Spørsmålet kommer gjerne i forbindelse med jul eller fødselsdag, og som regel er det vanskelig å svare på. Jeg er stort sett fornøyd med livet og jeg har det jeg trenger, så da er det bare å vri hjernen for å komme på noe – kanskje det kan gis noe til noen andre ved meg?
På samme måte kan det være vanskelig å søke forbønn. Det forventes ofte at det skal bes over noe helt konkret og noen opplever det som selvopptatthet å bli bedt for. Det er leit at det oppfattes slik for jeg tror forbønn er verdifullt i seg selv og det å være objekt for forbønn er en stor velsignelse som kan kanaliseres videre.
Paulus oppfordrer menigheten i Efesos til å be for alle de hellige, og fortsetter:
”Be…også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal."
Ef 6:10–20
Jeg vil ikke akkurat beskylde Paulus for å være selvopptatt, men for å kunne velsigne måtte han selv bli velsignet. Jeg vet hva jeg ønsker meg!
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar