Centauro

söndag

Kjennetegnet

"Ukens Jostein" fra Jostein Nielsens blog:
Da jeg jobbet i Securitas fikk jeg med noen oblater som jeg klistret i vinduet i inngangsdøra og på balkongdøra. Merket signaliserte: ”Her blir verdiene passet på!”, men hvem som helst kan i grunnen sette opp et slikt merke. Blir det misbrukt, mister merket sin verdi.

- En politiuniform har i Norge vært et kjennetegn på noe av det samme, men hvem som helst kan klare å få tak i en politiuniform... når den blir misbrukt så brutalt som sist fredag, skjer det noe med troverdigheten til ”tegnet”.

”Det du ikke kan gjøre i uniform skal du heller ikke gjøre!” var et råd jeg fikk som ung soldat i Frelsesarmeen, men det rådet var i første omgang for å beskytte meg – ikke ”kjennetegnet”. Men blir et slikt kjennetegn misbrukt, skjer det noe med tilliten der også.

Derfor er det alltid sterke begrensninger knyttet til ”fysiske” og ”kopierbare” kjennetegn.

Da er det annerledes med åndelige kjennetegn. De kommer ikke i ”piratkopier” for den ekte kjærligheten finnes bare i én utgave:
    Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham. Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud. 1 Joh 5:1–4
Derfor er det så til de grader innlysende at det ikke finnes fnugg av kristne kjennetegn i den ideologi som utløste forrige fredags tragedie. Jesus så frukten som ”kjennetegn” og sa: ”Et tre kjennes på frukten. En plukker ikke fiken av tistler og høster ikke druer av tornekratt. Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd...”* Kanskje på sin plass å nevne det også… ?

tisdag

Uke 30

La ikke hjertet bli grepet av angst
Vårt Land -"I kirkens rom er der plass til mangfoldet. Der er stedet for klagen og gråten. Det er stedet for livet slik det er, nettopp nå. Der favnes vi av den Gud som ser oss slik vi er og favner oss med sitt ømme og kjærlige blikk. Gud gav oss til hverandre fordi det ikke er godt for oss å være alene. Vi vet hvor sant det er, nettopp nå. Vi gir hverandre hendene og lover at vi skal kjempe for kjærlighet og rettferdighet, også i vår store sorg. Derfor våger vi å si som en hilsen til hverandre som en hilsen fra Gud selv: La ikke hjertet bli grepet av angst. I tro på mennesker gjør vi det og i tillit til Gud gjør vi det."

Vi er et folk i sorg
Norske Dagen - "Vi er et folk i sorg, sa biskop Ole Christian Kvarme da han innledet minnegudstjenesten i Oslo domkirke søndag."

Innenfor Den åpne dør
Krigsropet - "Johan var bare 12 år første gang han bodde på gata. Nå har han gått inn Den åpne dør. Livet har endret seg fra å overleve utendørs til å leve gode dager innendørs."

söndag

Uforståelige hindringer

"Ukens Jostein" fra Jostein Nielsens blog:
Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha kommet med et ’hvorfor’ i situasjoner hvor jeg har støtt på uforståelige hindringer. Når saken har vært god og intensjonene edle, har det vært lettere å forstå hindringene dersom kilden kan spores til ’demonisk’ motstand. Slike hindringer kan ofte være et tegn på at jeg er på rett vei, men problemstillingen er mer sammensatt enn som så:
    ”Den hellige ånd hindret dem i å forkynne Ordet i Asia;” Apg 16:6-15
Saken var god, intensjonene edle, men så var det Den hellige ånd som ikke ga tillatelse. Det må ha vært vanskelig å forstå. Hva hadde skjedd dersom hindringene ble tolket som demonisk motstand?

Spørsmålet er hypotetisk, men av egen erfaring vet jeg hvor lett det er å ta imot et oppdrag fordi det ”treffer” noe jeg brenner for. Samtidig har jeg også opplevd ved flere anledninger å bli stoppet av Den hellige ånd. Det kan f. eks. ha vært spørsmål om forbønn i konkrete saker, hvor Den hellige ånd har hindret meg i å be slik den hjelpsøkende ønsket.

Tekstene denne uka handler om hindringer (talefeil, ungdommelighet osv). Historien om hvordan evangeliet kom fra Asia til Europa utfordrer meg først og fremst til å prøve ’kilden’ til hindringen: Kommer den fra meg, fra praktiske omstendigheter, fra den onde eller er det Den hellige ånd som leder i en helt annen retning? Klarer jeg å se det, kan det det bli mening i de mest uforståelige hindringer.

lördag

Frelsesarmeen i beredskap

Fra Frelsesarmeen.no:
På bakgrunn av ettermiddagens eksplosjoner i Oslo sentrum, åpnet Frelsesarmeen dørene.

Som kjent ligger Frelsesarmeens hovedkvarter i umiddelbar nærhet til området som er rammet. Frelsesarmeen har tilbudt sine tjenester til Politiet ved behov, og hovedkvarteret ble kort tid etter eksplosjonen åpnet for dem som hadde behov for Frelsesarmeens tjenester i den uoversiktlige situasjonen.

Hovedkvarteret ble stengt igjen kl 1815 etter at Politiet ba alle forlate bygget og reise hjem, i tråd med den generelle oppfordringen om å forlate Oslo sentrum.

Frelsesarmeens beredskapsråd fortsetter kommunikasjonen med Politiet ved behov.

Les mer>

fredag

Fra ordfører til frelsesløytnant:


Av Nils-Petter Enstad

Under Armeens årskongress tidligere i sommer ble hun ordinert som frelsesoffiser og beordret til den tjenesten hun allerede har hatt i noen år, som daglig leder for Gatehospitalet i Oslo. Med ordinasjonshandlingen ble en prosess som startet for 30 år siden fullført.

Da hun var 18 år gammel, var Marit Myklebust frelsessoldat hjemme i Egersund i ett år og på den tiden var hun to ganger på kongress. En morgen da hun og noen venninner skulle av gårde fra sitt flatsenglosji i Frelsesarmeens lokale på Grønland til møtet i Ekeberghallen, holdt de på å komme for sendt fordi Marit ble opptatt av å snakke med noen menn som tydelig var alkoholmisbrukere. – Jeg husker det ikke selv, men senere er jeg blitt fortalt at jeg etter den samtalen hadde sagt at jeg ville bli frelsesoffiser, forteller hun i dag.

Men det skulle skje mye før hun kom dit. Etter ett år som frelsessoldat kom hun til den erkjennelse at den troen hun mente å ha fått med seg fra søndagsskolen og Frelsesarmeens ungdomsmiljø ikke var der lenger. – Jeg opplevde det ikke dramatisk, men det føltes nok slik for offiserene at jeg en dag sto der og sa at ”jeg kan ikke være soldat lenger, for jeg har ingen tro”. I ettertid spør hun seg om det kanskje var noe ved den ”enten/eller”-mentaliteten som preget kristenlivet i Egersund som førte til dette bruddet – at det ble for liten plass til undringen og de spørsmålene unge mennesker bærer på.

Sykepleier og politiker
De neste årene bar mye med seg for den unge Marit Myklebust: Hun tok sykepleierutdanning, hun ble alenemor og hun ble politiker. – Folk går gjerne inn i lokalpolitikk av to årsaker: Enten fordi en skole skal legges ned, eller fordi et sykehus skal legges ned. I mitt tilfelle var det et sykehus, sier hun med et smil. I pakt med arven fra et samfunnsengasjert hjem valgte hun Arbeiderpartiet, og de valgte henne som kommunestyremedlem i 20 år. I 1996 ble hun ordfører.

Kommunevalget i 2003 gikk ikke så bra for Arbeiderpartiet i Egersund, og selv om det i forhandlingene etter valget så ut som hun kanskje kunne fått fortsette en periode til, ble ikke sluttresultatet slik. Hun innrømmer at hun ”tok en Terje Viken”, men den varte bare en halv dag, sier hun. – Jeg var sterkt i tvil om jeg skulle la meg nominere for en ny periode i 2003, men når jeg først hadde sagt ja, ønsket jeg jo å fortsette, sier hun.

- Og ordføreren begynte å lese stillingsannonser?

- Nei, hun gjorde ikke det. I stedet skrev hun et brev til Frelsesarmeen – i år 2000 hadde jeg nemlig begynt å gå på møter i Frelsesarmeen igjen, og hadde også tatt opp igjen plassen som soldat. I det brevet skrev jeg at jeg er en sykepleier med en viss ledererfaring – har dere bruk for meg?

- Det hadde de?

- Kort tid før hadde daværende helseminister Dagfinn Høybråten godkjent Frelsesarmeens planer om et helsetilbud i Oslo for fysisk syke rusmisbrukere. Dette tilbudet ble jeg da bedt om å lede etableringen av.

Ordinasjon
Med sin ordinasjon har Marit Myklebust også gått inn på det beordringssystemet som gjelder for frelsesoffiserer. – Jeg har tenkt mye på dette, sier hun. – For meg er dette riktig. Jeg mener: Frelsesarmeen vet hva de har fått: En voksen, selvstendig og tydelig kvinne. Men jeg tror Gud har en plan med mitt liv og min tjeneste, og det å ha blitt ordinert har gitt meg en større frimodighet, sier hun. Derfor har hun de to siste årene tatt offisersutdannelsen parallelt med lederansvaret i Gatehospitalet.

