Når jeg opplever frustrasjon, er det godt å vite at Jesus opplevde det samme.
Det er en påstand. Ingen av evangelistene har med et sitat der Jesus sier: ”Jeg er frustrert!”. Likevel er det flere utsagn som røper at han må ha vært både frustrert, sint, trist, glad, humoristisk – ja, han var ganske enkelt et sant menneske.
Jeg tror de fleste av oss som arbeider i Guds rike opplever frustrasjon fordi det er avstand mellom resultatene vi ønsker og dem vi ser i virkelighetens verden. Jesus så masse resultater, men mye tyder på at også han ønsket å se mer enn det han faktisk så. Han gråt over manglende oppslutning i Jerusalem. Heller ikke på hjemstedet fikk han gjort stort på grunn av innbyggernes innstilling til ham.
I møte med Nikodemus aner jeg frustrasjonen i utsagnet: ”Hvis dere ikke tror når jeg taler til dere om det jordiske, hvordan kan dere da tro når jeg taler om det himmelske?”
Det står ingenting om at det er flere i rommet enn Nikodemus, men Jesus sier ”dere”. Jeg tror forklaringen ligger i innledningskommentaren: «Rabbi, vi vet at du er en lærer som er kommet fra Gud. For ingen kan gjøre de tegnene du gjør, uten at Gud er med ham.» Nikodemus var rådsherre, og høyst sannsynlig snakker han på vegne av rådet.
Rådsherrene så det ”jordiske” som Jesus gjorde, og skjønte at det hadde noe med Gud å gjøre, men de ville ikke tro. Det samme rådet skulle også senere legge planer for å få Jesus drept. Menneskelig sett en frustrerende situasjon, men det hindret ikke Jesus i å holde en av sine beste taler – med én tilhører!
”Frelsesarmeen gjør så mye godt!” sier folk.
Det er også mulig at de skjønner at det har noe med Gud å gjøre, men mange av dem vil likevel ikke tro.
Frustrerer det meg? Ja, veldig! Men det skal ikke hindre meg i å forkynne evangeliet om hvor høyt Gud elsker verden - inkludert hvert eneste individ. Samtidig ber jeg om at Den hellig Ånd må åpenbare at det er sant. Da, og først da, kan vi gripe "det himmelske."
Dagens tekst Joh 3:1-15
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar