…men du er rik!

Fra Jostein Nielsens blog:
I disse skattelistetider behøver man ikke være ”kikker” for å få med seg hva kjendisene tjener. Overskriftene lyser mot deg når du er i butikken, og det kommenteres i radio og på TV.
Jeg trenger ikke disse opplysningene for å vite at jeg ikke figurerer på inntektstopp eller formuestopp i Norge.

I et globalt perspektiv er det ca. 1 milliard mennesker som må klare seg med ca 5 kroner dagen. I deres øyne er jeg veldig rik på jordiske goder, og jeg er takknemlig fordi jeg har det jeg trenger og vel så det. Likevel er det andre ting som gjør at jeg føler meg rik.

Tekstene denne uka er hentet fra Åpenbaringsboken. Der blir Johannes bedt om å skrive til syv menigheter. I går var det Efesos som fikk både ros og ris. I dag er det Smyrnas brev som står i fokus. En hilsen lyder:

Jeg vet om … hvor fattig du er – men du er rik. Åp 2:8–11

Det er denne rikdommen som er den viktigste. Jeg fant den i fattige Moldova. Jeg hørte om den fra en indianerstamme i Amasonas på radioen for et par dager siden. Mennesker uten mye jordisk rikdom, men rike på fellesskap, omsorg og kultur.

Når jeg begynner å tenke på min rikdom blir lista tilnærmet uendelig. Jeg er så rik så rik.

Absolutt rettferdig

Fra Jostein Nielsens blog:
Sist søndag skrev jeg at det er noen absolutter og at en av disse et at vi må bli som barn for å komme inn i Guds rike *. I dag står jeg overfor en annen absolutt. Det er forutsetningen for å kunne juble for Gud:

Men de rettferdige gleder seg, de jubler for Gud med fryd og glede. Salme 68:4-11

Det er umulig å juble for Gud dersom jeg ikke er rettferdig. Rettferdigheten det er snakk om i Bibelen handler om relasjonen mellom Gud og mennesket. I det gamle testamentet leser jeg om hvordan Gud inngikk pakt med menneskene. Det er flere eksempler der Guds pakt med Abraham og hans ætt, og Moses og Guds folk er de mest kjente.

Slike pakter var vanlige også mellom mennesker, og partene ble regnet som rettferdige dersom de holdt sin del av pakten. Dersom en part brøt sin del av pakten måtte det forsoning til. Når forsoningen hadde funnet sted var partene forlikte og en gjensidig rettferdighet hadde gjenoppstått i relasjonen.

Gjennom Jesu offer er jeg forsonet med Gud og jeg er rettferdig. Derfor kan jeg glede meg og juble for ham med fryd og glede i dag også – Halleluja!.

”Det er så sprøtt at det må være Gud”

…var det slik Noah tenkte?
(Fra Jostein Nielsen Blog)
Jeg vet ikke, men jeg har møtt mange mennesker i min samtid som tenker slik. Langt på vei kan logikken bære troen, men før eller siden kommer det et punkt hvor de to skifter plass. Det er først når jeg kommer til punktet hvor troen må bære logikken at det blir åpenbart hva troen er verd. Da handler det ikke lenger om intellekt eller følelser, men om lydighet mot en overbevisning født av Gud.

Jeg undres på om Noah hadde fått lov til å fullføre prosjekt sitt i dag? Tro om ikke bekymrede psykiatere hadde klart å stoppe ham. Og - om ikke de klarte det – monn ikke kommunale byråkrater hadde funnet en bestemmelse i bygningsloven som ville stoppet prosjekt ”Ark”?
Men ikke bygde han i standsonen, og ikke var det ”fast installasjon”, så kanskje det hadde gått likevel? Veterinærene hadde nok hatt innvendinger. Mattilsynet likeså, for ikke å snakke om barnevernet – Noah dro jo med seg hele familien.

De største opplevelsene jeg selv har hatt av Guds ledelse har nettopp vært når jeg har vært lydig mot en overbevisning som ikke var logisk. Det virket så sprøtt at det hadde vært lett å feie det bort. Men når jeg har latt troen bære logikken har jeg fått være deltaker og tilskuer i Guds forunderlige rike. Der gjelder andre regler. Der er det en annen logikk. Der blir det regnet for noe, det som ikke betyr noe som helst i denne verden.
Jeg blir litt skremt når jeg tenker på konsekvensene dersom jeg ikke hadde fulgt de forskjellige ”innskytelsene” – fordi det sikkert er mange ganger hvor jeg ikke er vár for Guds ledelse.

Mine begrensete troserfaringer er blitt virkelighet på grunn av noen øyeblikk med lydighet. De virkelige trosheltene, slike som Noah, har holdt på med prosjekter som har tatt et helt liv med lydighet før de så resultatene. Jeg takker Gud for at det finnes slike forbilder både i Bibelen og i Guds rike i 2010.

Beretningen står i: 1 Mos 9:8-17

Nytteverdi

Fra Jostein Nielsens blog:
Jeg er kanskje i overkant opptatt av nytteverdi i det jeg holder på med. Av og til irriterer det meg, for i utgangspunktet er jeg overbevist om at det er helt OK – og kanskje til og med viktig – å delta i noe uten tanke på nytten.

Jeg har også en nesten uimotståelig trang til å ta vare på ting som kan komme til nytte. Det er uproblematisk med lite plasskrevende ting som f. eks. kunnskap, men skruer og verktøy kan ikke lagres i hjernen.

Noen spør om ”nytten” i å søke Guds herlighet. De mener at enkelte kristne blir for fokuserte på dette og at det er viktigere å leve ut kristenlivet i tjeneste for andre. Det er masse bibelvers som støtter at Gud har behag i våre gode gjerninger, men det betyr ikke at det er spørsmål om enten eller.

Dersom vi bruker den bibelske definisjonen av herlighetens nytteverdi forstår vi at det dreier seg om "både og":

”Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. ” Kol 1:9–14

For å kunne leve et liv i tjeneste for andre kreves det både utholdenhet og tålmodighet. Det er ikke egenskaper som jeg ikke raust utstyrt med fra naturens side, da er alternativet å søke kraften i hans herlighet.

En trussel?

Fra Jostein Nielsens blog:
For en del år siden var det et sterkt fokus på utbrenthet. Det er alltid en utfordring når det settes ord på noe som har blitt oppfattet som et problem, men som ikke har hatt en diagnose. Det kan fort bli en ”motesak”. Vel – jeg underviste litt om emnet, og brukte bl. a. Barbro Bronsbergs bok ”Brenn deg ikke ut!”. Den er relatert til jobbsituasjonen og har en god illustrasjon over faser vi går gjennom:

Som ny i en jobb kommer vi med gode ideer og masse entusiasme. Det er entusiastfasen som illustreres her. Som nye bringer vi med oss noe nytt. Utfordringen er at dette oppleves truende, og i stedet for å oppfattes som et positivt og velkomment tilskudd, kan nykommeren bli møtt med en kald skulder og i verste fall mobbing og forfølgelse.

Jesus kom med entusiasme. Han kom med noe ”nytt” som truet det bestående. Hensikten var å gjøre godt, men når noe virker truende, hjelper det lite om både hensikt og resultat er bra. En helbredelse på en sabbat kan få alvorlige konsekvenser:

Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus for å få tatt livet av ham Mark 3:1–6

Måtte det aldri bli slik at jeg ikke lenger tør å satse på noe av frykten for at det skal få en kjølig mottakelse. Jeg vet faktisk ikke om noe ”nytt initiativ” som bare er møtt med anerkjennelse. Selv om ”alle” er enige om målet – vil det være mange meninger om hvordan målet skal nås.

De sterke opplevelsene

Fra Jostein Nielsens blog:
I et rikt land der de fleste har alt de trenger, er det blitt vanlig å gi ”opplevelser” i gave. Det kan være en billett til en begivenhet, en spa-behandling, en reise eller et gavekort til et måltid på en bedre restaurant.

Når det snakkes om fattig-Norge, er det ofte fokus på at de fattige barna står uten mulighet til å delta i sosiale aktiviteter som koster penger enten det er idrettslag, kulturskoler, venners bursdagsselskap eller en ferie. En av mine medarbeidere har akkurat fått gehør for en kulturskole som skal være åpen for alle. Opplevelser er viktige.

Åndelige opplevelser har gjort livet mitt rikt. Ofte handler det om å være våken for å se dem. Andre ganger kan de være så sterke at det ikke er vanskelig å assosiere seg med Johannes:

Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke!» Åp 1:17–20

Når jeg leser Åpenbaringsboken er det lett å forstå at det må ha vært en sterk opplevelse - ja, med dagen ordbruk en ”ekstrem” opplevelse.
En vandring i Herrens nærvær er en vandring i stadig forventning – ikke bare til at han skal berøre meg, men også andre gjennom meg.

SENDT TIL VERDEN

Clive Adams skriver i Krigsropet:
"Har vi byttet ut vår status som utsendt med å være isolert? Har vi stengt
oss inne med våre programmer istedenfor å komme oss ut med vårt budskap? Har vi byttet ut engasjement med aktivitet?
 Oberst Clive Adams, sjefssekretær Det er ikke så rart at utsendelsen er et viktig element i Guds virke. Gud selv er misjonær! Vi ser det helt fra skapelsesberetningen, da Skaperen forandret skapelsens utsagn fra «La det bli…» til «La oss…». Fra Det gamle testamente, gjennom Det nye testamente, og videre i kirkens historie, hører vi Guds «Gå!» Konsekvensen av William Booths utsendelse var at Frelsesarmeen ble født. Frelsesarmeen besto av gatefolk; folk som forsto at de var utsendt. Og de levde ut sin overbevisning og sin forståelse av sin utsendelse – der ute! Mens mange andre kirkesamfunn innbød, inviterte, sa «kom til oss», levde Frelsesarmeen ut en misjonerende Guds misjonsbefaling: «Gå!»