Hilde Dagfinrud Valen skriver i Krigsropet:
«Hvorfor har det blitt slik at så mange mennesker tydeligvis tror at de må gå alle andre steder enn til Gud og den kristne troen for å finne dette de leter etter?»
Den til tider høylydte ikke-troens temmelig arrogante påstander om at tro og religion har utspilt sin rolle i vår tid, er mer en oppkonstruert hypotese enn en faktisk sannhet. Du verden så frie vi er når alt er tillatt – eller? Du verden så lykkelige vi er når ingenting er mer riktig enn noe annet – eller? Du verden så genialt vi mennesker lever uten Gud – eller? Det skal ikke mye livserfaring til før vi mennesker erkjenner at vi visst ikke ble verken friere eller lykkeligere av å tenke at vi er alene i tilværelsen. Den indre uroen forsvant ikke. Det nøytrale, sekulære, skråsikre besto ikke prøven. Vi lever ikke med en større trygghet. Vi dør ikke med en større letthet. Det gudløse kartet stemte ikke med det indre landskapet i oss selv. Derfor begir vi mennesker oss på leting etter tro og mening.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar