Av Nils-Petter Enstad
"En kollega som nok forsto Eric Härninge bedre enn de fleste, var Karin Hartman. I sin selvbiografi ”Nära Elden” gir hun et vakkert portrett av sin venn og kollega. Gjennom det hun skriver får man et bilde av to unge, intellektuelle salvasjonister som bar på mange av de samme tankene, de samme spørsmålene, den samme interessen for litteratur og de samme dikterdrømmene. Hun forteller at litteratur var Eric Härninges største interesse i livet. Hadde han noen slanter til rådighet, kjøpte han heller bøker for dem, enn mat. For å sikre at han i det hele tatt fikk i seg mat, ble det bestemt at han kunne få spise gratis i kantinen på Frelsesarmeens hovedkvarter, der han hadde sitt arbeid. ”Eric burde vært mer redd for sin helse,” skriver Karin Hartman litt vemodig i sin bok, og forteller at han led av lungetuberkulose, og hadde regelmessige opphold på sanatorium. Det var under et slikt opphold han begynte å skrive på sin første roman."
Les mer
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar