Vad läser du i sommar?

Sommaren kan ge möjlighet att läsa sånt som man inte hinner med annars. Varför inte läsa något uppbyggligt?
Förresten, är det någon som identifiera de tre herrarna på bilden? Har du ett svar skriv in det som en kommentar här.

TONENE FRA FRELSESARMEEN FULGTE HAM HELE LIVET

Alf Pröysen skulle ha fylt 95 år i går. Nils-Petter Enstad skriver om Alf Pröysens forhold til Frelsesarmeen.
Torsdag 23. juli ville forfatteren og trubaduren Alf Prøysen ha fylt 95 år. Snart 40 år etter sin død engasjerer han fremdeles, visene hans blir sunget, tekstene blir lest. I de senere årene har det også blitt fokusert på den kristne grunntonen som finnes i mye av Prøysens diktning, både i tekster som er eksplisitt kristne, som ”Julekveldsvisa”, men også i tekster der det kristne ligger under som en premiss.

Mange av disse tekstene har dessuten klare referanser til sanger og vendinger Alf Prøysen må ha fått med seg når Frelsesarmeen fra Brumunddal hadde sine friluftsmøter langs Præstvægen hver vår. I teksten ”Vekkelse om våren” fra 1959 gir han en nokså munter, men respektfull skildring av disse møtene, men i andre tekster går han under munterheten.

Det eldste eksemplet på denne påvirkningen fra Frelsesarmeen er i diktet ”Sangen”, som sto på trykk i Arbeidermagasinet alt i 1939. Det ”hun” som diktet skildrer, er en kvinnelig frelsessoldat som ”står og håndterer gitaren/og synger om hyrdens får”. I de fem versene finner man tydelige referanser til sanger som ”I det fjerne jeg skuer”, ”Jesus har bedt oss å komme”, ”En underfull frelser jeg eier” og ”Han skal åpne perleporten”. Alt dette er sanger som synges mye i vekkelsesmiljøene, ikke minst i Frelsesarmeen. I tillegg er det referanser til liknelsen om den rike bonden.

Det er et tidlig dikt i Prøysens produksjon, og er neppe av de beste han skrev, men gir et interessant glimt inn både en undring han må ha følt overfor en del av kristentroens paradokser, men også et nært kjennskap til de litterære og kulturelle kodene i miljøet.

”Perleporten” brukes også som metafor i en langt senere tekst av Prøysen, nemlig ”Visa hennes Hilma” fra 1967. Også denne teksten er på fem vers. I det første verset er det en referanse til en sangtekst (”hu kom med verset om perleporten”), og i det fjerde en litt utydelig referanse til ”Løftene kan ikke svikte”. I de andre versene refereres det først og fremst til bibelske fortellinger, så som Isak og Rebekka, liknelsen om brudepikene, løftet til Abraham og Marta og Maria.

En siste referanse til Frelsesarmeen finner vi i teksten ”Glea og gitar’n”, som sto på trykk i Arbeiderbladet i mai 1969, halvannet år før Prøysen døde. Den handler om Inga i Bakka, som hadde lært å spille gitar på Frelsesarmeen i sin ungdom. Da hun ble gift med husmannen Aksel, tok hun gitaren med seg inn i husmannsstua, der den ble hengt på hedersplass i finrommet. Av og til tok hun den ned fra veggen og lot fingrene løpe oppover gitarbrettet. Men åra gikk og strengene røk, en etter en, til det ikke var noen igjen. En dag som ungene hadde fått låne gitaren for å leke frelsesarmé, datt den ned og fikk en sprekk i kassa. Men fremdeles hendte det hun tok den ned og satt og spilte for seg selv, og når hun var på møter i bedehuset, satt hun i benken og formet gitargrep med fingrene, mens hun så på dem som sto bak emmisæren og spilte. I alle år maste ungene på at hun skulle kjøpe nye strenger til gitaren, og til 60-årsdagen hennes fikk hun gitarstrenger i presang. Men da festen var slutt, tok Inga gitaren ned fra hedersplassen i stua og satte den på loftet…

Det er en vemodig tekst, sterkt i slekt med ”Visa hennes Hilma”, men også et vakkert vitnesbyrd om en arv som en av Norges mest folkekjære forfattere bar med seg hele livet.

Nils-Petter Enstad

Läs om Alf Pröysen på svenska på Wikipedia>>
Les om Alf Pröysen på norsk på Wikipedia>>

Utfordrer til hverdags-evangelisering

Fra Norge idag:

– Guds menighet har en sykdom som den må ut av. Det er sykdommen «Anonymes Maximale», sa Kjell Haltorp til forsamlingen da han talte om evangelisering under De Frie Evangeliske Forsamlingers sommerstevne.

