Kvelden før sin død satte Jesus seg ned sammen med sine disipler for å ete påskemåltidet. Gruppen hadde en fortrolig samtalestund sammen. Og så, da måltidet var over, sa Jesus høytidelig: "Men se, hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet." (Luk. 22:21). Hvilken forferdelig sannhet å måtte ta inn over seg i et slikt fortrolig øyeblikk. Satan hadde i sin frekkhet fart inn i en av Jesu' egne disipler, Judas.
Et annet utrolig øyeblikk hadde allerede funnet sted ved det samme bordet. Jesus hadde tatt et stykke brød, som representerte hans sønderbrutte legeme, dyppet det i vin og rakt det ut til Judas. Den renkefulle disippelen rakte da ut en demonbesatt hånd for å motta det. Det var som om Satan selv tok Jesu legeme i sine hender for å knuse det.
Du kan undre deg slik som meg: Hvordan var djevelen i stand til å besette Judas? Ingen person kan falle så dypt på én dag. Ingen kunne så plutselig bli overmannet av synd at han med vilje ville forråde Guds Sønn og vite at det ville medføre hans død. Den triste sannheten er at Judas var lett match for Satan. Evangeliene avslører at Judas hadde et rulleblad av griskhet. Han grov i hemmelighet ned i gruppens pengepung til eget bruk. Og fordi han hadde denne griskhetens ånd så var Satan i stand til å bedra ham over tid.
Det samme har skjedd om og om igjen med kristne opp gjennom århundrene...
Les mer HER.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar