Centauro

fredag

Det handler om overflod

Fra Jostein Nilsens blogg:
For et par dager siden delte jeg Jesajas visjon av resultatet av at Ånd blir øst over oss fra det høye: 
Da skal ørkenen bli til en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog.
Jes 32:15b 
Det er et herlig bilde på overflod av frukt. Jeg tror også det vil innebære en stor variasjon av frukt. Samtidig er det veldig interessant, og jeg er ofte et poeng av at det verset som oftest siteres i forbindelse med Åndens frukt, bruker «frukt» i entall. Deretter følger en liste av forskjellige uttrykk av den samme frukten: 
Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. 
Gal 5:22-23b
For meg bekrefter dette forståelsen av overflod. Overflod er en av Guds egenskaper. Der hvor hans Ånd er, vil det være overflod av frukt, både i mengde og i variasjon. Samtidig bekrefter bruken av entallsformen at et uttrykk for frukt også bærer i seg 'fargen' av alle de andre.

I praksis betyr det at jeg ikke kan velge å satse kun på å «glede» i den åndelige frukthagen min, med begrunnelsen at jeg menneskelig sett er elendig på «selvbeherskelse». Hvis jeg lar Ånden slippe til i min «ørken», stoler jeg på at han er i stand til å forvandle den til i en frukthage. Og det stopper ikke der, for jeg tror han er i stand til utvikle det videre til det blir en skog av frukttrær.

Når jeg nå skal ta for meg «frukt-katalogen» som Paulus har gitt oss, er det viktig å ha med seg forståelsen om at også entall kan bety overflod. Ja, i Guds rike er faktisk enhet som også er en form for entall, en forutsetning for frukt.

Dagens ‘manna’: 

Hellighet handler om overflod av frukt
Josteins blogg finner du HER.

Det handler om høst

Fra Jostein Nielsens blogg
Det er ikke tvil om at det er høst i denne delen av verden. Temperaturen synker. Det er synlig på Magnas bilde fra markedet: Høst betyr innhøstning, og den feirer vi på Frelsesarmeen i Øst-Europa – gjerne i kombinasjon med at vi gir vår gave til selvfornektelsesinnsamlingen. Da pyntes lokalene med frukt og grønnsaker som deles med dem som trenger det. Det følger velsignelse med en god høst.

Forutsetningen for å høste er at jeg har sådd. Det skremmende i et åndelig perspektiv er at jeg alltid sår. Selv det å bevisst la være å så, er faktisk å så, for jeg høster også frukt av neglisjering. Paulus beskriver dette slik:

Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.
Gal 6:7b-9
Dette er den 61. refleksjonen som jeg henter fra «Hellighetens brønn». Dersom målet er å høste hellighet, kommer det an på hvordan jeg sår. Paulus fokuserte på å 'så i Ånden'. Det viser klart at hellighet ikke er noe jeg kan få til i egen kraft. Det må skje i Ånden.

Da døperen Johannes sto fram med sitt budskap, oppfordret han tilhørerne slik:

Bær da frukt som svarer til omvendelsen! Matt 3:8
Et par vers senere pekte han på ham som kom etter, og sa «Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild», han forsto altså at Den hellige ånd var avgjørende for å høste frukt av omvendelsen. Dette er starten på noen dager med høstrefleksjoner.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om å høste
 Josteis blogg finner du HER.

torsdag

Livsdesign 2017

Helgen 27.-29. januar 2017 inviterer Frelsesarmeen til en helg med god plass for refleksjon, samtale og undervisning med fokus på Guds planer for ditt liv.
... "Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre så uendelig mye mer enn vi ber om og forstår."(Efeserne 3,20)Bærer du på en drøm, eller står du kanskje ved et veiskille i livet?Denne helgen får du god mulighet til å søke Gud, høre spennende vitnesbyrd, få god undervisning og møte andre som stiller de samme spørsmålene. Les mer HER.

onsdag

Steg 10: Oppgaven. Hvordan vil du bruke livet ditt som kristen?

I Efeserbrevet 2,10 står det: «Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.» 

En kropp...
Når man blir en kristen, fødes man inn i et nytt felles skap, Kristi kropp. Man får en ny identitet, en ny tilhørighet og en ny oppgave.
Hovedoppgaven for alle kristne er å være et Guds tempel (1 Kor 3,16-17), det vil si å være et sted på jorden der Gud bor og bestemmer. Det får naturligvis konsekvenser for vår livsstil: Hvordan vi snakker, hvordan vi handler og hvordan vi bruker våre liv. Sammen har altså alle kristne et felles oppdrag på jorden: Å være Kristi kropp, å la Jesus bli så tydelig og synlig som mulig for alle mennesker.

...med mange ulike deler
En menneskekropp består av mange ulike deler som ser veldig forskjellige ut og er skapt til forskjellige oppgaver. Noen kroppsdeler er spesialisyer på å se, og noen på å høre. De andre kroppsdelene er fullstendig udugelige til å se og høre, men de behøver ikke å gremmes for det. Det er nemlig spesialister på noe annet. For eksempel å gå, ta, lukte, spise og tenke.

Dersom noen av kroppsdelene mangler, eller fungerer på en utilfredsstillende måte, lider hele kroppen under det. De andre kroppsdelene må da gå inn og forsøke å kompensere og gjøre oppgaver som de egentlig ikke har så gode forutsetninger for.

På samme måte er det med oss mennesker. Vi er alle ulike. Bibelordet vi begynte med, sier at vi er skapt til ulike oppdrag. For noen er det naturlig å arbeide praktisk, andre kan ha legning for å arbeide teoretisk, med tall, papir og studier. Noen kan ha en spesiell evne til å ta seg av andre mennesker og vise omsorg, og andre kan ha sin sterke side når det gjelder å undervise og vinne andre for Jesus. Når man har blitt en kristen, er det veldig viktig å være et aktivt medlem i Kristi kropp i korpset eller forsamlingen. Hvorfor er det så viktig?

1. For min egen skyld
De kroppsdeler som vi bruker regelmessig, vokser og utvikler seg. De delene som ikke er i bruk, blir svakere og svakere til de er helt ubrukelige. De som holder på med "Body-building", har forstått dette prinsippet: Muskler som trenes på riktig måte, vokser.

De lemmene i Kristi kropp som finner sin oppgave, og går helhjertet inn i den, har store muligheter for å vokse og utvikles som kristne. Passive kristne, tilskuerkristne (de som bare ser på mens andre gjør sin tjeneste), fratar seg selv muligheten for å vokse og utvikles. For mange er det å komme inn i en tjeneste for andre, helt enkelt et spørsmål om å kunne overleve som kristen, eller sakte la livet svinne bort.

2. For fellesskapets skyld
Det kristne fellesskapet behøver deg like mye som du behøver det. Når et lem på kroppen ikke fungerer lider kroppen av mangel på noe. Dine med-lemmer trenger deg. De trenger ikke bare ditt arbeid og dine tjenester, men også at du rett og slett er der og hører til i fellesskapet. Ditt nærvær kan være en oppmuntring for andre. Og å oppmuntre hverandre er jo også en oppgave.

I Efeserbrevet (Ef 4, 11-16) står det at vi trenger hverandres tjenester og ulike oppgaver for å:
- bygge opp Kristi kropp
- komme fram til enheten i troen
- få kunnskap om Guds sønn
- bli fullvoksne
- bygges opp i kiærlighet.

Dersom ikke du og jeg tjener hverandre, så oppnår vi ikke alt dette. Kristi kropp bygges ikke opp, vi når aldri fram til modenhet og balanse, vi oppnår aldri enheten i fellesskapet.

3. For Guds skyld
Jesus er Herre! Når jeg blir en kristen, bekjenner jeg Jesus som herre i mitt liv og sier ja til hans kall: «Følg meg!» Kristus er hodet. Han er den høyeste og den største. Han kommer til å regjere i evighet, og når jeg blir en kristen, inviterer jeg Jesus til å regjere i mitt hjerte. Vi gjør ikke alle våre anstrengelser, oppofrelser og alt vårt arbeid for at vi selv skal ha det bra. Vi gjør det heller ikke for å bli akseptert og likt av andre mennesker. Vi gjør det for Jesu skyld. For å gjøre hans vilje, som har frelst oss. Vi gjør det fordi Gud vil det. Vi gjør det fordi Jesus er Herre ! Når vi forstår det, vil vi kanskje gjøre følgende bekjennelse tll vår egen:

Bekjennelse
«Jeg vil arbeide for å utbre Guds rike, og jeg forventer at Den Hellige Ånd skal lede meg inn i de oppgavene som er lagt ferdige akkurat for meg.»

måndag

Steg 9: Samtale med Gud. Hva er det viktigste i kristenlivet?

Hva er det viktigste i kristenlivet?
- Er det å forsøke å være så snill som mulig?
- Er det å gå regelmessig til gudstjeneste?
- Er det å gi mye penger i kollekten?
- Er det å la være å banne, drikke, slåss osv.?
Alt dette er sikkert viktig, men det er ikke det viktigste.

Jesus får en gang spørsmål om hva som er det viktigste. Han blir spurt om hva som er det største budet i loven (Matt 22, 36). Jesus svarer da at det første og største budet er å elske Herren av hele hjertet, hele sjelen og av all forstand. Om vi elsker Herren av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv, så kommer vi automatisk til å følge alle de andre budene i Bibelen. Jesus sier at hele loven og profetene hviler på dette.

Så kristendommen hviler altså ikke på en masse lover, regler og bud, men på forholdet til en bestemt person, Herren, Jesus Kristus.

Det viktigste i ditt liv er å utvikle forholdet til Jesus. Jesus kjenner deg helt igjennom med alle dine gode sider, og de mindre gode. Men du må også legge ned energi i å lære Jesus bedre å kjenne. Man lærer å kjenne hverandre ved å være sammen, snakke med hverandre og Iytte til hverandre. Noen har sagt at bønnen er den kristnes åndedrag, og bibellesningen er maten vi spiser. Tenk om vi var like ivrige til å lese Bibelen som vi er til å spise! Akkurat disse to tingene, bibellesning og bønn, er to viktige sider av ditt fellesskap med Herren.

Du snakker med Gud
Å snakke med Gud kaller vi bønn. Nesten alle mennesker snakker med Gud. Det er ikke alle som vil innrømme det, og kanskje er man ikke bevisst på det selv. Men i stunder med fortvilelse roper de fleste mennesker til Gud. Det er som om det skulle være nedlagt i oss alle å søke hjelp hos Gud når vi har det vanskelig. Men det er ikke bare når vi er fortvilet, at vi kan be. Det finnes mange ulike måter og ulike situasjoner der vi kan be.

- Man kan be om noe: Be om tilgivelse, be om noe jeg eller noen andre behøver, be om hjelp i forskjellige situasjoner og be om styrke til å møte fristelser og vanskeligheter.

- Man kan be for noen. Å be for noen kalles forbønn; be for noen som har det vanskelig, be for noen som bør bli frelst, be for noen man har vanskelig for å like (det er mye vanskeligere å mislike noen man ber for).

- Man kan takke Gud for noe. En del mennesker har så lett for å legge merke til og bite seg fast i alt det negative som møter oss i livet. Jo mer man går og tenker på alt negativt som finnes, jo mer nedstemt og bitter blir man. Men om vi løfter vårt blikk og ser oss om i vår tilværelse, så finner vi sikkert at det er mye å takke Gud for. Jo mer vi takker Gud, jo mer opplever vi alt det gode og positive som tross alt finnes omkring oss. Det kommer til å påvirke våre liv ! Men samtale er ikke bare at en person snakker til en annen. Det er også en annen side ved samtalen.


Gud snakker med deg
Gud vil komme i kontakt med deg. Han har noe å si deg. Gud vil at du skal lære å kjenne ham, slik at du kan forstå mer av hvem han egentlig er. Gud vil fortelle deg at han elsker deg, og at han sendte sin egen sønn for å dø på et kors, for at du skulle få tilgivelse og bli fri fra din synd, skyld og fordømmelse. Gud vil at du skal lære deg å gjenkjenne hans stemme, slik at dere kan ha fellesskap med hverandre. Han vil veilede deg i livet og gi deg trøst, formaning og oppbyggelse.

Jesus ser det som naturlig at hans barn skal lære seg å gjenkjenne hans stemme: «... og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.» (Joh 10, 4) Gud taler på mange ulike måter:
- Gjennom naturen. Mange mennesker vitner om at de møter noe av Guds vesen ute i naturen. Man kan få en opplevelse av Guds storhet og majestet i et møte med naturen.
- Gjennom Bibelen. Å lese Bibelen er kanskje den vanligste og mest pålitelige måten for oss å Iytte til Guds stemme.
- Gjennom andre mennesker. Guds stemme kan ofte nå oss gjennom andre mennesker; vitnesbyrd, preken, samtale osv.
- Gjennom omstendighetene. Iblant kan vi ta imot Guds signaler gjennom det som hender rundt omkring oss. Gud kan tale gjennom daglige hendelser som kanskje først ser ut som til feldigheter.
- Gjennom samvittigheten. Når vi har et ønske om å leve nær Gud, øver vi opp en spesiell varhet i vårt indre for hva som er rett og feil, og hva som er Guds vilje.

Hva skal jeg gjøre?
Det viktigste er å avsette tid til å omgås med Herren. Det beste er om dette kan gjøres regelmessig. Når det gjelder den personlige andakten, bør du finne den tiden på dagen som passer best for deg selv. En tid da du kan være uforstyrret og kan konsentrere deg. Hvis du synes at dette er viktig, og hvis du vil bestemme deg for å investere i ditt forhold til Herren, så kan du gjøre følgende bekjennelse til din egen:

Bekjennelse:
«Jeg vil sette av tid til mitt personlige andaktsliv. Gjennom bønn, bibellesning og ettertanke vil jeg lære Herren bedre å kjenne. Jeg tror at Gud vil tale til meg gjenom Den Hellige Ånd som viser meg hvordan jeg skal leve.»

lördag

Det handler om Kristuslikhet

- Fra Jostein Nielsens blogg -


I noen dager har jeg delt hva jeg mener er hovedfokus til noen av dem som har vært med å forme forståelsen av hellighet i Frelsesarmeen. General Frederick Coutts var en betydelig bidragsyter på dette området. Mens Brengle hadde et sterkt fokus på opplevelsen eller erfaringen, var den pågående prosessen fram mot Kristuslikhet fokuset til Coutts. Denne forskjellen kommer tydelig til uttrykk i dette avsnittet:

«Kristuslikhet er hellighet. Der hvor Kristus får sitte på tronen, er det hellighet. Likevel blir hellighet aldri en ‘etterlikning’ av Kristus, hvis vi med det mener et utenforliggende mønster som jeg bevisst etterlikner. Kristen hellighet har sitt utspring i den samme iboende Hellige Ånd som var i Jesus… Hellighetens velsignelse må aldri bli en ‘den’. Ingen burde si: ‘Jeg har den!’, for erfaringen er personlig og kilden til opplevelsen er personlig… Vi ser et fullkommen eksempel på Åndens gjerning i Jesus, og Ånden kan gjøre oss lik ham, ikke gjennom en ytre konformitet, men gjennom nådens virkning i det indre.» (1)

Jeg ser ikke Coutts anliggende som et angrep på den personlige erfaringen. Faktum er at jeg deler  bekymringen for at en sterk opplevelse kan gjøre folk fornøyde med seg selv. Hellighetslivet er en pågående prosess, fylt av et håp som på en vakker måte beskrives i John Gowans’ enkle kor: «Å bli lik Jesus, det håpet fyller (2) meg». Det har Kristuslikhet som mål.

Jeg er sikker på at Brengle hadde vært enig og sunget med i koret med inderlig overbevisning. Brengle sammenliknet hellighetsopplevelsen med et barn som blir født. Babyen er fullkommen, men hvis den ikke modnes og vokser, er det noe galt. På samme måte brukte han bildet med opplevelsen som det å «stupe ut i bassenget» - og når du er kommet i bassenget starter prosessen med å lære å svømme.

Derfor, selv om fokus kan variere, kan det være full harmoni i forståelsen av hellighetens innhold og hensikt. Paulus så seg selv som fullkommen i Kristus, men ikke i forhold til det å ha nådd alt som er mulig å gripe:

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Fil 3:12
Dagens ‘manna’:
Hellighet handler om Kristuslikhet
----------------------------
(1) Frederick Coutts: ”Essentials of Christian Experience” SP&S 1980
(2) Gowans bruker det sterke ordet "possesses me" på originalspråket - altså "håpet besetter meg". Jeg tolket ham ved flere anledninger og kan bekrefte at Gowans var "besatt" av det håpet om å bli lik Jesus. Se: Besatt av et håp!

fredag

Steg 8: Medmenneskelige forhold. Vil du være en del av et fellesskap som støtter deg?

- Fra Perleportalen.no -

Tenk deg et sykkelhjul med fire eiker. Om ikke navet sitter i sentrum av hjulet, eller om en av eikene er for lang, så kommer hele sykkelen i ubalanse, og den kommer til å humpe opp og ned bortover velen. Slik er det også i det kristne livet. Navet, sentrum i det kristne livet, er Jesus Kristus. Om ikke han får være sentralaksen som gjennomsyrer alt annet i livet, kommer det kristne livet i ubalanse.


Av de fire eikene, som må stå i balanse med hverandre, handler to om kommunikasjonen oppad: Bønn og bibellesning. De to andre har å gjøre med kontakten til dem ved vår side våre medmennesker: Fellesskap og tjeneste. Dette skritt og de gjenstående skritt i dette tistegs-serien handler om disse fire eikene:
- Forholdet til andre/fellesskap (steg 8)
- Bønn (steg 9)
- Bibellesning (steg 9)
- Oppdrag/tjeneste (steg 10)

Kristi kropp
Å bli født på ny innebærer å bli født inn i en ny sammenheng, inn i en ny familie. For å beskrive den nye familien, menigheten, bruker Bibelen flere bilder:
- En kropp (Kristi kropp), der hver person utgjør en del av kroppen.
- Et vintre, der hver person er en gren på vintreet.

Begge bildene skildrer en levende, fast sammenbundet enhet, der hver del er avhengig av helheten. Det er vanskelig for en tommel å overleve om den ikke er forenet med resten av kroppen. Det er vanskelig for en gren å overleve om den ikke sitter fast på vintreet. Det er vanskelig for en kristen å overleve om han ikke er fast forankret i et kristent fellesskap.

Vi behøver hverandre
Å bli med i en gruppe, forsamling eller menighet innebærer mye positivt. Vi får støtte av hverandre, oppmuntring, fellesskap og tilhørighet. Men det kan også innebære nye problemer. Vi får nye hensyn å ta og forpliktelser i forhold til hverandre. Det kreves mye tålmodighet for å lære seg å leve i den nye familien/korpset/forsamlingen. I blant kan det til og med føles som om det kristne livet ville være mye lettere å leve om det ikke var for alle de andre som forstyrret min tilværelse.

Vi må lære oss å forstå at det kristne fellesskapet ikke er fullkomment. Man blir innlemmet sammen med andre som også er ufullkomne og under utvikling. Men det er nødvendig for enhver kristen å forene seg med andre i et kristent fellesskap både for å få og gi hjelp, styrke og kjærlighet.
Mine med-lemmer

Når jeg er blitt et lem på Kristi kropp, er jeg omgitt av andre mennesker som også er lemmer. De er mine med-lemmer på Kristi kropp. På samme måte som det er med den menneskelige kroppen, har et lem på Kristi Kropp ikke samme grad av fellesskap med alle de andre lemmene. Tommelen har for eksempel nærmere forbindelse med de andre fingrene på hånden enn med tærne. Enhver kristen burde få oppleve styrken i å være forenet på tre ulike nivåer.

1. Mine aller nærmeste
Enhver kristen burde ha noen å dele det personlige livet med i et nært forhold:
- Noen å dele hverdagens gleder, sorger og skuffelser med.
- Noen å snakke personlig med.
- Noen å be sammen med for å kunne hjelpe hverandre med oppmuntring og tilrettevisning.

Blant Jesu tolv disipler var det tre som sto Jesus spesielt nær. Stundene med størst glede og dypeste fortvilelse delte Jesus bare med disse tre. Har du noen som du kan dele bekymringer og gleder med? Har du noen som du kan be sammen med? Om du ikke har det, kan du be Gud hjelpe deg å fmne noen, og siden være oppmerksom på hvilke muligheter Herren sender i din vei i dine omgivelser.

2. Den lille gruppen
Alle burde få være med i en levende gruppe der man kan samtale og lære av hverandre. En studiegruppe, bønnegruppe eller samtalegruppe. En gruppe der man får næring, vekstkraft og trening gjennom hverandre.

Jesus hadde en sånn gruppe rundt seg. Det var tolv personer som levde sammen med ham. De Iyttet, så, samtalte og utviklet seg. De var disipler og utdannet seg og vokste i det lille fellesskapet. Iblant Iyktes de, iblant mislyktes de, og da kunne de få hjelp og veiledning i gruppen for å Iykkes bedre neste gang.

3. Menigheten
Alle kristne bør være med i en menighet eller forsamling. Menigheten gir oss mulighet til å komme sammen til undervisning, lovprisning, forbønn og inspirasjon. Jesus hadde en større gruppe av mennesker rundt seg. Ved en anledning ser han seg ut 72 disipler fra denne gruppen som han sender ut. (Luk 10, 1).

Tilhørighet
Det er viktig for en kristen å høre til en forsamling. Ja, det er til og med livsviktig. Det er viktig at du lar deg innlemme og blir en del av Kristi kropp, ikke bare for at du skal få så mye som mulig ut av fellesskapet, men også for at du skal gi noe til fellesskapet.

Akkurat du er viktig, nemlig! Det betyr noe at du er der. Ditt nærvær er betydningsfullt. Dersom du mister et lem på din kropp, er det noe som savnes. Du lider fordi noe mangler. Slik er det også i menigheten. Du er skapt for å høre til. Du behøves. Både du og menigheten lider dersom ikke du er med. Det er altså viktig både for deg og for menigheten at du gjør følgende bekjennelse og bønn til din egen, og at du tar konsekvensene av den:

Bekjennelse:
«Jeg bekjenner at jeg tilhører Kristi kropp på jorden. Jeg vil også være praktisk innlemmet og forenet med andre kristne i menigheten/korpset.»

tisdag

Steg 7: Vekst. Vil du overvinne prøvelser og fristelser?

- Fra Perleportalen.no -

Forrige kapittel i denne serien handlet om å ta imot og bli fylt av Guds kraft. Det kan være en fantastisk opplevelse, der vi virkelig kjenner at Gud kommer nær oss og fyller oss med sin kraft. Vi kan kanskje til og med kjenne oss så sterke at vi tror at vi aldri mer kommer til å falle, ja, til og med at vi aldri mer kan bli fristet.

Når vi føler oss så selvsikre at vi tror at vi aldri kommer til å falle, da gjelder det å se opp, for da lever vi i et selvbedrag. Alle mennesker blir fristet, alle mennesker mislykkes på det ene eller det andre området, mer eller mindre ofte. Til og med Jesus ble alvorlig fristet av djevelen, enda han var Guds egen Sønn. Det skjedde like etter at Jesus var blitt fylt av Den Hellige Ånd. (Luk 4, 1-14). Men Jesus overvant fristelsen og kunne gå videre enda sterkere. Det står at han vendte tilbake fra fristelsen «fylt av Åndens kraft» Den som møter en fristelse og overvinner den, blir altså sterkere enn om han aldri hadde møtt fristelsen.

Spørsmålet når det gjelder vår vekst, er altså ikke om vi møter fristelser, men hvordan vi møter fristelsene. Det fins en positiv og en negativ side i enhver prøvelse og fristelse. Den negative er at det fins en risiko for å falle i fristelsen og skade oss selv og våre medmennesker. Den positive er at i enhver prøvelse og fristelse finnes en mulighet for vekst. Det er den positive siden Jakob tenker på når han sier: «Se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet.» (Jakob 1, 2-3).

Jesus engasjerer seg personlig
Når vi møter vanskeligheter, prøvelser og fristelser, så står ikke Jesus passiv ved siden av og iakttar oss for å se om vi vil klare det eller ikke. Nei, Jesus engasjerer seg personlig i din situasjon og vil hjelpe deg og styrke deg i det du står i. Forutsetningen er at du vender deg til Jesus og tar imot den hjelp han vil gi deg. I Efeserbrevet 6, 10-17 fortelles det om den rustningen Gud vil at vi skal være utrustet med for å kunne holde stand og overvinne. Det står at vi får «hente kraft hos Herren, av hans veldige styrke». Videre står det om de ulike delene i rustningen som skal beskytte oss. Blant annet står det om:

Sannhetens belte. Når vi beveger oss bort fra sannheten øker vår sårbarhet. Når vi ikke lenger erkjenner sannheten for oss selv og for andre, men gjemmer oss bak utflukter, har vi begynt vårt fall.

Rettferdighetens brynje
. Vi får ta imot tilgivelse fra Gud av bare nåde, ikke på grunn av vår egen rettferdighet. Da blir vi ikledd rettferdighetens brynje som er Jesu egen rettferdighet. Den bygger ikke på at vi er perfekte eller syndfrie, men det er en rettferdighet vi får fra Gud. Så lenge vi vil leve nær Gud, Iyde ham og leve i hans tilgivelse, er vi ikledd rettfer dighetens brynje. Nar vi bevisst handler feil, lager vi en åpning i rettferdighetens brynje - og vi blir sårbare.

Frelsens hjelm. Hjelmen beskytter vårt tankeliv. All synd begynner i vår tanke. Først tenker vi på muligheten for å gjøre en syndig handling. Om vi ikke med en gang avviser den tanken, kan den vokse til den til slutt går over i handling. «Når begjæret er blitt svangert, føder det synd.» (Jakob 1, 15) Åndens sverd som er Guds ord. Guds ord hjelper oss i livet. Det avslører det onde, forteller sannheten om oss selv, veileder oss og hjelper oss å Iytte til Guds stemme.

Å leve i en formingsprosess
Alt levende fornyes. Å leve innebærer å fornyes og forandres. Eplet på epletreet er ikke ferdig på en dag, og kan ikke slutte å utvikles hvis det skal bli et modent eple - selv om det synes at det har holdt på å utvikle seg lenge. Det gjelder å ha tålmodighet og ikke gi opp etter det første nederlaget. (Gud har ikke gitt deg opp. Les om hvordan han former leirkrukken gang på gang til den blir slik han vil ha den: Jer 18,4). Det gjelder å ikke tro at man er ferdig og ikke kan utvikles mer. Det gjelder å fortsette å være ærlig og våge å se sannheten om seg selv i stedet for å fornekte den. Det gjelder å fortsette å la Gud forme seg, slik at sannheten om en selv kan bli mer lik den sannheten som Gud har tenkt.

Åndens frukt
I Jakobs brev sammenlignes prosessen som leder fram til synd, med et svangerskap. Det begynner i hodet, i tanken. Tanken blir svanger, og der som tanken på synd får utvikle seg og får næring, føder den til slutt fram en åpen synd. På samme måte kan det som er godt, få forme våre tanker og våre handlinger. Hvis vi lar Gud få forme våre tanker, så blir våre tanker svangre med det som er godt og riktig. Til slutt blir det mer og mer natur lig for oss å gjøre det som er rettferdig.
Eplet blir et eple bare fordi det vokser på og tar imot næring gjennom et epletre. Hvis det hadde vokst på en solbær busk, ville det aldri kunne bli et eple. På samme måte formes våre liv av det som vi lar våre tanker bli fylt av. Man formes og vokser i den retning man tenker. Slipp Gud inn i dine tanker og la ham forme dem. Da kommer Åndens frukt mer og mer til å bli det som er naturlig for deg. Åndens frukt beskrives i Galaterbrevet 5, 22-23: Kjær lighet, glede, fred, tålmodig het, vennlighet, godhet, tro fasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Men, som sagt, ha litt tålmodighet. Frukten blir ikke ferdig på en dag. Det tar et helt liv. Hvis du vil la deg forme av Gud til det han har tenkt med deg, kan du la følgende ord bli dine egne:

Bekjennelse:
"Jeg ønsker å la Den Hellige Ånd forme og utruste meg, slik at jeg kan leve i åndelig vekst og bære Åndens frukt.»

måndag

Steg 6: Kraft. Trenger du kraft?

Da Jesus skulle forlate disiplene sine og gå til sin far i himmelen, sa han til dem: «Jeg sender over dere det som min far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.» (Luk 24,49).

Jesus var klar over at disiplene hans trengte en spesiell utrustning med kraft for å kunne stå imot fristelser, leve et rikt kristenliv og for å kunne leve i tjeneste for Gud og være til hjelp for andre mennesker. I Bibelen finner vi flere ulike uttrykksmåter for å beskrive denne utrustningen. «... dere skal om få dager døpes i Den Hellige And.» (Jesus i Apg 1,5) «Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere...» (Jesus i Apg 1,83.) «Alle ble fylt av Den Hellige Ånd» (Apg 2,4, om hendelsen på pinsedagen).

Tømmes og fylles
Å bli utrustet med kraft, bli fylt av Den Hellige Ånd, innebærer både å tømmes for noe og bli fylt av noe. Både å bli kvitt noe og å få noe.

- Det innebærer et rensende bad. Å be om rensning og tilgivelse for all synd og urenhet.

- Det innebærer å bli befridd fra min selvsentrering og la Jesus være sentrum.

- Det innebærer å gi fra seg hat, bitterhet og misunnelse mot andre mennesker og la seg fylle av Guds kjærlighet til dem og omsorg for dem.

- Det innebærer å slutte å være avhengig av min egen kraft og utholdenhet og bli fylt av Guds kraft gjennom Den Hellige Ånd.


Født av Ånden og fylt av Ånden
En gang da Jesus var på vandring fra Jerusalem til Galilea, stanset han ved en brønn i Samaria og samtalte med en kvinne. Siden hun akkurat holdt på å hente opp vann, brukte Jesus vannet som et bilde på det nye livet, frelsen. Han sier: «Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.» (Joh 4,14). Dette er det som skjer i den nye fødselen. Jesus plasserer selve kilden, overflodet av liv, i oss. Vi er blitt født av Ånden. Å bli født av Ånden, er å bli frelst, å bli født på ny, og vi blir et tempel for Den Hellige Ånd. Alle kristne har fått ta imot Den Hellige Ånd og bærer det guddommelige livet i seg hele tiden. Ved en senere anledning i Jesu liv står Jesus i Templet og underviser om det som kom mer til å skje på pinsedagen. Han sier: «Den som tørster, la ham komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften har sagt, renne strømmer av levende vann.» (Joh 7,37-38).

Her er det ikke lenger snakk om at livet skal fødes i oss, men at den kilden som allerede er i oss, skal frigjøres og fritt få strømme fram fra vårt indre. Å bli fylt av Den Hellige Ånd, utrustet med kraft, skjer når denne kilden av liv i vårt indre blir forløst og frigjort og kan strømme fram med ny kraft, glede og kjærlighet. Når jeg på denne måten overgir meg helt i Guds hender, er det Guds egen kraft som får ta over i mitt liv. Dette er å bli fylt av Ånden (døpt med Den Hellige Ånd).

Den gamle kirkefaderen Augustin (300-tallet etter Kristus) forklarte det med at jeg får Kristi Ånd når jeg blir frelst, men når jeg blir åndsdøpt, er det Den Hellige Ånd som får meg.


Fylt av kraft
På samme måte som Jesus var opptatt av at hans disipler skulle bli døpt med Den Hellige Ånd (Apg 1,5), så oppfordrer Bibelen oss i dag til å la oss fylle av Ånden. Ef 5,18: «Bli fylt av Ånden!»

Det er mulig, og etter Guds vilje, at alle skal bli født av Den Hellige Ånd og at alle skal bli fylt av Den Hellige Ånd. Gud vil at vi skal være bærere av hans liv og at vi skal la hans kraft forløses i våre liv. Gud vil at vi skal oppleve både påskens og pinsens under.

Hva har Gud lovet?
Gud har lovet at alle mennesker skal få en mulighet til å bli fylt av Ånden.

- «Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker» (Apg 2,17). Gud vil gi dette til hver og en som oppriktig ber ham om det.

- «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham!»? (Luk 11,13).

Hvordan kan jeg ta imot det?
Guds løfte om å bli fylt med Den Hellige Ånd tar man imot på samme måte som løftet om frelsen - gjennom å ta et skritt i tro. Gud vil gi Den Hellige Ånd til den som ber (Luk 11,13). Dersom det er ditt hjertes lengsel at Gud skal fylle deg med sin Ånd og du vil overlate deg til ham, så be Gud om det! Da kommer Gud til å gjøre det. Om du tror at Guds løfte er sant, må du siden takke Gud for at han har fylt deg med Den Hellige Ånd. På samme måte som med frelsen, er dette ikke først og fremst en følelsesopplevelse. Det er en åndelig virkelighet.

- Man blir ikke frelst fordi man føler seg frelst - man blir det fordi Gud lover det.

- Man blir ikke fylt med Den Hellige Ånd fordi man føler det slik - man blir det fordi Gud lover det.

Major Chick Yuill har i sin bok «Vi behøver helgon» (FA Press forlag) formulert hvordan man tar imot Guds gave på følgende måte: «Du behøver bare falle ned på dine knær og be om den, og siden reise deg og tro at du har fått den, og gå ut og leve som om du har tatt imot den bare for å oppdage at den virkelig tilhører deg.»

«Den som tørster, la ham komme til meg og drikke!» sier Jesus i Joh 7,37. Er du tørst? Har du en lengsel etter å overgi deg til Gud? Lengter du etter at Guds kraft skal få fylle deg helt og fullt? Da kan du be Gud om det og gjøre denne bekjennelsen til din egen:

Bekjennelsen

«Jeg har tatt imot tilgivelse og rensning, og lar nå Jesus ,fylle meg med Den Hellige Ånds kraft. Jeg vil la Jesus være Herre i mitt liv, slik at det er hans kraft som «gjør meg sterk», ikke min egen.»

Steg 5: Tilgivelse. Har du opplevd kraften å bli tilgitt?

- Fra Perleportalen.no -
Ordet «synd» i Bibelen er oversatt fra et gresk ord som egentlig betyr «å bomme på målet». Synd er altså ganske enkelt å ta feil av målet med livet.

Hva er det da som er målet?
Målet med livet er fremfor alt å leve i harmoni med Gud. Den første artikkelen i denne serien handlet nettopp om dette: Å finne hvile for den lengselen som bor i hvert menneske.

Men målet er også å leve i harmoni med andre mennesker, med resten av skapelsen og i harmoni med seg selv. Å ikke tro på Jesus beskrives også som synd i Bibelen (Joh 16,9). Det er naturlig, for tror vi ikke på ham, kan vi jo heller ikke leve i harmoni med ham. Alt vi gjør i livet som forstyrrer denne harmonien med Gud, er altså synd. Det kan være «store» ting som alle mennesker kan se, og det kan være «små» ting som ingen andre enn vi selv merker.

Det er ikke bare noen få mennesker som synder, alle mennesker synder. I Romerbrevet 3, 23-25 står det:«For alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig frem for at han ved sitt eget blod skulle være et soneoffer for dem som tror.»

Positivt med dårlig samvittighet
Synd får mange konsekvenser. Den forstyrrer mitt forhold til Gud. Den innvirker også veldig ofte på mitt forhold til andre mennesker ved at jeg skader dem gjennom min synd. Den påvirker også meg selv gjennom at jeg får dårlig samvittighet, kjenner skyld og fordømmelse som et resultat av min synd. Denne skyld og følelse av fordømmelse kan være så sterk at den legger en demper på hele livet mitt. Den dårlige samvittigheten, skylden og fordømmelsen er ikke bare noe negativt. Det er et signal til meg selv om at noe burde gjøres. Og det finnes botemiddel!

I sitatet fra Romerbrevet presenterer Gud sitt botemiddel: Gud lot Jesu blod bli et soneoffer for dem som tror. Løgnene og utfluktene kan nok lindre litt på følelsen av skyld og fordømmelse - men bare forbigående. Men gjennom å gi sitt blod for vår skyld, tar Jesus på seg straffen for vår synd. Jesu blod lindrer ikke bare skylden, men fjerner den fullstendig!

Tilgivelse helbreder menneskesinnet
Tenk deg at noen du er glad i, kommer i vanskeligheter og ikke klarer å betale sin gjeld. Hvis det er en person du elsker veldig høyt, kan det hende du går og betaler skylden for ham eller henne.
Men selv etter at du har betalt skylden, kan du sitte igjen med en følelse av skuffelse over at din gode venn kunne gjøre noe sånt mot seg selv og mot deg. Og selv om skylden er betalt, henger irritasjonen og skuffelsen igjen. Slik er det ikke med Gud. Han tar ikke bare bort skylden. Han tilgir oss ! Det er en enorm, frigjørende kraft i tilgivelsen: Tilgivelse har kraft til å gjenopprette forhold mellom mennesker. Tilgivelse har kraft til å helbrede menneskesinnet hos en person som går og bærer på skyld og nederlag. De fleste mennesker har sikkert opplevd tilgivelsens kraft noen ganger. Når man lever i et uoppklart forhold til noen over lengre tid, kan man bli aldeles lammet og ikke finne glede i noen ting. Og så - en dag - rekker en av partene ut hånden til forsoning og tilgivelse. Lyset bryter igjennom, vi blir på nytt hele mennesker og kan begynne å leve igjen.

Tilgivelse er mer enn en følelse
I første Johannes brev 1, 7-9 kan vi lese: «Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» Disse versene sammenfatter innholdet i det femte skrittet på troens vei: Vandre i Iyset.
- Ubegrenset fellesskap, sannhet. I lyset kan man ikke gjemme noe. Botemidlet - Jesu offerdød for vår skyld. Jesu blod.
- Effekten av løgner og utflukter. Selvbedrageri, vi bedrar andre. Resultatet av å bekjenne vår synd - Gud renser oss - tar bort vår skyld - Gud tilgir - gjenoppretter fellesskapet, vi kommer inn i lyset.
Når vi på denne måten åpenbarer og bekjenner vår synd, renser Gud oss og tilgir oss alle syndene. Det er ikke sikkert du får en følelse av å være tilgitt, men Gud har lovet noe mye mer enn bare en følelse av å være tilgitt: Han har lovet virkelig tilgivelse! Ta imot den! La renselsen og tilgivelsen synke ned dypt inni deg selv ! Kanskje du nå vil gå igjennom en selvransakelse og ta imot tilgivelsen.
Du kan begynne å ta steget gjennom å gjøre denne bekjennelsen til din egen:

Bekjennelse
«Jeg bekjenner min synd innfor Gud, og tar imot en fullstendig renselse og tilgivelse.»

lördag

Steg 4: Selvinnsikt. Hva bygger du livet ditt på?

- Fra Perleportalen.no - 

Når man bygger et hus er det viktig at grunnmuren er solid. Om ikke den er tilstrekkelig stabil, hjelper det ikke hvor fint resten av huset er. Grunnmuren skal ikke bare være stødig nok til å bære huset, men den må også være riktig laget, slik at den står imot fuktighet. Ellers kommer huset til å ødelegges av mugg - og fuktskader.


Om det er så viktig med grunnmuren når man skal bygge hus, er det ikke mindre viktig hvordan grunnmuren ser ut når jeg skal bygge mitt liv. Denne serien handler om hvordan man bygger sitt liv. For å kunne fortsette byggverket, må vi først undersøke om grunnmuren vi har lagt, tåler å bli bygd på. Dersom du har tatt de tre første skrittene i denne serien, så er du nå en kristen. Du har fått ta imot en person i livet ditt som er større og sterkere enn du selv, og som aldri kommer til å svikte deg: Jesus. Men til en god grunnmur hører også med å ha et realistisk bilde av seg selv. Det finnes mange mennesker som har bygd sitt liv på en løgn, på utflukter eller på usunne forhold til andre mennesker.

Løgn
Når man bygger sitt liv på en løgn, må man snart følge opp løgnen med nye løgner for å skjule den første. Til slutt blir hele livet et nettverk av løgner, og vi blir mer og mer fylt av uro for at noen skal avsløre våre løgner.

Det kan bare slutte på en måte. Før eller senere faller hele huset sammen.


Utflukter
Å bygge sitt liv på utflukter kan kanskje føles mer behagelig enn å bygge livet på løgner. For om vi gjentar våre utflukter ofte nok, kan vi lett begynne å tro at det er sannheten. Selv om det kan være behagelig å komme med utflukter, som for eksempel: «Det var ikke min feil...», «Det er på grunn av den eller den...» eller «Det kan ikke jeg noe for...», så er alle disse utfluktene et hinder for at jeg kan begynne å bygge mitt liv på sannheten.


Usunne forhold
Det er kanskje mennesker i mitt liv som jeg synes har skadet meg, og som er årsaken til min situasjon i dag. Det føles ofte vanskelig å tilgi et slikt menneske. Det finnes kanskje også andre mennesker som jeg burde gå til og be om tilgivelse.

Uoppgjorte forhold kan være som en gift i menneskets liv. Det kan fortære et menneske innenfra.

Ikke å tilgi et annet menneske kan gjøre meg så bitter at hele min personlighet forandres. Jeg kan til og med få psykiske og fysiske sykdommer på grunn av uoppgjorte forhold.

Det er viktig å rense ut all gammel bitterhet og nag når man skal begynne på et nytt liv, slik at man ikke blir sittende fast i det gamle livsmønsteret.


Sannheten holder
«Sannheten skal gjøre dere fri» (Joh 8,32).
Den eneste grunnmuren som er sterk nok til å bygge et liv på, er sannheten.

Av og til kan man kanskje oppleve sannheten om seg selv som en trussel. Det kommer av at det finnes ting i mitt liv som ikke tåler dagens lys og som ikke burde være der.

Men sannheten fungerer vanligvis som en befrielse. Selv om sannheten er negativ, kan det likevel være en befrielse at den kommer fram. Da behøver jeg ikke lenger være redd for å bli avslørt. Da har jeg bygd mitt liv på det som er ekte, det som er sant.


Våg å se deg i speilet!
For å kunne bygge videre på sin personlighet, er det viktig at man starter med et sant bilde av seg selv.

Man må våge å være ærlig mot seg selv og se seg selv slik man virkelig er.

En del mennesker har et svært dårlig selvbilde av seg selv. De finner bare feil i alt de gjør og alt de er. Når man befinner seg i en slik situasjon, skjer det lett at man går og bærer på en skyld som føles mye større enn det er grunn til i virkelighet. Andre mennesker har en altfor positiv oppfatning om seg selv. De har vanskelig for å finne noen feil overhodet i sitt liv og i sin personlighet. Alt de gjør er riktig, og dersom det finnes en feil, så er det alltid på grunn av andre.

Videre finnes det også mennesker som pendler mellom disse ståstedene. Det ene øyeblikket er de størst og best i verden, og i neste øyeblikk er de ikke verd noe som helst.


Sannheten om meg selv
Det finnes noe fint i hvert eneste menneske. Også i meg. Det finnes noe som er sant og ekte i min personlighet som Gud har skapt i sitt bilde.

Jeg må våge å gjøre noe med det som ikke burde finnes i mitt liv, for at det som er fint, kan komme fram.

Det er først når jeg våger å se sannheten og slippe fram det som er ekte og sant, at jeg kan få balanse og hvile i mitt indre. Da behøver jeg ikke lenger være redd for å bli avslørt, for da finnes det ikke lenger noe å avsløre.


Personlig selvransakelse
Det fjerde skrittet markerer, akkurat som de andre skrittene, begynnelsen på en ny livsstil. Det innebærer at du i dag skal begynne å vurdere deg selv realistisk.

Denne selvransakelsen vil hjelpe deg til å bli kjent med deg selv, og til å se de tingene i ditt liv som kan være til hinder for din videre utvikling:

- Få fram i lyset det som har såret og skadet deg, slik at du kan ta imot helbredelse i ditt indre.

- Kunne tilgi de personene som har skadet deg, slik at du selv kan bli fri.

- Kjenne igjen og avsløre tanker og reaksjoner som er til skade for deg selv og andre, slik at du kan være på vakt.

Det er viktig at du er ærlig mot deg selv. Våg å åpne ditt indre for deg selv og for Gud.

Søk sannheten. Du har gode og dårlige sider. Slik er det her i livet. Våg å se på dem.

Se også på det som har vært riktig og uriktig (syndig) i livet ditt.

Be Den Hellige Ånd om å vise deg det du behøver å se i ditt liv, og åpne ditt indre for ham.

Les Galaterbrevet 5, 19-21 om vår onde natur. Stans ved hvert enkelt ord i oppregningen.

Denne bekjennelsen kan du gjøre til din egen:


Bekjennelse:
Jeg vil la Den Hellige Ånd opplyse mitt indre, slik at jeg kan bli kjent med meg selv og se hva som har skadet meg. På den måten kan jeg ta imot helbredelse og befrielse og få kraft til å møt framtiden på en bedre måte.

fredag

Det handler om erfaring

Fra Jostein Nielsens blogg:
Den personlige erfaringen betydde veldig mye for Samuel Logan Brengle. Det betyr ikke at han så læresetningene som mindre viktige. For ham gikk de hånd i hånd: 
«Uten læresetningen, standarden, undervisningen, vil vi aldri gjøre erfaringen, og om vi har gjort den, er det sannsynlig at vi mister den. Uten erfaringen vil vi neglisjere undervisningen, vi vil tvile eller forakte læren, og vi vil senke standarden.» 
Men gjennom hele sitt liv, kom han alltid tilbake til erfaringen fra den 9. januar 1885 – året han fylte 25 år. Det var en tale om dåpen i Den hellige ånd som var starten på hans jakt etter opplevelsen. «Dag og natt i ukesvis ba jeg, søkte jeg og banket jeg på» forteller han (2). Så kom dagen da bønnen ble besvart – er erfaring jeg skrev om i går (3).

Jeg har flere opplevelser som jeg ser tilbake på som grensebrytende for min åndelige utvikling. Erfaringen av å «elske med Jesu kjærlighet» (4) kom etter at jeg allerede hadde hatt et personlig forhold til Den hellig ånd i mange år. Det skjedde slik:

Det var ingenting i situasjonen som ledet opp mot opplevelsen, som gjorde at jeg forventet at det skulle skje noe. Min store bekymring var helsesituasjonen til en ung mann i korpset som hadde hatt et hjerneslag, og jeg samlet bønnestøtte for ham. Mens jeg ringte rundt til menn og kvinner, unge og gamle, ble jeg plutselig fylt av en intens kjærlighet til dem. Det opplevdes så sterkt at det var på grensen til smerte. Da jeg forlot kontoret og gikk hjemover, elsket jeg alle jeg så, og jeg innså at denne kjærligheten ikke var noe jeg selv var i stand til å produsere – det var Jesu kjærlighet. Den spesielle fornemmelsen av nærværet av hans kjærlighet varte et par dager.

Dette skjedde for mer enn tjue år siden, og nå og da kommer den guddommelige kjærligheten på besøk. Jeg vet at han alltid er med meg, men aksepterer og lever godt med at jeg ikke alltid kjenner intensiteten av hans kjærlighet. For å være ærlig vet jeg ikke om jeg kunne overlevd en slik intensitet over tid. 


Jeg har oppdaget at når det skjer, er det i forbindelse med at jeg fokuserer på andre, og ikke på meg selv. Det var det som skjedde i tilknytning til terrorhandlingen i Istanbul i januar i år. Jeg bare måtte snakke og skrive om Guds kjærlighet.

Dagens ‘manna’: 

Hellighet handler om erfaring
Josteins blogg finner du HER

torsdag

– Skolen vår er en utviklingsarena

- Fra Perleportalen.no -

28 år etter at han var elev der, er Hans Nilsson tilbake på Jeløy folkehøyskole som rektor. Han mener folkehøyskolen har en viktig rolle i samfunnet.

– Det er ingen «deja vu-opplevelse» å være tilbake. Jeg føler at jeg er på en ny - gammel plass, sier Hans Nilsson.

– En skoleform samfunnet trenger
I juni startet Nilsson opp som rektor, etter at Wenche Walderhaug Midjord gikk over i andre oppgaver i Frelsesarmeen.

De siste årene har han jobbet i Frelsesarmeens barne- og familievern. Siden 1. januar har han jobbet i en prosjektstilling for å se nærmere på hva Frelsesarmeen kan gjøre med flyktningsituasjonen.


Les mer HER.

Steg 3: Overgivelse. Tør jeg ta steget?

- Fra Perleportalen.no - Vi er kommet til den tredje artikkelen i serien om skritt på troens vei. Det første skrittet vi pekte på, var å innse vår maktesløshet og våge å slippe fram lengselen som bor i oss. Det andre skrittet var å snu lengselen i en bestemt retning - mot Gud. Men verken det første eller andre skrittet kan hjelpe oss videre dersom vi ikke også vil overgi oss til Jesus.
Steget
Å overgi seg til andre kan være en skremmende tanke. Å overgi seg til noen innebærer at man åpner sitt liv for den personen. Det er mulig at du er såret på dette punktet. Kanskje du har åpnet livet ditt for noen som senere har skuffet deg og utnyttet deg.
Men det er likevel viktig at du våger å ta dette skrittet for å komme videre i livet.
Å overgi seg til Jesus, betyr at du gir deg, kapitulerer for Jesus. Men det betyr ikke bare at du gir opp noe. Når du åpner ditt liv for Jesus og gir ditt liv til ham, gir han også sitt liv til deg. Guds ånd flytter inn i deg. Det er det som kalles å bli født på ny, frelst.

Kraften i Guds løfte blir forløst
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Da Jesus døde på korset, gjorde han det mulig for alle mennesker å ta imot frelsen.
Men til tross for at Gud vil det og har gjort det mulig, hjelper det meg ikke det minste før jeg gjør det til mitt. Kraften i Guds løfte blir ikke forløst for meg, før jeg handler som om det er sant for meg.
Bibelen er full av fortellinger om situasjoner der Gud har forberedt en befrielse eller velsignelse og ber folket å gå inn i den nye virkeligheten. Men menneskene nøler og går glipp av det som Jesus tilbyr. Ikke før man tar et skritt og går inn i det Gud lover, blir kraften i Guds løfte frigjort, og befrielsen/velsignelsen er et faktum.
Du må selv åpne deg og ta imot det som Gud har lovet for at det skal bli virkelighet for deg. Det kan finnes mange innvendinger i deg mot å overgi deg til Gud. Det er kanskje mange ting du synes du ikke forstår. Men man kan aldri forstå seg inn i Guds rike. Forståelsen er noe som ofte kommer senere.

Hva har Gud lovet?
Gud har lovet at denne nye fødselen, frelsen, er for alle som vil ta imot den. Både for dem som ser ut til å lykkes bra, og for dem som mislykkes gang på gang, og kanskje føler at de ikke er verdige til å ta imot frelsen.
Guds ord sier:
«Alle som tok imot ham, dem gav ham rett til å bli Guds barn.» (Joh 1,12)
«Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.» (Apgj. 2,21)

Hvordan ta imot det?
Når man har bestemt seg for å ta imot Jesus i sitt liv og overlate seg til ham, kan det hende at man ikke riktig vet hva man skal gjøre for å ta dette skrittet.
I Romerbrevet 10,9 får vi en «bruksanvisning» for å ta skrittet:
«For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.»
Det er altså noe man må tro i sitt indre og noe man må bekjenne med sin munn. En indre og en ytre bekjennelse.
- Hvordan kan man vite at man har tilstrekkelig med tro i sitt hjerte til å bli frelst?
- Når man har en indre vilje til å bli frelst, er hjertets tro moden til å ta skrittet.
- Hva er det man skal tro?
- At Gud har oppreist Jesus fra de døde. Det vil si at Jesus er levende i dag.
- Hva er det man skal bekjenne?
- At Jesus er Herre. Det vil si at det er han som har makten og bestemmer i ditt liv.

Dersom du tror at Jesus lever, og dersom du bekjenner ham som Herre, er du frelst i følge dette verset.
Du kan også uttrykke din bekjennelse på denne måten, og hvis du gjør den til din egen, kan du også bli et Guds barn!

Bekjennelse:
Jeg overgir meg selv bevisst til Jesus Kristus . Jeg bekjenner Jesus som Herre og tror at Gud har oppreist ham fra de døde. Jeg takker Gud for at han har frelst meg.

tisdag

Steg 2: Tro. Hvor mye må jeg tro?

Fra Perleportalen.no
Det første skrittet på troens vei handlet om å innrømme sin lengsel og sin maktesløshet. Når man våger å erkjenne at man ikke klarer seg på egen hånd, kan man kanskje føle seg tom og oppgitt. Hva skal jeg gjøre med min lengsel?
Mennesker har til alle tider forsøkt å fylle dette tomrommet med et innhold: Karrière, alkoholmisbruk, dagdrømming, eller at de kanskje håpet at alt skal bli bra av seg selv.
Men ingen ting av alt dette har vært til varig hjelp. Det hindrer meg bare fra å kunne ta imot virkelig hjelp, og det holder min befrielse på avstand. Det hjelper ikke å håpe på hjelp, når det man setter sin lit til, ikke er troverdig eller ikke har mulighet til å hjelpe.

Hvor skal min hjelp komme fra?

Når man erkjenner sin egen lengsel og sin maktesløshet, er det viktig at man vender sin tro og sitt håp til noe/noen som vil og kan hjelpe.
De aller fleste mennesker på jorden tror på noe. En høyere makt eller kraft. Men bare å tro på en diffus makt som man selv har skapt i sin fantasi og i sine forhåpninger, er ikke til stor hjelp når det virkelig gjelder.
Hundretalls millioner mennesker på denne planeten har lært å kjenne en personlig Gud som både vil og kan hjelpe oss i vår situasjon når vi våger å vende oss til ham.

Hvem er Gud?
Gud presenterer seg på mange ulike måter for at vi skal bli kjent med ham:
- I naturen og skapelsen
- I sitt ord (Bibelen)
- Gjennom hendelser og personer i vår hverdag
- Gjennom vårt indre

Men framfor alt har han vist oss hvem han er gjennom sin sønn, Jesus Kristus:
«Jesus vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» (Tim 2,4)
Jesus kan: «Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn.» (Joh 1,12)
Gud vil ha fellesskap med deg. Ikke fordi du er så snill, dyktig, vakker eller intelligent, men rett og slett fordi han elsker deg:
«Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss da vi ennå var syndere.» (Rom 5,8)
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3,16)
Når Gud ser på deg, gjør han det ikke med fordømmelse. Han peker ikke bare på din mislykkethet. Han vil gi deg en ny start.
Når Jesus forteller lignelsen om den fortapte sønnen (Luk 15), så er faren et bilde på hvordan Gud er. Når den fortapte sønnen kommer hjem igjen etter å ha forlatt familien sin og sløst bort hele arven sin, blir han ikke møtt med: «Hva var det jeg sa!» I stedet møtes han av en åpen favn og inviteres inn i fellesskapet igjen.
Når Jesus presenterer seg selv (Luk 4,18), sier han at han er kommet:
- med et gledesbudskap for fattige
- med frihet for fanger
- med syn til de blinde
- med befrielse til de undertrykte


Opplever du at livet ditt er fattig og meningsløst?
Da finnes det et gledesbudskap til deg fra Gud!

Opplever du at du sitter fast i vaner som du ikke kan komme løs ifra?
Da sier Jesus at han er kommet med frihet til deg!

Opplever du at alt er mørkt i livet ditt, og at du ikke ser noe håp eller noen lysning?
Da sier Jesus at han er kommet for å gi deg nytt syn på deg selv og din framtid!

Opplever du at ditt indre blir undertrykket? At din personlighet blir undertrykket på grunn av hvordan ditt liv har vært eller på grunn av andre menneskers innstilling til deg?
Da er Jesus kommet for å føre deg ut i frihet!

Hvordan kan jeg tro?
Det finnes sikkert mange mennesker som synes at de ikke klarer å tro, selv om de forsøker. De spør seg kanskje: «Hvor mye tro må jeg ha for å bli godtatt av Gud?»
Men tro er ikke en prestasjon. Tro er en gave fra Gud. Gud forventer ikke et visst mål av tro som du må kunne akseptere for å bli akseptert. Siden troen er en gave fra Gud, er det han som gir deg troen.
Men du må ville tro. Du må våge å henvende deg til Gud for å kunne ta imot hjelp fra ham.
«Hvor skal min hjelp komme fra?» spør salmeforfatteren i salme 121. Og han finner selv svaret: «Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.»
Vil du også vende deg mot Gud og søke hjelp fra ham, kan du gjøre denne bekjennelsen til din egen:

Bekjennelse:
Jeg tror at Gud, slik han viser seg i Jesus Kristus, kan hjelpe meg til en total forandring i livet mitt. Denne troen er en gave fra Gud.

Ti steg mot tro/Steg 1

Fra Perleportalen.no
Grubler du litt over den kristne troen og er nysgjerrig på å finne ut mer? Lurer du kanskje på om du kan kalle deg kristen? Funderer du på hvordan du finner Gud og får et personlig forhold til ham? Her inviterer vi deg med på en spennende vandring, der vi tar «Ti steg mot tro» - ett for ett.
På denne turen går du i det tempoet som passer deg selv, og som gir deg tid og rom for å tenke, reflektere, erkjenne og ta stegene i eget liv. Det finnes ingen «skjematisk fasit» for veien til tro ­ den er individuell for hvert enkelt menneske. Men «ti steg mot tro» går på en vei som mange har funnet gangbar. Målet er en levende tro på Gud. Slå følge, du også! Husk: «Den som leter, finner!» (Matt. 7,7) Serien er utarbeidet av frelsessoldatene Rut og Peter Baronowsky og Bert Åberg. 

Steg 1: Maktesløshet. Lengter du etter balanse og helhet?
Det finnes en lengsel lengst inne i hvert eneste menneske. Det er lengsel etter balanse og helhet, en lengsel etter å komme i kontakt med Gud. Den lengselen er innebygget i alle mennesker og til alle tider. Om man ikke har lært å kjenne Gud, driver denne lengselen en til å lage seg en «gud» i form av en stein, et tre eller hva som helst.

Alle mennesker er ikke villige til, eller i stand til, å innrømme at denne lengselen finnes i ens indre. Det kan til og med være slik at de ikke har oppdaget lengselen selv.

Man kan fylle livet med så mange aktiviteter at man holder lengselen på avstand. Men før eller senere får den tak i oss. Vi kan ikke springe ifra den, for den er en del av oss selv, og vi kan ikke springe fra oss selv, om vi aldri så gjerne ville iblant.

Mange mennesker er redde for å slippe lengselen fram. De kan være redde for stillheten. Dagene fylles med lyd, latter og samvær med andre, men når kvelden kommer og vi slukker lyset, tar våre egne tanker fatt i oss og roper etter helhet, balanse og fred.

En dypere mening med livet
Til og med mennesker som ser ut til å lykkes bra her i livet, går og bærer på den samme lengselen. De jager gjennom livet for å nå sine mål, og de lykkes. De får den jobben de alltid hadde lyst på, får råd til å kjøpe drømmevillaen og den bilen de alltid har ønsket seg. Men før eller senere når lengselen allikevel opp til overflaten. De sitter der med sine oppfylte drømmer og spør: «Var det virkelig dette som var meningen med livet?»

De mennesker som ikke lykkes så godt, oppdager kanskje tidligere at det finnes noe i dem som roper etter en dypere mening med livet enn bare å overleve.

Fiasko-fiskeren
Peter var fisker. Han hadde vært ute og fisket hele natten. (Du kan lese om det i Lukas evangelium, kapittel 5) Selv om Peter hadde arbeidet hele natten, hadde han ikke fått noe fangst. Var det noe Peter kunne her i livet, så var det å fiske. Han hadde sikkert trodd at fisketuren skulle lykkes, og at han skulle komme hjem med en stor fangst slik at han kunne forsørge familien sin.

Men ingenting ble som Peter og vennene hans hadde håpet denne natten. Til tross for alle anstrengelser i den kjølige natten, vender de tilbake på morgenkvisten uten en eneste fisk. Trøtte, nedslåtte og mismodige kommer de til stranden.

Der står Jesus! Han snakker til dem og ber dem kaste ut garnene på et annet sted. Peter påpeker at de faktisk har forsøkt hele natten, men ettersom Jesus ber dem, skal de forsøke en siste gang. Plutselig er hele situasjonen forandret. De får så mye fisk at garnene er i ferd med å revne. De må få hjelp av en annen båt.

Etter denne dagen var ikke Peters liv det samme mer. Han begynte et nytt liv. Han forlot garnene og fulgte Jesus.

Positiv maktesløshet
Det fantes noe positivt i den maktesløsheten som Peter opplevde da han hadde forsøkt hele natten og mislyktes. Han var mottakelig for Guds veiledning. Om han hadde kommet hjem med en stor fangst, hadde han kanskje ikke lagt merke til at Jesus stod der på stranden. Men nå, etter alle mislykkede forsøk, var han mottakelig for å ta i mot hjelp fra Gud.

å se sin egen virkelighet i øynene kan være det første steget mot en forandring i livet. Det første skrittet inn i en ny virkelighet, en ny livssituasjon.

«Det er ikke min feil...»

Mange ganger kan det være fristende å skylde på andre mennesker og andre forhold i stedet for å innrømme sin egen mislykkethet.

Man kan si: «Jeg har hatt en dårlig oppvekst. Det er ikke min feil. Jeg fikk dårlige kamerater. Og myndighetene burde handlet annerledes.»

Selv om det kan være behagelig å gjemme seg bak slike unnskyldninger, så hjelper det ikke meg i min situasjon. Det bare holder min befrielse på avstand.

En forutsetning for å kunne ta imot virkelig hjelp, er at man innser at man behøver hjelp. En forutsetning for å ta imot hjelp fra Gud, er at man ser og erkjenner sin situasjon, sitt behov og sin maktesløshet.

«Salige» kaller Jesus de mennesker som vi normalt ville kalt det motsatte av salige: De fattige, de sørgende, de sultne, de tørste, osv.

Deres «salighet» ligger i at de har et klart behov som de har sett, og som de innrømmer. Dette er den første forutsetningen for å ta imot befrielse og forløsning fra Gud.

De som ikke sulter eller tørster etter en forandring, eller den som aldri innrømmer at noe er feil, holder sin befrielse på lang avstand.

Den indre uro, eller tørst, er altså ikke bare noe negativt. å erkjenne den er det første skritt mot friheten.
Det første steget mot friheten

Det finnes et botemiddel mot mislykkethet og skyld: Tilgivelse. Men mot fortrenging av - og flukt fra - de faktiske forhold, finnes det ikke botemiddel.

Når vi våger å kapitulere og la vår indre lengsel komme til overflaten, - da finnes det håp. Dersom du innrømmer at du er beredt til å ta dette skrittet, kan du gjøre følgende bekjennelse til din egen:

Bekjennelse:
Jeg innrømmer at det finnes en lengsel i meg etter å få oppleve balanse og mening i mitt liv, og at jeg ikke kan klare det på egen hånd. Denne indre uro og følelse av maktesløshet er begynnelsen på Guds verk i livet mitt.

lördag

Det handler om 'smitte'

Fra Jostein Nielsens blogg:

Jeg vet at hellighet er smittsomt. Det er absolutt bibelsk belegg for det. I avsnittet om den hellige salvingsoljen leser jeg at alt og alle som var involvert i Gudsdyrkelsen i Tabernaklet ble hellige gjennom salvingen, og videre at:
Hver den som rører ved dem, blir hellig.
2 Mos 30:29b
Det er også belegg for å hevde at mennesker som blir fylt av Den hellige ånd også blir ‘smittesomme’. Det som skjedde med de 120 på pinsedagen spredde seg med epidemisk hastighet. Allerede første dagen var det 3000 mennesker som stilte det viktige spørsmålet, som kommer ved en hver epidemi:
«Hva skal vi gjøre, brødre?»
Apg 2:37b
De fikk oppskriften – hellighet handler om dåp, om å dø med Jesus og å oppstå med ham. Og siden den dagen er det ingen makt verken i himmelrommet eller her på jorden som har klart å stoppe ‘epidemien’. Mange krefter har forsøkt, men nettopp under forfølgelse og trusler om utryddelse har ‘det smittsomme livet’ vist ny spirekraft.

Dagens ‘manna’:

Hellighet smitter!
 Josteins blogg finner du HER.