Haltorp understreket at alle kristne er kalt til å være menneskefiskere, ikke bare noen få utvalgte. Evangelisttjenesten mener han først og fremst er til for å utruste og istandsette resten av menigheten, slik at alle kan gå ut og vinne mennesker

– Kom inn i Guds treningsskole, og begynn å ta små skritt i hverdagen for å dele evangeliet med mennesker omkring deg, utfordret han.

LønnkammeretFørst og fremst oppfordret han tilhørerne til å bruke tid alene sammen med Jesus, for å utvikle gudsrelasjonen.

– Livets store visdom er balansen mellom innvielse og tjeneste. Det er så mye interessant vi kan være med på. Og i dag har vi så god råd at vi kan være med på det meste. Men det er en ting Jesus lengter etter: At vi skal bruke tid sammen med ham. Vi må ha inntrykk før vi kan ha uttrykk. Kristenliv handler nemlig ikke om at vi må be og evangelisere, men det handler om en relasjon til en levende person, sa Kjell Haltorp.

Les mer>>
Bildetekst: Kjell Haltorp var en av talerne på De Frie Evangeliske Forsamlingers sommerstevne. Foto: Tor-Bjørn Nordgaard.

Ondskapens problem

Ukens innlegg fra Jostein:
Ondskapens problem vil alltid være et mysterium for meg. Når jeg har som mål å skrive en kort refleksjon til dagens bibelord, burde jeg latt temaet ligge. Men når jeg leser beretningen om Kain og Abel (1 Mos 4:1-16) er det så mange berøringspunkter med dette problemet, at jeg er nødt til å skrape litt i overflaten.

Standardspørsmålet: ”Hvordan kan det være en god Gud når det er så my ondt i verden?” presser på. Teksten inneholder religion, forbigåelse, sjalusi og mord. Midt i det hele står to brødre. Hendelsen finner sted en tid etter ”fallet”. Derfor har det allerede funnet sted en ”dom”. Guds dom er at han overlater oss til vår egen ”sviktende dømmekraft” (Rom 1:28) og lar våre egne gjerninger ramme oss selv (Esek. 22:31). Jeg tror Gud på denne måten forsøker å få meg til å forstå at jeg trenger ham. Jeg tror ikke Kain ”kjente” Gud. Kun noen få utvalgte gjorde det før Jesus åpnet dette som en mulighet for alle mennesker. Men også i dag er det mange som ikke bryr seg om å kjenne Gud, og hele menneskeheten høster negativ frukt av det. Har Gud sluttet å bry seg?

Jeg tror at uskyldig utøst blod også i dag ”roper til Gud fra jorden” (1 Mos 4:10). Og Gud roper tilbake til dem som vil kjenne ham: ”Gjør noe med uretten! Gjør det for Jesu skyld, for hans blod taler sterkere enn Abels blod (Heb. 12:24). Jeg vil engang gjøre slutt på ondskapen, men først vil jeg at alle mennesker skal få et glimt av min godhet.”

Fra Josteins blogg

Får forskjellsbehandle homofile

Fra Vårt Land (Foto Lars O. Flydal/arkiv).
14 kristne barne- og ungdomsorganisasjoner stilte seg solidarisk med Frelsesarmeens barn og unge, som holdt på å miste statsstøtten på grunn av sitt homofilisyn. Blant dem som protesterer var Camilla G. Røed (Metodistkirkens Barne- og Ungdomsforbund), Roald sikveland (Norske Baptisters Barne- og Ungdomsforbund), Kåre Rune Hauge (Laget), Vidar Tjomsland (De frie evangeliske forsamlinger), Frank Nyfelt (Pinsevennenes barne- og ungdomsutvalg) og Anne Margrethe Ree Sunde (Misjonsforbundet UNG).

Departementet endrer forskriften etter frelsesarmébråket.
I vinter ble det bråk da Fordelingsutvalget nektet Frelses-armeens Barn og Unge (Fabu) tilskudd på grunn av homofilisynet. Det vakte protester, også langt inn i regjeringspartiene, og endte med at Fabu fikk tilskudd likevel.

Nå har Barne- og likestillingsdepartementet sendt på høring endringer i forskriften for tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner. Departementet foreslår at det skal være lov å forskjellsbehandle medlemmer hvis man har en saklig grunn og forskjellsbehandlingen er nødvendig.

Religiøse grunner kan være en slik saklig grunn. Et vilkår er også at forskjellsbehandlingen ikke skal være uforholdsmessig for personen den går ut over.

Les mer>>