Centauro

måndag

Å være relevant

   Vi må være relevante. Jeg hører meg selv si det igjen og igjen. Relevante sånn at folk i dag kan identifisere seg med oss. Men hvor får vi egentlig dette fra? Jesus kaller oss først av alt til å følge etter ham i et liv i selvfornektelse, i fattigdom, i lydighet. Han sier selv «revene har hi,….»

Hvor her leser vi om å være relevant? Var Jesus relevant for sin tid? Han som gikk til fots fra by til by, spiste det han fikk av andre, han som ikke bodde i noe hus. Han hadde ingen kone eller barn som de fleste hadde på den tiden, han var på ingen måte relevant i forhold til datidens normer og levestandard. Hvorfor skal vi da være det?

Jeg er redd det bare er en unnskyldning, en unnskyldning for å gi slipp på komforten vår, en redsel for å bli sett på som annerledes eller rar, en frykt for å ikke ha nok, en frykt for å bli sett på som fattig. Jeg tror at vi i dag trenger å se Jesus iblant oss, at vi trenger å se kristne som tørr å leve som Jesus, annerledes, uten å samle seg goder, uten så sikre seg på alle kanter, som tørr å gå åpenlyst blant dagens fattige og utstøtte, ikke som deres hjelpere men som deres venner. 

Marie Marti

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar