Ansvarsfraskrivelse?

Fra Jostein Nielsens blogg

Jeg kan forstå at det kan være en fristelse å fraskrive seg ansvar for avgjørelser som er vanskelige å ta. For eksempel var jeg faktisk glad for at vi ble beordret tilbake til Øst-Europa territoriet i stedet for å bli spurt om vi kunne tenke oss den utfordringen. 

Det handler ikke om at vi ikke har lyst til å komme tilbake dit og alle dem vi er glad i der, for det har vi – og vi gleder oss. Men vi er også lei oss fordi vi må reise fra vestre divisjon etter et knapt år hvor vi ser så mye positivt skje. Det var deilig at det var noen som tok avgjørelsen for oss. 

Samtidig vet jeg at vi likevel står ansvarlige for beslutningen om å ta imot ordren, men det kan jeg leve godt med.

Er det et forsøk på ansvarsfraskrivelse som finner sted i dagens vers?

Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva er anklagen som dere fremfører mot dette mennesket?» De svarte: «Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.» «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa Pilatus. Men jødene svarte: «Vi har ikke rett til å ta livet av noen.»
Joh 18:29-31

Det er ikke tvil om at loven ga jødene rett til å ta livet av Jesus dersom han utga seg for å være Gud. Det stadfester de også selv*. Så hvorfor sier de da at de ikke har rett til å ta livet av noen?

Sannsynligvis har dette å gjøre med Pax Romana. Den romerske loven hadde til hensikt å skape fred i hele Romerriket. Dermed var det forbudt å dømme noen ut fra egne lover. Likevel er det lite sannsynlig at romerne ville blandet seg inn i religiøst begrunnede steininger – romerne ønsket ikke å komme i konflikt med provinsenes religiøse ledere. Men det var også gjensidig – de religiøse lederne hadde behov for godt samarbeid med romerne. Derfor var dette en glimrende måte å vise sin «underdanighet» på og samtidig slippe ansvaret for en henrettelse som kanskje flere av dem var usikre på om var korrekt.

Dagens ‘manna’:

Jeg må alltid spørre hva som er motivet for den avgjørelsen jeg tar.

(Til Josteins blogg kommer du HER)