Det første skrittet på troens vei handlet om å innrømme sin lengsel og sin maktesløshet. Når man våger å erkjenne at man ikke klarer seg på egen hånd, kan man kanskje føle seg tom og oppgitt. Hva skal jeg gjøre med min lengsel?
Mennesker har til alle tider forsøkt å fylle dette tomrommet med et innhold: Karrière, alkoholmisbruk, dagdrømming, eller at de kanskje håpet at alt skal bli bra av seg selv.
Men ingen ting av alt dette har vært til varig hjelp. Det hindrer meg bare fra å kunne ta imot virkelig hjelp, og det holder min befrielse på avstand. Det hjelper ikke å håpe på hjelp, når det man setter sin lit til, ikke er troverdig eller ikke har mulighet til å hjelpe.
Les mer HER.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar