Bønnebrev fra "Åndelig vekst"

Reykjavik mai 2015

Kjære venner som ber

Vi har nylig markert at det er 120 år siden Frelsesarmeen kom til Island. I mai 1895 reiste to menn med passasjerskipet Laura fra København til Reykjavik. Det var dansken Christian Erichsen og islendingen Torstein Davidsson. Ingen av dem hadde lyst til å reise til Island da de fikk spørsmål om de kunne åpne ild. Dansken hadde ikke noe forhold til øya i Nord Atlanterhavet, og islendingen hadde noen år tidligere utvandret fra Island til Canada. Men forunderlige Frelsesarmeen – og forunderlige Gud. Etter omkring to uker sa de begge ja. Da de gikk om bord på båten var de fylt av et stort ønske om vinne Island for Kristus, og Christian Erichsen sa i et intervju at han hadde ikke noe ønske om å se Danmark igjen. Det fortelles at de to uniformerte mennene bøyde kne på båtdekket da de nærmet seg land og fikk se de islandske fjellene for første gang.

120 år etterpå ønsker vi å gjøre det samme som både Paulus og de to offiserene gjorde. «Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen.» I takknemlighet til Gud som oppreiste en hær på Island og har holdt den oppe fram til i dag. I takknemlighet for de mange islendingene som ble trofaste soldater i korpsene. I takknemlighet for de som sa ja til offiserstjeneste. I takknemlighet for de som sier ja i dag. Våre offiserer er stolte av å tilhøre Guds armé. Island har ikke noe militært forsvar, så de gjør tjeneste i den eneste armeen som finnes.  «Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen.»

La oss takke og be for Hjørdis Kristinsdottir og Ingvi Skjaldarsson. De er et islandsk ektepar som blir utnevnt til offiserer om noen uker, og skal være korpsledere i Reykjavik fra august. La oss be for Thea Karlsdottir, som nå er halvveis i offisersutdanningen. La oss be for Anita Gerber, som arbeider for Frelsesarmeen i Tromsø og skal begynne på offiserskolen i august. Anita kommer fra Sveits, og møtte Frelsesarmeen da hun som ungdom flyttet til Island. «Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen.»

Vi ber for alle aspirantene og kadettene. Noen forbereder seg på å forlate offisersskolen mens andre har kommet halvveis. Noen forbereder seg nå på å forlate hjemkorps og hjemsted. Må Gud holde sin vernende hånd over dem, holde fristerens onde angrep unna og bevare dem i sin nåde.

Med vennlig hilsen

Gunnar Eide