Gatehospitalet er en førstelinjetjeneste som er forholdsvis unik, og har fått både anerkjennelse og mye oppmerksomhet. Hospitalet har hatt besøk av statsråder fra flere partier, og dessuten av både Norges konge og Frelsesarmeens verdensleder. Selv er Marit mest opptatt av Jesu befaling om å ”gå ut”. – Jeg kjenner en enorm trang til å være ”der ute”, sier hun, og legger til: - Hvis det går en hel dag uten at jeg får snakket med noen andre enn de som allerede er innenfor, så er det...

Hun leter litt etter ordet og en hjelpsom intervjuer foreslår ”bortkastet?”.

- Nei, ikke det akkurat, men jeg tenker at vi har fått livet for å leve det sammen med andre, og jeg har faktisk et kall til å arbeide med dem ”der ute”.

Marit Myklebust har stor sans for det Frans av Assisi sa om å forkynne på alle måter, også med ord om nødvendig. – Men jeg blir provosert når noen snakker om det å ”gå ut” som det var et slags prosjekt der man skal hente inn noen. Det er livet vårt som skal leves der ute, sammen med andre mennesker. Og i møte mellom mennesker oppstår disse gyllne øyeblikkene der man går ett skritt videre og troen vokser ett hakk til. Jeg elsker å se mennesker på kne for Jesus, men jeg har mer tro på de gylne øyeblikkene enn jeg har på de dramatiske valgene, sier Marit Myklebust til slutt. KPK

tisdag

uke 29

45 prosent av svenskene tror på Gud
Norske Dagen - "Nesten halvparten av svenskene tror på «Gud». Det er en økning i løpet av 30 år. - Men folk kan legge svært ulike innhold i gudsbegrepet, sier professor."

Fostre med Downs velges oftere bort i Danmark
Vårt Land - "Danske kvinner velger stadig oftere å få fjernet fostre med Downs syndrom. Siden 2004 er det i Danmark født 13 prosent færre barn med Downs hvert år."

söndag

De vanskelige historiene

"Ukens Jostein" fra Josten Nielsens blog:
Det er historier i Det gamle testamentet som er vanskelige å forstå. Kulturforskjeller og distanse i tid kan være viktige årsaker til det. Utfordringen er om det finnes noe allmenngyldig i disse beretningene, eller om de utelukkende skal tolkes inn i sin samtid.

Dagen tekst* hører til denne kategorien. Gjennom kirkehistorien har beretningen om Onan ofte blitt tolket ”allmenngyldig” i den forstand at den er brukt som et bibelsk belegg for at onani er ”synd”.

Det er neppe 'spill av sæd' som vekker Herrens vrede, men Onans opprør mot en samfunnsordning. Å gi Tamar, sin brors enke, barn var et bidrag til enkens økonomisk sikring både i nået og i alderdommen der barna kunne forsørge henne. Onan satte Tamars framtid i fare.

Jeg er ikke i tvil om at det er riktig å tolke en slik samfunnsordning inn i forhistorisk tid og kultur. Er det da i det hele tatt noen vits å lese en slik beretning? Er det noe allmenngyldig å ta med seg inn i en sommerdag i 2011?

Ja, jeg har et ansvar for at rettferdighet skjer i min samtid**. Lar jeg et slikt ansvar ”gå til spille” settes framtiden i fare. ”Å være seg selv nok” er en trussel mot et hvert fellesskapet – ikke minst når bildet utvides til å så 'den gode sæd'. Går den muligheten til spille, er framtiden virkelig i fare!

* 1 Mos 38:6–26
** Det finnes en rekke analoge "problemstillinger" til Onans manglende oppfyllelse av sine forpliktelser overfor samfunnsordninger. "Svart arbeid" og "Snylting på skatten" er et par eksempler fra ei liste som kunne blitt veldig lang.

lördag

En visjon om en levende armé

Fra Norge idag:

"Han ønsket å fokusere på visjonene, kommandør Clive Adams, da han for første gang som leder for Frelsesarmeen i Norge talte til ”frelsesfolket” i møtet for soldater og medlemmer under Frelsesarmeens årskongress i Oslo".

fredag

Alle som tror på Jesus er frelsessoldater

Fra Norge idag:
"Det var en Åge Åleskjær i storform som var gjestetaler under åpningsmøtet til Frelsesarmeens årskongress i Oslo. Han slo fast at han trivdes sammen med Frelsesarmeen, og erklærte at ”alle som tror på Jesus er frelsessoldater”.
Frelsesarmeen har hatt sine årskongresser i Oslo Kristne Senter sine lokaler i flere år, og armeens leder i Norge, kommandør Clive Adams, benyttet anledningen til å takke Åge Åleskjær for gjestfriheten og for godt samarbeid om disse arrangementene. Vanligvis er det en av Frelsesarmeens internasjonale ledere som er hovedtaler ved slike samlinger. Med invitasjonen til Åge Åleskjær har man for første gang bedt en norsk kristenleder utenom Frelsesarmeens egne rekker være en av hovedtalerne. For ti år siden var pastor Bernice King, datter av fredsprisvinneren Martin Luther King jr., invitert som hovedtaler ved Frelsesarmeens årskongress i Norge."

tisdag

Uke 28

Vårt Land sender direkte fra møtene i Sarons Dal.
Vårt Land - "Livesendingene kan sees over hele uka. Sendingene til hovedmøtet begynner 18.40. Ved å trykke på lenkene under, kan du se reprisene av tidligere møter."

Vi er eksperter på monologer
Norske Dagen - "Vi må flytte kommunikasjonen ut fra kirkene og inn i hverdagen, sier kjendispastor Egil Svartdahl. Gode, vanskelige og store samtaler var et tema under pinsevennenes sommerstevne."

500 aktivister ventes inn mot Gazastripen i en «flyflotilje»
Norge idag - "Det propalestinske aktivister til nå ikke har klart via sjøveien, venter man nå de vil prøve via luftveien. I stedet for å ta seg inn via skip fra gresk havn til Gazastripen, er planen nå å prøve en ”fly-flotilje” – bestående av minst 500 aktivister."

Frelsesarmeen bekjemper sommervarmen
Frelsesarmeen - "De fleste nyter sommervarmen, men for hjemløse og eldre kan heten bli fatal."

lördag

Håpets preposisjon

"Ukens Jostein" fra Jostein Nielsen blog:

Vi kan oppleve at det er perioder i livet hvor vi er helt ute av stand til å gjøre noe med vår egen (eller andres) situasjon. Finnes det er preposisjon i troens språk for den ”håpløse situasjonen”?

I går skrev jeg litt om de døde bein i dalen. Jeg var litt i tvil om jeg skulle starte med preposisjonen ’til’ eller om jeg skulle velge ”håpets preposisjon”.

Da Esekiel så dalen med de døde beina kunne han ikke begynne med å tale profetisk ’til’ det han så, han fikk beskjed om å tale profetisk ’over’ det som var dødt. De døde beina kunne ikke respondere dersom det ble talt ’til’ dem for de var bokstavelig talt døde. Det var helt håpløst. Da må håpets budskap tales ’over’ dem. Nå kan vi også tale det motsatte av håp over det håpløse, og det kan få konsekvenser:

Som gutt leste jeg flere artikler i ”Det Beste”. Jeg husker en artikkel om ei jente som fikk leukemi og måtte gjennom en tøff behandling med cellegift. På vei hjem etter en behandling trodde foreldrene at jenta sov. Da falt følgende kommentar: ”Huff, hun ser allerede ut som en gammel dame!”
Jenta sov ikke og hørte hva som ble talt ’over’ henne. Selv om hun ble frisk av leukemien, tok det år med psykiatrisk behandling for å komme ut av autismen den uforsiktige bemerkningen hadde framkalt.

Det er situasjoner når vi trenger at noe godt kommer ’over’ oss. Noen ganger kan vi velge å stille oss ’under’ en slik innflytelse, mens andre ganger er det godt at det bare skjer. Her er noen eksempler:
  • Herren la sitt ansikt lyse ’over’ deg og være deg nådig!1
  • «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer ’over’ dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ender.» 2
  • Men ’over’ Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. 3
  • da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd ’over’ dem, akkurat som ’over’ oss i begynnelsen.4
Her er jeg, Herre, gjør det igjen!

1 4 Mos 6:25
2 Apg 1:8
3 Sak 12:10
4 Apg 11:15

torsdag

Uke 27

Gaza-flåten gir opp å bryte blokaden
Vårt Land - "Etter to uker med tekniske og politiske skjær i sjøen ligger Gaza-flåten fortsatt til kai. Aktivistene gir opp å dra til Gazastripen, men vil forsøke å teste greske myndigheter med én passasjerbåt."
Flotiljen gir opp, nordmenn drar hjem
Norske Dagen- "Flotiljen som ville bryte blokaden av Gaza, gir opp fordi de ikke en gang kommer seg ut fra havn i Hellas."

Palais de la Femme – et hjem for kvinner i nød
Frelsesarmeen - "Frelsesarmeens kvinnesenter i Paris har gjenåpnet etter oppussingen."

Hør talene fra kongressen!
Frelsesarmeen - "Fikk du ikke med deg alle talene på kongressen? Eller vil du høre dem igjen? Nå er en del av dem tilgjengelige på Frelsesarmeen egen YouTube-kanal."