I ONDE OG GODE DAGER

Vitnesbyrd fra Krisgsropet (TEKST OG FOTO: Sissel Svendsen):
Laila og Leif Lundberg har en fargerik kalender. Med rødblyant og utropstegn holder frelsessoldatene styr på julegrytevakter, kjøring av en til legen, en annen til tannlegen og turer til Estland med hjelpeforsyninger. I tillegg har de hovedansvaret for driften av Frelsesarmeens korps i Hommelvik, tre mil nord for Trondheim. Men frelsessoldatene trives med høyt aktivitetsnivå. – Vi er så takknemlige for at Leif er kvitt angsten og at vi kan få holde på som vi gjør. Slik vi hadde det før, var ikke til å holde ut, sier Laila.

STED FOR FRIHETLeif led av sterk angst fra barna deres var små. I tjue år var han ikke ute av huset uten at Laila var med.– Ikke var han alene hjemme heller. Jeg ble nesten dårlig av det jeg også, sier Laila. For å komme hjemmefra begynte hun i full jobb da den yngste var bare åtte uker. Laila måtte finne små fristeder i hverdagen. Etter at en nabofrue inviterte henne med på Frelsesarmeen, ble det et sted hun fant frihet og nye krefter. – Det gjorde godt å treffe andre, sier Laila, og stemmen blir spak når hun forteller om hvordan de hadde det. – Det var så ille at jeg ønsket mange ganger at jeg også kunne bli syk, sånn at en eller annen løsning måtte tvinge seg frem. Da en ung kvinne i bygda døde, ønsket jeg at det hadde vært meg. Samtidig hadde jeg det i meg at bare Gud kunne hjelpe, sier hun.Og Gud har hjulpet, mer enn de drømte om. Men først hjalp det at Laila ble sint. Hun hadde bedt Leif om å bli med på Frelsesarmeen mange ganger, men til ingen nytte. – Denne gangen ble jeg sint og fortalte han at når jeg var med ham overalt, kunne han bli med meg i hvert fall én gang, forteller Laila.Leif ble med både én og flere ganger. I 1987 ble begge frelsessoldater. Møtet med menneskene og forkynnelsen i Frelsesarmeen førte til en selvransakelse for Leif. Det gikk opp for ham at han egentlig var blitt rusmisbruker etter mengder med medisiner gjennom mange år. Nå spør de seg om det var riktig at legene hans ikke foretok seg annet enn stadig å skrive ut nye og flere preparater.– Jeg hadde nok gått med en lengsel etter Gud lenge, og allerede på det første møtet i Frelsesarmeen bestemte jeg meg for å ta imot Jesus. Jeg ble kvitt angsten, stumpet røyken og sluttet med medisiner etter tjue år, forteller Leif ydmykt. – Og Jesus reddet ekteskapet vårt, føyer Laila til.

Les mer>>