Av Nils-Petter Enstad
”Golgata-sangeren” kalles han ofte, frelsesoffiseren og poeten Hjalmar Hansen (1873 – 1952). Han skrev flere hundre sangtekster. Mye av det var nok leilighetspoesi, men de beste tekstene lever videre. ”Møt ham hver en morgen” og ”Herligste navn som er uttalt på jord” er begge godt kjent i norsk kristenliv. Men den første sangen han skrev, ble også den mest kjente: ”Se, mengden til Golgata iler”. Den skrev han en natt i 1894. Da var han 19 år gammel, og var assistent ved Frelsesarmeens menighet på Grünerløkka i Oslo. Menigheten hadde i noen uker også hatt møter på Snarøya hver søndag ettermiddag. Disse hadde den unge løytnanten ansvaret for. Det kom mange til møtene, men ingen bøyde seg, og en dag sa Hansens sjef at dersom ingen ville bli frelst, så han ingen hensikt i å ha disse møtene. Dette ble veldig alvorlig for løytnanten, som hadde en lang bønnekamp før han la seg til å sove. Midt på natten våknet han, og han følte det var Gud som spurte ham om han når som helst var villig til å skrive ned det Gud ga ham? ”Ja, Herre”, svarte han, sto opp og fant fram blyant og papir. I løpet av 20 minutter var alle de tre versene og omkvedet skrevet ned. Etterpå grep han Bibelen sin, ba Gud gi ham et ord, slo opp og leste: ”Han vekket meg, og jeg lot meg vekke. Jeg sto opp, og han ga meg sitt ord”. Det er ikke noe vers i Bibelen som lyder slik, men Hansen slo seg etter hvert til ro med at dette var noe Gud hadde latt ham få lese der og da – en vurdering blant andre biskop Johan Lunde støttet ham i.
Neste kveld ble sangen sunget første gang, og ikke minst omkvedet hadde en sterk virkning: ”Å, tenk det var allting for meg! For meg brast hans elskende hjerte. Ja, tenk, det var allting for meg.” Flere ga til kjenne at de ville bli kristne, og møtene på Snarøya fortsatte videre.
Hjalmar Hansen skrev mange påskesanger. Disse handlet nesten uten unntak om korset, om Golgata og om Jesu lidelse og død. To år etter ”Se, mengden til Golgata iler” skrev han ”Jeg leste at Jesus ble fangen”, med samme versemål som Golgata-sangen, og som synges på samme melodi. Opprinnelsen til melodien er man usikker på, man tror den enten kom fra USA eller fra Sverige.
Jakob Sande
Jakob Sande (1906 – 1967) har to tekster i Norsk Salmebok. Begge er skrevet i 1931, og begge står i samlingen ”Storm frå vest”, som kom ut det året. To år før hadde han gitt ut den første diktsamlingen sin, ”Svarte næter”. Den fikk hard medfart, ikke minst av anmelderen i den kristne avisa Dagen. Sandes burleske gjenfortelling av fortellingene om da Israels folk krysset Rødehavet, eller fortellingen om Lots hustru, ble oppfattet som gjøn med det hellige.
Jakob Sande ble både såret og sint over den anmeldelsen, og skrev et nokså beskt og bittert dikt med klar adresse til anmelderen. Det ville han ha med i den neste samlingen. Sandes forlegger Harald Grieg forsto imidlertid at her burde dikteren beskyttes mot seg selv, og fikk strøket diktet. I stedet sto både julediktet ”Det lyser i stille grender” og påskediktet ”Salme” i den nye samlingen. ”Salme” er også kjent som ”Du som låg i natti seine”, og er et sterkt og personlig rop til den korsfestede: ”Å, lat nådens blodstraum nå meg, offerlam frå Golgata”. Diktet munner ut i denne bønnen: ”Syn meg dine merkte hender, så eg frelst mitt auga vender opp til deg på krossen, du!”
Sande skrev mange dikt som viser hvor fortrolig han var med de bibelske begrepene og fortellingene. Det er blitt sagt om Jakob Sandes religiøse dikt at de når fra julaften til langfredag, men når aldri fram til første påskedag. Det samme kan med stor rett sies om ”Golgata-sangeren” Hjalmar Hansen. Om deres liv både som mennesker og diktere ble aldri så forskjellige, virker det som om den Golgata-fascinasjonen som inspirerte dem allerede i ung alder, fulgte dem livet ut. KPK
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar