Jeg tror de fleste liker når noe blir helt ordinært og ekte, med andre ord helt menneskelig. «Vi blir alltid mer glad i mennesker når vi lærer dem å kjenne og oppdager at de har feil og mangler» sa Vigdis på vegne av Bergen 1. korps da vi tok farvel med menigheten etter tre spennende år, og så fortsatte hun: «Og deg, Jostein, er vi blitt veldig glad i!»
Det ble en god latter i salen, og jeg tok det som et komplement. Jeg hadde vært tilstede med min menneskelighet. Det er når jeg blir redd for å gjøre feil, eller tror jeg må være en annen enn den jeg er, at jeg fristes til å spille en rolle i stedet for å være nær som menneske med den sårbarheten det er.
Les mer HER..
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar