Prekestolen ble for trang for predikanten William Booth. Han gikk ut i gatene for å nå de fattige, sultne og utstøtte. Sammen med kona Catherine greide han ikke å holde seg passiv i møte med fulle femåringer, unge jenter som solgte seg selv for å overleve og aggressive menn med askegrå ansikter som sloss så fillene føk.
Planen var å sende dem nyfrelste til ordinære menigheter. Men snart forsto Booth at de fattige ikke ville finne seg til rette.
Ikke alle var like begeistret for arbeidet hans. Så vel politi som mobb ytte motstand. Da William Booth ved en anledning ble spyttet på, ville han ikke tørke bort klysen. Han beskrev den som en medalje han hadde fått for Jesu skyld.
– Tusenvis av puber ble lagt ned på grunn av vekkelsene i Frelsesarmeen, sier Ola Honningdal Grytten. Han er både professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøgskole og soldat i Frelsesarmeen.
Liberale teologer reagerte på det sterke og kompromissløse frelsesbudskapet, mer konservative teologer var skeptiske til at Booth brøt ut av kirkens tradisjonelle rammer. Men med tiden så ledere innenfor kirkesamfunn og sågar den britiske kongefamilien verdien av arbeidet til Frelsesarmeen."
Les mer HER.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar