Min militære karriere er ikke mye å skryte av. I utgangspunktet nektet jeg da jeg var på sesjon. Jeg var allerede ”løytnant” i Frelsesarmeen, og ble oppfordret om å søke som presteassistent og organist ved Haakonsvern. Jeg tok rekruttskolen på Madla, trivdes godt i musikktroppen, havnet ikke som presteassistent, men ble forfremmet til ledende menig og opptatt på kvatermesterkurs. Det første inntaket av rekrutter var preste- og legestudenter som skulle avtjene verneplikten i sine profesjoner etter endt utdannelse.
Da jeg hadde morgenrunden for disse rekruttene, gikk jeg inn på kasernene og ropte:
Våkn opp, du som sover,
stå opp fra de døde,
og Kristus skal lyse for deg.
Ef 5:8–20
Det var ment som en liten spøk, uten å redusere alvoret i oppfordringen. Den var aktuell for presterekruttene den gang. Den er aktuelle for alle i dag – inkludert meg selv, for Paulus fortsetter: Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.
PS - passifistiske samvittighetskvaler førte til at jeg dimmet i marinen og fullførte verneplikten som sivilarbeider.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar