Centauro

fredag

Er kjærlighet også et spørsmål om vilje?

Fra Jostein Nielsens blogg:
Jeg mener det.

Jeg har for eksempel flere ganger skrevet om at jeg ikke var glad i Oslo, og måtte bestemme meg for at det ville jeg bli* - og underet skjedde. Rett som det er, gir jeg uttrykk for at jeg ikke er spesielt glad i dyr. Det er sannsynligvis mye nærmere sannheten at jeg holder dem på avstand. Det handler om at jeg ikke vil bli knyttet til dem fordi min livsstil er uforenelig med å ta tilstrekkelig ansvar for dyr. Det dreier seg altså om vilje og valg. 


Les mer HER

lördag

Guds navn 7 (7)



Jehova – Nissi  – Herren mitt seiersbanner

Bibeltekst: Andre Mosebok 17,8-16

Nøkkelvers:
«Da bygde Moses et alter og kalte det «Herren er mitt banner» (2 Mos 17,15)

«Nissi» betyr «banner». I de krigene som vi leser om i det gamle testamentet hadde hver nasjon sitt eget flagg i frontlinjen. Det var for å gi soldatene en følelse av håp, noe å feste fokus på. Dette er hva Gud er for oss. Gud er vårt banner, han er vårt fokus og han oppmuntrer oss og gir oss håp i kampen for det gode.

Israels fiender, amalekittene, hadde gått til kamp mot dem. Israelittene måtte forsvare seg. Josva fikk dra ut i det synlige, i felten. Samtidig gikk den gamle Moses opp på toppen av høyden og ba til Herren sammen med Aron og Hur. Der oppe på fjellet pågikk en kamp i det usynlige som var om mulig enda hardere enn kampen ute i felten. Det var en bønnekamp som pågikk der oppe, og det som skjedde på fjellet avspeilet seg i det som skjedde i felten. Når Moses holdt ut i bønn, det står at han holdt hånden oppe, hadde Israelittene seier i felten. Men da Moses ble trøtt i hendene og hans hender sank, fikk amalekittene overtaket. Til slutt måtte Aron og Hur støtte hendene til Moses, en på hver side, og de fant en stein til Moses så han kunne sette seg ned, og så står det så underbart i vers 12 og 13:
«Da var hendene hans støe helt til solen gikk ned. Josva slo ned amalekittene og deres hær med sverd.»

Denne seieren fikk Moses til senere å bygge alteret med navnet «Herren er mitt banner». Det var ikke Josva og hans hær som vant kampen, det var Herren som seiret gjennom både dem som kjempet i felten og dem som kjempet på fjellet i bønn.
Det pågår en kamp i åndeverden om hvert eneste menneske. Gud vil at alle mennesker skal blir frelst å ta til seg den seier over det onde som Jesus har kjøpt til dem. Fienden, satan, vil ikke at vi skal seire og han gjør alt han kan for å holde oss bort fra Guds frelse. Men bibelen er tydelig på at den endelige seieren tilhører Jesus. Så hvis vi blir Hans er vi på det seirende laget. I Johannes' åpenbaring kan vi lese dramatiske skildringer om denne endelige seieren.
Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham. Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa  «Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet, nå har hans Salvede herredømmet. For anklageren er styrtet, han som dag og natt anklaget våre søsken
for vår Guds ansikt. De har seiret over ham ved Lammets blod og ved det ordet de vitnet, og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden. Juble derfor, dere himler og dere som bor i dem!               
(Åp 12,9-12)

Tanke for dagen:
Jeg vil i dag ta del i kampen mot det onde i meg og rundt meg. Jeg vil gjøre det på den måten som Du, Herre, leder meg til, enten det handler om kampen i felten eller kampen på fjellet. Jeg vil holde blikket mitt fast på Jesus, mitt seiersbanner.

fredag

Guds navn 6 (7)


Jehova – Rophe = Herren helbreder

-Rut Baronowsky

Bibeltekst: Andre Mosebok 15,1-27

Nøkkelvers:
«Han sa: «Hvis du fullt og helt adlyder Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, lytter til hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg ikke legge på deg alle de sykdommene jeg la på egypterne. For jeg, Herren, er den som helbreder deg.» (2 Mos 15,26)

Jehova – Rophe taler om Gud som den som gjenoppretter, helbreder eller som gjør sunn. Gud er den store legen som helbreder fysiske og følelsesmessige mangler hos sitt folk.
I Bibelen lærer vi at det er Gud som skapte alt liv. Det er han som er kilden til alt liv og det er han som opprettholder alt liv. Da får vi også tillitsfullt tro at han har makt til å helbrede det som er sykt. I Andre Mosebok lover Herren Israels folk at de ikke skal bli syke om de bare oppfyller noen betingelser. Det handler om tre ting: 1) om lydighet, 2) om å gjøre det som er rett og 3) om å holde hans forskrifter.

Iblant kan vi fristes til å tenke at Gud ikke ønsker å hjelpe oss i vår nød, eller at han ser andre ting som viktigere. Når disse tankene kommer må vi huske at navnet hans sier at det ligger i hans natur å lege det som er vondt i våre liv. Ikke alle blir umiddelbart helbredet når vi ber, men det er alltid rett å be. Gud vet om vår situasjon og han vil lede alt til det beste for oss.
Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver. (Luk 12,6-7)
En av de viktigeste tingene som Jesus gjorde når han gikk omkring på jorden var å lege syke. Men han helbredet bare dem som selv var interessert. Ved flere anledninger spurte han menneskene om hva de selv ønsket. Og ved et tilfelle spør han direkte en mann som hadde vært syk lenge: «Vil du bli frisk?»
Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.  Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?»  Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.»   Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!»   Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. (Joh 5,6)
Ved en annen anledning møter Jesus mann som åpenbart er blind. Det var ingen tvil om at han visste at mannen trengte å bli helbredet, men likevel spør han: «Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?»
«Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte at det var mye folk på veien, og spurte hva som sto på. De svarte ham: «Jesus fra Nasaret kommer forbi.» Da ropte han: «Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»  De som gikk foran, snakket strengt til ham og ba ham tie, men han ropte bare enda høyere: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!»  Jesus stanset og ba om at den blinde skulle føres til ham. Da han kom nærmere, spurte Jesus ham: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, la meg få synet igjen!» Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han ga seg i følge med Jesus og lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud. (Luk 18,35-43)

Tanke for dagen:
I dag vil jeg bære frem alt det som er vondt til Deg min Gud, Du som er den eneste som kan gjøre meg hel.

«Dobbeltsyn»

Fra Jostein Nielsens blogg:

Jeg har møtt folk som sliter med dobbeltsyn – og det må være en svært ubehagelig plage. Store norske leksikon definerer det som en «synsforstyrrelse hvor hjernen samtidig oppfatter to bilder av samme gjenstand».

For å få fullt utbytte av å lese Johannes-evangeliet, er det utvilsomt nyttig å kunne oppfatte mer enn ett bilde av samme «gjenstand» - for dersom et ord, en hendelse eller en egenskap kun forstås som ett bilde eller én dimensjon, kan jeg gå glipp av mange poeng. 


Ler mer HER

Guds navn 5 (7)

Jehova – Tsidkeenu = Herren min rettferdighet
/ Rut Baronowsky
Bibeltekst: Jeremia 23,5-6

Nøkkelvers:

«I hans dager skal Juda bli frelst og Israel bo trygt. Og dette er navnet han skal få: Herren, vår rettferdighet.» (Jer 23,6)

I denne bibelteksten fra det gamle testamentet finner vi enda en jesusprofeti. Det står der ikke bare som en beskrivelse av Herrens egenskaper, at han er rettferdig, men som noe han faktisk gir til sitt folk. Den som tror på Jesus får regne seg som rettferdig for Gud. Dette står også klart i Jesajas profeti om Jesus, som vi kan lese i Jesaja 53:
«Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld.» (Jes 53,11)

Jesus ønsker at vi skal hungre og tørste etter rettferdighet, og han lover salighet til den som gjør dette og at vi skal få det vi lengter etter.
«Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.» (Matt 5,6)

Jesus taler også om at menneskelig rettferdighet ikke er nok. For å komme inn i himmelriket kreves det noe mye mer.
«Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.» (Matt 5,20)

Jesus viser oss at vi er avhengige av Hans nåde for å vinne den rettferdighet som er noe verd. I Lukasevangeliet taler han om dette:
«To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
   Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.
» (Luk 18,14)

Vi får del i Guds rettferdighet ved troen på Gud og på det han har sagt. Fariseeren stolte på sin egen rettferdighet, men tolleren kastet seg på Guds nåde, og det gav ham rettferdighet.
Paulus skriver flere steder at rettferdigheten blir vår ved troen.
«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.» (Rom 1,17)
«Min rettferdige skal leve ved tro;» (Hebr 10,38)

Tanke for dagen:
I dag vil jeg takke for at jeg får tro at din rettferdighet kan bli min hvis jeg stoler på Jesu forsoningsverk og Hans nåde.

torsdag

Guds navn 4 (7) - Rut Baronowsky

Jehova – Rohi = Herren min hyrde
Bibeltekst: Salme 23

Nøkkelvers:
«Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe.» (Salme 23,1)

Gud er en kjærlighetsfull, oppmerksom og medfølende hyrde. Vi kan alltid stole på at han vil ta hånd om oss som regner oss som hans sauer. Han beskytter sine sauer, han leder sine sauer og han har sørger for alle behov sauene kan ha. I Esekiels bok beskriver profeten hvordan denne verdens hyrder forkludrer oppdraget å ta hånd om de som trenger det. Så lover Gud gjennom profeten at han selv vil ta hånd om dem som tillater ham å gjøre dette:

«Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land. Så skal jeg gjete dem på fjellene i Israel, i dalene og overalt hvor de bor i landet. På gode beitemarker skal jeg gjete dem, de skal ha engene sine på Israels høye fjell. Der skal de hvile i frodige enger. De skal gå på saftige beiter på fjellene i Israel.  Jeg vil gjete sauene mine og la dem hvile, sier Herren Gud. Jeg vil lete opp de bortkomne, føre tilbake de fordrevne, forbinde de skadde, styrke de syke, vokte de fete og sterke og gjete dem på rett vis." (Esekiel 34,11-16)

Jesus beskriver også seg selv som en hyrde og dem som følger ham som sauer. Han er den «gode» hyrden, fordi han ikke forlater sauene når de kommer i vanskeligheter.
«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.  Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. (Joh 10,11-15)

Tanke for dagen:
Hvordan kan jeg la Herren få være «min» hyrde i dag?

onsdag

Guds navn 3(7)

Jehova – Shalom = Herren er fred
Rut Baronowsky

Bibeltekst: Dommerne 6

Nøkkelvers:
«Så bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det «Herren er fred». (Dom 6,24)

Jehova Shalom forekommer bare én gang i det gamle testamentet, og da handler det om det alter som Gideon bygget for Herren. Gud hadde kalt Gideon til tjeneste. Han hadde sendt sin engel for å gi Gideon i oppdrag å berge israelittene fra deres fiender. Gideon følte at han ikke hadde de kvalifikasjoner som trengtes. Han ble forferdet over at han hadde sett Herrens engel ansikt mot ansikt og at han på tross av dette fortsatt levde. Men Herren sa til ham «Fred være med deg, vær ikke redd! Du skal ikke dø.» (v. 23)

I Jesaja kapittel 9,6-7 finner vi en av de mest kjente profetiene om Jesus. Der står det «Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.» Et av Jesu navn er altså «Fredsfyrsten».

Jesus gir oss mange løfter om at han skal gi oss fred om vi bare bærer alt frem for ham. Han lover at han skal gi oss ikke bare en midlertidig fred, men en fred som varer. Den som hadde hatt et møte med Jesus fikk fortsette sin vandring med fred i sitt indre. En kvinne som i tolv år hadde vært syk rørte ved Jesus klær i troen på at han kunne gjøre henne frisk. Hun fikk ikke bare sin helse tilbake, men hun fikk gå i fred.
«Da sa han til henne: «Din tro har frelst deg, datter. Gå bort i fred". (Mark 5,34)

Når Jesus snart skal forlate disiplene forbereder han dem på hva som skal komme. Han ønsker at de uansett hva som skjer kan ha fred i Ham.  Han sier:
«Det kommer en time, ja, den er nå, da dere skal bli spredt og gå hver til sitt og la meg bli igjen alene. Likevel er jeg ikke alene, for Far er med meg. Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Joh 16,32-33)

I sitt avskjedstale beskriver han også at det ikke er en hvilken som helst fred han tilbyr dem som tror på ham. Det er en overnaturlig fred som bare Jesus kan gi.
«Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Joh 14,27)

Paulus skriver i Kolosserbrevet at vi er kalt til å ha fred og dessuten at vi kan være med å påvirke denne freden. Vi kan velge om vi vil tillate freden å råde i våre hjerter. Han sier
«La Kristi fred råde i hjertet, for til det ble dere kalt …» (Kol 3,15)

Tanke for dagen:
Bønn: Jesus, du som er «fredsfyrsten», hjelp meg i dag å la din fred råde i mitt hjerte!

tisdag

Guds navn 2 (7) - Rut Baronowsky

Jehova – Jireh = Herren forsørger
Bibeltekst: Matteus 6,25-34

Nøkkelvers:    
«Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» (Matt 6,33)

Jehovah-Jireh står bare en gang i gamle testamentet. Det er Abrahams navn på Gud på Moriafjellet. Gud grep inn og gav Abraham et erstatningsstoffer som han kunne ofre istedenfor sin sønn Isak. Men navnet viser at Gud både kan og ønsker å gi oss det aller beste. Han ønsker å fylle alle våre behov. Han har forberedt noe underbart for hver den som elsker ham.
«Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham» (1 Kor 2,9)
«Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår …»     (Ef 3,20)

Han ønsker at vi tillitsfullt skal legge alle våre bekymringer frem for ham:
«Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.  Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende!  Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’  Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette.  Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.  Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage." (Matt 6,25-34).

Tanke for dagen:
I dag får vi takke vår Gud for at han er en Gud som forsørger oss med alt det vi trenger når vi søker Hans rike og hans rettferdighet først av alt.