Det er oktober 2008, en helt vanlig søndag i Telemark. I Langesund kirke er det som vanlig gudstjeneste, og siden det er barnedåp denne formiddagen, er det ekstra mange mennesker på plass i kirkebygningen.
Plutselig, mens presten snakker til forsamlingen, reiser en person seg opp fra tredje rad. Han er ung, men ser litt sliten ut. Noen av kirkegjengerne kjenner igjen ansiktet hans, som en av dem som har slitt med rusproblemer i flere år. Nå skjelver han, nærmest rister, idet han skritter usikkert fram til alterringen.
Der kneler han, og knekker fullstendig sammen. Tårene triller ned kinnene. Foran hele menigheten, med både kirkevante og kirkefremmede til stede, ligger han og roper:
«Det er jo sant. Det er jo sant!»
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar