litteratur av alle slag. I Margaret Skjelbreds barndomshjem var det knapt noe av dette, om jeg leser boka hennes rett.

Men den viktigste forskjellen tror jeg ligger i de fortellingene vi vokste opp med. Der hun vokste opp med Det gamle testamente sine både dramatiske og bloddryppende fortellinger, med ofringen av Isak som et slags opplevelsesmessig klimaks, vokste jeg opp med Jesus-fortellingene. I denne sammenheng er det både fortellingene om Jesus og av Jesus: Liknelser som Den fortapte sønn og Den barmhjertige samaritan. Fortellinger som i min bevissthet fremdeles står seg som to av verdenslitteraturens vakreste og viktigste fortellinger.

Uttrykket ”før Gud ble kristen” sier noe om forskjellen på det gudsbildet man møter i Det gamle testamente, og det man møter i Det nye, gjennom personen Jesus fra Nasaret. Den gammeltestamentlige Gud kan nok oppfattes som streng, hard og nådeløs, mens han i Det nye er inkluderende, tilgivende og åpen. Fortellingen om ofringen av Isak og liknelsen om den fortapte sønn blir stående som en tese og antitese.

Er den strenge, nådeløse Gud tese, er barnevennen Jesus antitesen. Er moseloven tese, er nåden og evangeliet antitesen. Dette er ikke en teologisk argumentasjon fra min side, men en empirisk. Det er ikke tilfeldig at de miljøene i USA som er de sterkeste tilhengerne av dødsstraff, henter mye av sin argumentasjon fra Det gamle testamente.

Selvfølgelig var også Jesus-fortellingene en del av Margaret Skjelbreds barndom, som de gammeltestamentlige må ha vært en del av min. Likevel: Slik jeg husker det nå, var det først i skolens kristendomstimer jeg ble kjent med fortellingene om Abraham, Isak og Jakob, om Josef og brødrene hans, om Moses og fangenskapet i Egypt. Og antakelig må Jesus-bildet fra Frelsesarmeens søndagsskole på en eller annen måte ha fungert som en stabilisator, slik at de gammeltestamentlige fortellingene aldri klarte å ta fokus vekk fra ham. Hos Margaret Skjelbred ser det ut til å ha fungert omvendt.

Margaret Skjelbred skildrer sine foreldre som varme, snille og sårbare mennesker, og som leser forstår man datterens undring over at samtidig kunne være sikre i sin tro, og nesten brutale (hun bruker ikke det ordet!) når de skiller mellom hvem som er frelst og hvem som er fortapt, og som etter døden skal brenne i helvete og pines i all evighet.

Selv har jeg ingen erindring av å ha hørt om helvete verken fra mine foreldre eller i det kristne miljøet jeg var en del av. Det ble nok snakket om himmelen, men ikke om helvete. At Gud satt oppe i himmelen og fulgte med på hva vi gjorde – la gå med det. Men det hang ikke noe flammende ris bak det himmelske speilet og truet oss.

I Frelsesarmeen lærer man også om livets dobbelte utgang, og at det finnes både en frelse og en fortapelse. Men hovedfokuset er på frelsen, på nåden og på himmelen.

Ved å lese om Margaret Skjelbreds haugianske barndom ble jeg konfrontert med min egen. Det betyr ikke at det var en idyll å vokse opp i Frelsesarmeen – men så er aldri barndom bare idyll. Frelsesarmeen står muligens for en ”gladere” kristendom enn mange bedehusmiljøer tradisjonelt har gjort, men det er mennesker som føler seg traumatisert etter en oppvekst i det miljøet også. Og det finnes mennesker som brøt med den tro og de verdier som barndomshjemmet sto for, enten disse var ”strenge” eller ”romslige”.

Min ”barnetro” var enklere enn den kristentro jeg står for i dag, men kjernen både i barnetroen og den mer bevisste, reflektere kristentro er Jesus-skikkelsen og Jesus-fortellingene. De gammeltestamentlige fortellingene leser jeg som fortellinger. Derfor tror jeg ikke det var Gud som påla Abraham å ofre Isak – men jeg tror tanken kan ha dukket opp i Abrahams hode, omgitt som han var av kulturer der menneskeofringer var en del av kulten.

Viktigere enn fortellingen om en som trodde han måtte ofre sitt barn, er fortellingen om han som tok imot barnet da det kom tilbake, som i liknelsen om den fortapte sønn. Det står for meg som en bekreftelse på at Gud ble kristen.

onsdag

Finnes det uvirkelige disipler?

Fra Jostein Nielsens blog:
Spørsmålet kommer som en konsekvens av Jesu egne ord:«Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.» Joh 8:31–36
Fra Jostein Nielsens blog:
Spørsmålet kommer som en konsekvens av Jesu egne ord:
«Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.»
Joh 8:31–36

Det kommer i hvert fall klart fram hvem som er de virkelige disiplene. I fortsettelsen kommer det fram hvilke konsekvenser som følger av å være i ordet: Dersom jeg er i ordet, kjenner jeg sannheten, og sannheten skal gjøre meg fri. Enda noen kapitler senere sier Jesus: ”Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere” (Joh 15:3) og videre: Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. (Joh 15:7)

Da tar jeg med meg tre ting om de virkelige disiplene inn i denne dagen:

* De kjenner sannheten
* De er rene
* De vet hva de skal be om

Gud, hjelp meg å være virkelig i dag!

söndag

Hun er Obamas største problem

Fra Norge i dag:
"Når Lila Rose, den unge vevre kjempen, entrer plattformen på kristenfolkets grasrotsamling reiser forsamlingen seg i respekt. Gamle som unge vet at den unge jenten har gjort mer for å snu befolkningen i USA i abortspørsmålet på seks år, enn noen annen siden abort ble tillatt i USA."

Les mer>>

fredag

Lille speil på veggen der!

Fra Jostein Nielsens blog:
Hva er det som kan gi det beste og sanneste bildet av meg som menneske? Sosiologen Charles Horton Cooley introduserte i 1902 begrepet ”looking glass self”. Cooleys teori er at et menneskes selvbilde formes av samhandlingen med og oppfattelsen av hvordan det påvirker andre. Jeg speiler meg altså i andre mennesker, og på den måten bekreftes jeg som menneske. Det er en interessant tanke, og inneholder sikkert mye sannhet, men er det nok for meg å bli bekreftet der?

I følge skapertroen er jeg skapt i Guds bilde. Da er det også i det ”speilet” jeg må bekreftes som den jeg er. Det beste stedet å finne det speilet er i Bibelen:

For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.
Jak 1:19–25

Der og bare der får jeg se det sanne bildet. Men da Gud ble menneske kom han ikke bare full av sannhet – men også av nåde (Joh 1:14). Nåden er en del av speilbildet – og det vil jeg aldri glemme!