Av Nils-Petter Enstad:
Ingen vet hva som ga inspirasjon til teksten. Johan Falkberget mente den måtte springe ut av en Tabor-opplevelse. Andre har kalt den ”en reportasje fra påskemorgen”. I år er det 120 år siden Johan Halmrast skrev påskesalmen framfor mange andre: ”Å, salige stund uten like”.
Hele sitt voksne liv strevde han for å skaffe seg et levebrød av det å skrive: Romaner, reportasjer og dikt. Da han døde, 46 år gammel, fant man to sekker med upubliserte manuskripter på det vesle loftsrommet der han bodde. De ble brent ulest. Selv ville han helst huskes som salmedikter. I Norsk Salmebok er han representert med to tekster. Det er ”Hen over jorden et pilgrimstog” og den han selv kalte ”Maria Magdalenas jubel”: Å, salige stund uten like. Med de tre versene satte Johan Halmrast ord på en erfaring som vil leve så lenge kristne mennesker ennå feirer påske.
Han ble født på Lillehammer i 1866. Hans far var en av byens rikeste kjøpmenn, men da Johan, som var nesteldst av fem barn, var 12 år gikk faren konkurs. Familien flyttet til Kristiania, og den svakelige Johan, som fram til da hadde levd et beskyttet liv hos foreldrene, måtte tidlig tenke på å forsørge seg selv. Noe fysisk arbeid kunne det ikke bli snakk om, men han var både intelligent og kreativ, og begynte å skrive. Han lærte seg flere språk ved selvstudium, oversatte bøker og skrev sine egne ting. Romanene hans var klassiske trivialitetsfortellinger, men alltid med et budskap som gikk i retning av det kristne. Dypt religiøs som han var, skrev han mange rent kristne dikt og salmer.
Første vers av ”Maria Magdalenas jubel” sto på trykk i bladet ”Sangertidende” i 1890. Året etter sto alle tre versene i en sangsamling som het ”Noahs Due”. Av de 225 sangene i denne samlingen, hadde Halmrast skrevet 14. I 1906 forsøkte han å få støtte til et ambisiøst prosjekt, nemlig å skrive nye salmer til tekstene i andre tekstrekke. Sammen med henvendelsen lå et hefte med åtte salmer. Et eksemplar av dette heftet finnes i dag i biblioteket til Det teologiske Menighetsfakultet. Men støtten uteble, og det kom ikke flere salmer.
Han skrev mer enn 30 romaner. Flere av disse kom ut i nye opplag flere år etter hans død. I den satiriske romanen ”Bør Børson jr.” nevner Johan Falkberget Halmrast i samme åndedrag som Rudolf Muus og Jon Flatabø, to av de virkelig store navnene innen trivialitetslitteraturen. Han oversatte også Brødrene Grimms eventyr fra tysk til norsk.
De siste årene ble tunge. Han klarte ikke å skrive like mye som før, og venner i Frelsesarmeen skaffet ham små korrekturoppdrag og sørget for at han fikk mat i kroppen. I november 1912 døde han av lungebetennelse. Foruten faren og broren, var fire offiserer fra Frelsesarmeen de eneste som fulgte ham til graven. Lenge var graven ukjent, og man trodde den var slettet, men til 100-årsdagen hans i 1966, klarte man å lete den opp, og kristne journalister i Oslo-pressen bekostet en minnestein på graven. På steinen står det andre av de tre versene i den reportasjen fra påskemorgen som han formet ut 22 år tidligere.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar