Det handler om 'smitte'

Fra Jostein Nielsens blogg:

Jeg vet at hellighet er smittsomt. Det er absolutt bibelsk belegg for det. I avsnittet om den hellige salvingsoljen leser jeg at alt og alle som var involvert i Gudsdyrkelsen i Tabernaklet ble hellige gjennom salvingen, og videre at:

Hver den som rører ved dem, blir hellig.
2 Mos 30:29b

Det er også belegg for å hevde at mennesker som blir fylt av Den hellige ånd også blir ‘smittesomme’. Det som skjedde med de 120 på pinsedagen spredde seg med epidemisk hastighet. Allerede første dagen var det 3000 mennesker som stilte det viktige spørsmålet, som kommer ved en hver epidemi:

«Hva skal vi gjøre, brødre?»
Apg 2:37b

De fikk oppskriften – hellighet handler om dåp, om å dø med Jesus og å oppstå med ham. Og siden den dagen er det ingen makt verken i himmelrommet eller her på jorden som har klart å stoppe ‘epidemien’. Mange krefter har forsøkt, men nettopp under forfølgelse og trusler om utryddelse har ‘det smittsomme livet’ vist ny spirekraft.

Dagens ‘manna’:

Hellighet smitter!

 Josteins blogg finner du HER.

Det handler om smerte

Fra Jostein Nielsens blogg

De tre første ordene er «standard» i overskriftene for tiden. Det skaper en kontinuitet som er viktig, men det er fort gjort å glemme hva «det» er. «Det»henviser til hovedsaken i dykket jeg har tatt i «hellighetens brønn» - altså til «hellighet».
 
Er det riktig at hellighet også handler om smerte?

Ja, i hvert fall dersom det er riktig at hellighet hører sammen med den ‘andre’ treenigheten (1). En disippel med fokus på oppdraget, vil også kjenne Guds smerte for dem som lider nød. 

For et par dager siden skrev jeg:
Da Moses fikk beskjed om å ta av seg skoene fordi han sto på hellig grunn, var det ikke på grunn av et møte mellom Gud og Moses – det handlet enda mer om den tredje parten: Guds utvalgte folk. (2)
Det gikk i lang tid før han hørte Gud si:

Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte.
2 Mos 3:7

Jeg er overbevist om at Moses også kjente smerten. Hvis ikke, var ikke Moses del av den 'andre' treenigheten. Hellighet handler om å identifisere seg med Gud og med dem han elsker.

Jeg har av og til spurt mennesker om de synes moder Teresas ansikt ser hellig ut. Dersom de tenker seg om svarer det fleste «nei», selv om de samme menneskene sannsynligvis ville trukket henne fram som et eksempel på hellighet. Personlig synes jeg ansiktet hennes først og fremst er preget av smerte. Smerten er en naturlig del av å leve med Gud i verden. Vi kan også kjenne den. Her er et eksempel:

I mars 2004 spurte jeg en kjær medarbeider som så helt elendig ut: «Er du syk?» 
«Nei» var svaret, 
«men jeg har våket og grått med Gud hele helgen! Han gråter over masse ødeleggelse, og jeg har sett forferdelige ting skje. Jeg hørte til og med Gud si navnet på ødeleggeren. Jeg tror det må være en diktator i Asia.»
 
Han hadde skrevet ned navnet på en lapp og lurte på om jeg visste om en slik diktator. Jeg leste lappen og måtte innrømme at jeg ikke kjente igjen navnet og at jeg heller ikke visste hva navnet betydde. Ni måneder senere visste hele verden hva navnet betydde. På lappen sto det «Sunami» (3).

Dagens ‘manna’:

Gud bryr seg om mennesker, derfor vil hellighet også handle om smerte! (4)

-------------------------
(1) Den 'andre' treenigheten = Gud + disippel + verden
(2) Se: Det handler om hellig grunn
(3) 'Tsunami' - fonetisk forsvinner ofte t'en
(4) Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. Rom 8:17

Josteins blogg finner du HER.

Åndelig autoritet handler om å gå foran som et eksempel

 Fra Jostein Nielsens blogg:

For å få mannskap og passasjerer til å spise slik at de kunne møte utfordringene og bli reddet, tok Paulus enda et taktisk grep: Han gikk foran som eksempel:  

“...så tok han et brød, takket Gud mens alle hørte på, brøt det i stykker og spiste.”
Apg 27:35

For en flokk med livredde mennesker, må det ha vært litt av et syn å se denne mannen ta seg ro og tid til å spise midt i stormen. Det ga dem nytt mot, og de tok selv til seg mat og ble mette.

Som leder kan jeg ikke velge - jeg er et eksempel. Eksempelet kan være godt eller dårlig, og hva en leder gjør eller lar være å gjøre kan være av stor betydning for Guds rike. Paulus var seg dette bevisst: “jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.” (1 Kor 9:27).

Dagens ’manna’:

Eksemplets makt

Josteins blogg finner du HÄR.

Hvile er å slappe av sammen!

Fro Jostein Nielsens blogg:

Det er snart 30 år siden vi tok utfordringen med å lede Jørpeland korps i kombinasjon med studier (pendling), andre småjobber og ansvar som småbarnsforeldre. 

Vi har mange gode minner, men jeg tror det var der jeg lærte noe veldig viktig som har fulgt meg siden. På grunn av det høye aktivitetsnivået besluttet Magna og jeg følgende: Fokuset når vi kommer sammen til møter må være å hvile i Herrens nærvær - også for oss!

Det ble en bevisst øvelse for meg å samles med den troende familien med senka skuldre selv om jeg hadde lederansvar; men det var og er helt nødvendig å kunne ta imot samtidig som jeg bød på meg selv. Egentlig er det slik de helliges samfunn skal fungere – også i fellesskap hvor jeg ikke kjenner noen fra før. Alle kristne fellesskap er en del at Guds menighet, Guds familie, og vi deler samme mål.

Ingen har vist dette tydeligere enn Paulus. I brevet til menigheten i Rom, som han aldri hadde besøkt og hvor han bare kjente noen få, skriver han:

Da kan jeg, om Gud vil, komme til dere med glede og få hvile ut sammen med dere.
Rom 15:32

Dersom vi ser på det kristne fellesskapet som et sted for hvile, skjer det en forvandling i måten å tenke på. Da blir for eksempel en 24/7 bønneuke ikke et spørsmål om å prestere noe, men å avsette tid til «hvile» sammen med Herren og andre som deler den samme lengselen.

Det hender at mennesker kommer til forbønn og jeg kan merke at de er i «helspenn». Da sier jeg gjerne noe i likhet med dette: «Slapp av! Du skal ikke prestere noe, jeg skal ikke prestere noe, men sammen skal vi søke Herren, og han slipper lettere til når vi kommer med senka skuldre. Det er han som skal virke, ikke vi!»

Dagens ‘manna’:

Det viktig at samvirket med Herren er preget av hvile!

 Josteins blogg finner du HER.

Ansvarsfraskrivelse eller fullkommen hvile?

- Fra Jostein Nielsens blogg -

Hvem har ansvaret for ”kallet” – han som har kalt, eller jeg som har tatt imot det?

Det er noe Paulus skriver i innledningen til det andre brevet til Timoteus som får meg til å stille slike spørsmål:

For dette (evangeliet) er jeg satt til herold, apostel og lærer. Derfor er det jeg lider, men jeg skammer meg ikke, for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.
2 Tim 1:11-12

Først beskriver Paulus sitt kall som evangeliets herold, apostel og lærer. Så deler han troen på at Gud er i stand til å ta vare på det kallet som han har mottatt. 

Ved første øyekast kan dette se ut som en form for ansvarsfraskrivelse, men jeg trenger ikke lese mye av Paulus for å oppdage at det er en feil slutning. Han oppfordrer igjen og igjen mennesker til å ta kallet på alvor, og med hele sitt liv viste han at han var klar til nær sagt hva som helst for å oppfylle kallet. Han går så langt at han skriver: 

 ”Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken, de som er av samme kjøtt og blod som jeg.”  

Rom 9:3 

Det er umulig å kalle det for ansvarsfraskrivelse. Men midt i kallets alvor (og lidelse) ligger det en fullkommen hvile i at det faktisk er Gud som har kalt meg, og at han har makt til å ta vare på dette midt i situasjoner som jeg kan oppfatte som vanskelige. Dette lærte jeg for alvor i 1994. Inntil da hadde jeg hatt en form for prestasjonsangst på Vårherres vegne. Siden den gang opplever jeg igjen og igjen at han sier og viser: ”Jostein, det er jeg som har kontrollen – du er bare redskapet”.

Dagens 'manna':

Jeg hviler fordi Gud har kontrollen

 Josteins blogg finner du HER.

Ro i Herrens vilje?

Fra Jostein Nielsens blogg:

De siste par dagene har jeg skrevet litt om profetier om forfølgelse og lidelse i Jerusalem, og Paulus som på tross av advarsler likevel mener det er rett å dra dit, koste hva det koste vil. De som sto ham nærmest, hadde også advart, men da de forsto at planene til Paulus sannsynligvis var Herrens vilje konkluderte de:

Siden vi ikke klarte å overtale ham, slo vi oss til ro og sa: «La Herrens vilje skje!»
Apg 21:14

Jeg ser at det står at ”vi slo oss til ro”. Det er altså en bestemmelse de som bærer bekymringen selv må ta. Men jeg tror det er et samarbeid her. Herren svarer med fred når jeg er i hans vilje, men det er også viktig at hans vilje blir min vilje. Jeg kan velge å tvile på om det virkelig er det Gud har sagt, om det virkelig er hans vilje. Det blir garantert uro av det. 
Eller jeg kan slå meg til ro med at han har lovet at 

• han er med meg alle dager, 
• gjerningene ligger klare for at jeg skal vandre i dem, 
• Gud er større enn verden
• ingenting kan ta meg ut av ham. 

Det er et hav av fred i overgivelsen til Guds vilje, til og med i en storm, et forlis eller et martyrium, som for Paulus. 
De nærmeste som slo seg til ro med Guds vilje for Paulus, skulle oppleve det de også. Midt i det hele fikk den en fred som ikke er av denne verden. Det er også min opplevelse (1).

Dagens ’manna’:

Ro i Herrens vilje er også mitt valg.

 Josteins blogg finner du HER.

Motstand

Fra Jostein Nielsens blogg

Det er veldig interessant hva de første kristne gjorde i møte med motstand. Folket i Antiokia ønsket å høre mer av budskapet som Paulus forkynte, og da ”nesten hele byen” kom til møtet den påfølgende sabbaten, ble det for mye for de jødiske religiøse lederne: Da de hånlige ord motsa det Paulus forkynte, svarte han: 

«Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi nå til hedningene. For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.»
Apg 13:46-47

Det ville være en sterk forenkling å hevde at strategien til de første kristne var å vende seg bort fra motstanden. All lidelse og forfølgelse de måtte gjennomgå, er på mange måter et bevis på det motsatte. Likevel er det mye som tyder på at de gikk dit hvor mottakeligheten for evangeliet var størst. Da jødene nektet, vendte de seg til hedningene. Da synagogen ble lukket, benyttet de andre arenaer (f. eks. skolen til Tyrannos).

Jeg har fått rådet selv og gitt det videre: Bruk ”kreftene” der du ser at det nytter! På den måten bygges troen. Det var også Jesu direkte befaling da han sendte ut apostlene: Er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre budskapet deres, skal dere dra bort fra det huset eller den byen og riste støvet av føttene (Matt 10:14). Og det var nettopp det Paulus og Barnabas gjorde før de forlot Antiokia.
Men for å vurdere når det skal gjøres, er det viktig å følge Åndens ledelse. Jeg har ikke drevet mye med stangfiske, men nok til å vite at også en fisk som sitter på ”kroken” kan gi mye motstand. Jeg slipper ikke stanga da og løper til en ny mulighet…

Dagens ’manna’:

Jeg trenger visdom for å vite når motstand er et positivt tegn.

--------------------

…med uro ba de!

Fra Josten Nielsens blogg ==>

Jeg er fremdeles på bønnemøte i Jerusalem. Den nye menigheten er preget av trusler om forfølgelse. Den uroen tar de med seg inn i bønn. De tar tak i en profeti og bekrefter hvem som er kilden bak ordene:

du lot Den hellige ånd si dette gjennom din tjener David
Apg 4:25a

Så følger en profeti om opprør mot Herren og hans salvede. Det er interessant å studere bønn i Bibelen. Mange av de refererte bønnene knytter situasjonen som skaper uro, med noe som står i Bibelen. Dersom det er situasjonen som utløser bønnen, kaller jeg det: Å be med Guds ord. Dersom det er Guds ord som skaper uro, kaller jeg det: Å be ordet (eller som Guds ord). I dette konkrete bønnemøtet bes det med Guds ord. De siterer Salme 2:1-2 som de kjenner som en David-salme. Men etter at de selv har mottatt Den hellige ånd kjenner de igjen Ånden i Davids ord. Hele salmen er Messiansk. Disiplene trodde nok at Jesus var Messias, men forfølgelsen ble enda en bekreftelse: Det er fordi de taler i navnet til Messias at de blir forfulgt. 

Hvorfor ber de noe som Gud vet?

Bønn er også bekjennelse. Det er en bekreftelse av det de ser i ordet, og at de også tror at Gud har kontroll i deres situasjon. De bygger tro for å kunne be om beskyttelse, men ikke fordi beskyttelsen var viktig i seg selv. Det var fullføringen av oppdraget som lå på deres hjerte. Det blir resultater av sånn!

Dagens ’manna’:

Den hellige ånd taler gjennom Guds tjenere!

Tungetale

Fra Jostein Nielsens blogg

Dersom tanken jeg har presentert om at ”tungen av ild” representerer et ”språk” som er med å gi oss kristne en felles identitet er riktig, kan det skape problemer dersom dette knyttes utelukkende til ”tungetale”. 

Jeg vet om mennesker som taler i tunger som har grepet lite av hva ”Åndens språk” egentlig er. På den annen side kjenner jeg mennesker som har en åndelig innsikt og sensitivitet til Åndens ledelse som gjør dem til mine forbilder – men de taler ikke i tunger. Det var derfor jeg for et par dager skrev: ”Denne ’tungen’, dette Åndens språk, handler om mye mer enn tungetale!”

Da ’tungen’ kom på pinsedagen ble det mulig for min ånd å kommunisere med Den hellige ånd. Dette kan skje uten et eneste ord, med ord i et språk jeg kjenner eller gjennom et bønnespråk som jeg ikke skjønner.

Noen kristne som ikke bruker et bønnespråk, tror at de som gjør det er spesielt åndelige. Jeg har vært til stede i sammenhenger hvor bønnespråket brukes som en form eller et ritual. Det er like lite tegn på Åndens nærvær som et bilde av en ”ildtunge” på veggen.
 
Angriper jeg tungetalen?

Langt i fra! Jeg bruker bønnespråket mitt ofte, men språket er ikke et mål i seg selv. Da kan jeg ”drukne” Den hellige ånd med ord og gjøre meg utilgjengelig for det han vil si til meg. Det er Den hellige ånd som skal være premissleverandøren. Når sensitiviteten er på plass – slik den var i disippelflokken som hadde forberedt sine hjerter i ti døgn, kan det få stor betydning for Guds rike:

Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.
Apg 2:4

Først skjønte de fremmede tilhørerne det som ble sagt på deres eget morsmål. Deretter talte Ånden gjennom Peter til deres hjerter. Det blir vekkelse av sånt!

Dagens ’manna’:

Jeg vil bli bedre i Åndens språk på hans premisser.

Josteins blogg fnner du HER.

Mange mennesker strever med å tro fordi de stiller feil spørsmål!

Fra Jostein Nielsens blogg:

Jeg våger en sterk påstand i dag, og jeg tror det er bibelsk belegg for overskriften. Jeg vet at det er mange mennesker som ønsker å tro, men som ikke får det til. Til dere vil jeg gjerne si: «Unnskyld!». Jeg og andre troende kan ha bidratt til å skape forvirring, slik at du nærmer deg troen med feil spørsmål.

Det hender at jeg går i samme fella selv, for ofte tenker jeg «hva» jeg skal tro. Det blir feil utgangspunkt.

Jesus hadde stilt mannen som var født blind spørsmålet: «Tror du på Menneskesønnen?» Det gjorde at det ble lett for mannen å respondere med et riktig spørsmål:

Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?»
Joh 9:35-36

Ned gjennom kirkens historie har striden rundt lærespørsmål oftest dreid seg om «hva» og ikke «hvem». Det blir veldig fort en avsporing, for det viktigste spørsmålet dreier seg ikke om hva, men om hvem. I sitt evangelium har Johannes klart å få fram kilden til troen. Den må være på plass før man går til innholdet. I samtalen med den samaritanske kvinnen ved brønnen sporet hun av med spørsmålet om «hvor» man skal tilbe, mens Jesu fokus hele tiden var «hvem» (1).

Da Jesu undervisning ble for radikal for majoriteten av tilhørerne og mange forlot ham, viste den nærmeste kretsen disipler at de hadde forstått noe viktig. På spørsmålet «Vil også dere gå bort?», svarte Peter:

«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord»
Joh 6:68

Igjen ser jeg hvor viktig troens grammatikk er. Dette handler om spørrepronomen. Det finnes ikke en ordklasse som er irrelevant for troen. Når mennesker vil tro er det viktige pronomenet «hvem». Mange havner i troens grøftekant når fokuset blir hva og hvor i stedet for hvem.

Dagens ‘manna’:

Jeg vet hvem jeg tror på!

-------------------------------------
(1) Historien står i Johannes 4  

Den eneste sanne Gud

Fra Jostein Nielsens blogg

Jeg utelukker ikke at alle mennesker søker den samme Gud. Det gjorde heller ikke Paulus. Da han talte til atenerne på Areopagos sa han:

«Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. For da jeg gikk omkring og så på helligdommene deres, fant jeg et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud’. Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere» 

Apg 17.22-23.

I likhet med Paulus, var hovedmålet for Johannes å forkynne Gud på en slik måte at det var mulig å bli kjent med ham. For det er gjennom å kjenne ham at han blir «sann». Jeg vet at kona mi ikke er en illusjon fordi jeg er sammen med henne, kjenner henne og vet at hun er virkelig, eller «sann» for å holde meg til dagens «vokabular». I det som kalles den øversteprestelige bønn, ba Jesus:

Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus.
Joh 17:3

Da Johannes skrev sitt brev mange år etter at Jesus ba denne bønnen, hadde han gjort denne personlige erfaringen:

Vi er i Den sanne, vi som er i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.
1 Joh 5:20b

Vitnesbyrdet bekrefter også hans sterke tro på Den treenige Gud. Det er gjennom Sønnen at vi kan bli kjent med «Den sanne», og Sønnen er «veien, sannheten og livet» fordi han er Gud. Det er Sønnen som viser veien til den eneste sanne Gud fordi han er veien. Han er sannheten fordi han levde som han lærte. Da han vandret på jorden, viste han at Gud er kjærlighet. Det er også «veien» å gjøre ham kjent på i 2016.

Dagens ‘manna’:

Det er så godt å være!

Mysteriet «allerede nå» - og bønnesvar

Fra Jostein Nielsens blogg

I går utfordret jeg en setning som kunne misforstås. Jeg tror at Gud alltid hører når jeg ber, men dagens vers slår fast at vi kan være sikre på at han ikke bare hører, men også svarer når vi ber i samsvar med hans vilje:

Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.
1 Joh 5:15

Men selv om det er slik at bønnesvar er knyttet til at min bønn er etter hans vilje, er det slett ikke problemfritt det heller.

Jeg tror for eksempel at det er Guds vilje at mennesker skal være friske og kunne glede seg over livet. Derfor har jeg heller ikke problemer med å bruke medisiner slik jeg gjør i den situasjonen jeg befinner meg i for øyeblikket. Derfor ber jeg også med frimodighet om helbredelse for dem som sliter med sykdom. Jeg tror også at det er Guds vilje at de skal bli friske. Rett som det er ser jeg også radikale helbredelser, men langt fra alltid.

Hvordan går dette sammen med siste del av dagens vers? «Vi vet at vi allerede har det vi har bedt ham om» skriver Johannes, og det er knyttet opp til bønner som er knyttet opp til «Guds vilje».

• Er det ikke Guds vilje at mennesker skal bli friske?
• Hører han ikke på oss likevel? 
• Er han ikke «god» siden det er lidelse på tross av at vi ber? 

Spørsmålene kan fort bli mange. Men veldig mye faller på plass i mysteriet «allerede nå». Johannes lever allerede i det evige (1). Dommen er «allerede nå» (2). Han vet at Faderen kunne tatt oss ut av verden til det fullkomne, men vet også at Jesus vil at vi skal være i verden som ham, men med en bønn om å bli bevart fra det onde (3).

Fordi jeg har alt i Jesus, også helbredelse, kan jeg ta imot helbredelse og det skjer «allerede nå» fordi jeg allerede befinner meg i «den evige». Han kunne tatt meg til det fullkomne med en gang, men han har bruk for meg i verden enda en stund, og ber «bevar Jostein fra det onde!». Noen ganger har den bønnen ført til umiddelbar helbredelse, andre ganger lever jeg i en visshet om at jeg «allerede» er helbredet, samtidig som jeg ikke fornekter det faktum at jeg fortsatt lever med noen plager fordi jeg befinner meg i en forgjengelig verden. 

Derfor - så lenge jeg er her, vil jeg fortsette å be i samsvar med Guds vilje slik den kommer til uttrykk i Guds ord. Og - jeg er overbevist om at mye mer av det fullkomne som hører evigheten til også kan utløses her i verden slik at «Jorden … fylles med kunnskap om Herrens herlighet slik vannet dekker havbunnen» (Hab 2:14). 
Det skjer både gjennom nærværet av Jesus som lider sammen med oss og Jesus som gjør under. Og - som Jesus i verden, skal du og jeg være forberedt på begge deler.

Dagens ‘manna’:

Evigheten er «allerede nå»

--------------------------------------------------
(1) Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. (Joh 17:3)
(2) Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
(Joh 3:18b)
(3) Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.
(Joh 17:15)

Jostein blogg finner du HER.

Troen har seiret

Fra Jostein Nielsens blogg:

Overskriften har jeg lånt, og i dag vil jeg reflektere litt rundt tro igjen. Jeg har gjort det mange ganger før her på bloggen – sannsynligvis fordi troen er en naturlig del av livet mitt. Et viktig anliggende for meg er å formidle at tro ikke er en prestasjon. 

Ofte velger jeg å sette likhetstegn mellom tro og lydighet. Argumentasjonen for likhetstegnet er enkel. Dersom Jesus ber meg om å gjøre noe, er det opp til ham hva han gjør med det han ber meg om. For eksempel trengte ikke den lille gutten med fem brød og to fisker å tenke på om det var mat nok til 5000 mennesker, hans oppgave var å gi Jesus det han ba om.

Samtidig er det viktig at lydigheten ikke drives av frykt eller lov-trelldom, men av kjærlighet. Dersom jeg elsker Jesus, er det naturlig å gjøre det han ber meg om. 

For et par dager siden samtalte jeg med min mor om tro. For noen år siden lyttet hun til Karsten Isachsen, og hans definisjon av tro festet seg hos henne: «Husk at tro er ikke en prestasjon, det er en reaksjon». 

Utsagnet treffer blinken i min forståelse av hva tro er: I kjærlighet og lydighet reagerer jeg på Jesu ord. Det er den troen som seirer nettopp fordi det er en reaksjon på hans kjærlighet og ikke en prestasjon.

Da Karsten Isachsen ble forfremmet til herligheten den 18. januar i år, mistet vi en prest som på en folkelig måte har klart å formidle evangeliet. Han har bidratt til at det er blitt stuerent å snakke åpent om tro. Isachsen reagerte på Jesu ord, og troen har seiret, og han går over til et nytt stadium av livsglede. Jeg lyser fred over hans minne!

Og dagens overskrift er hentet fra innledningen til det siste kapittelet i Johannesbrevet (1) som blir grunnlaget for de neste dagenes refleksjoner.

Dagens ‘manna’:

Tro er reaksjon, ikke prestasjon

Jeg så noe, men jeg vet ikke hva det var.

Fra Jostein Nielsens blogg

Da jeg sist søndag fløy fra Chisinau til Amsterdam (via Bukarest) hadde jeg vindusplass (1). 

I øyekroken fanget jeg opp en lysstripe som fór forbi. Jeg tenkte at det var et fly som passerte i motsatt retning i sikker avstand på en lavere marsjhøyde. At det i en kort påfølgende strekning også var en kondensstripe, gjorde at jeg er temmelig sikker på at det må ha vært et fly. Poenget er at jeg aldri så noe som jeg med sikkerhet kan si at var et fly, likevel er jeg overbevist om at det var det det var.

Ut fra tolking av tegn, tidligere erfaring, litt kunnskap om fly og det faktum at jeg befant meg i lufta, trekker jeg altså en konklusjon basert på «tro»: «Jeg tror jeg så et fly». Faktum er at jeg ikke har noen annen logisk forklaring på det.

Slik er forholdet til Gudstroen min også. Jeg har aldri sett Jesus. Likevel vil jeg si at jeg tror jeg har sett ham. Jeg har ganske mye kunnskap om ham gjennom snart femti år med bibellesning. Dessuten har jeg masse personlig erfaring av hans nærvær, og har lært meg å tolke tegn på hans nærvær. Noen ganger er disse tegnene så sterke og foregår på en arena som gjør at det ikke kan være noen annen «logisk» forklaring. Med andre ord kan også tro bli den mest logiske løsningen. Og hvor går egentlig grensen mellom det fysiske øyet og troens øye? Spørsmålet har blitt illustrert på en utmerket måte i programmet «Norges smarteste». Fordi programlederen klarte lage en «b» med lippene sine samtidig som han sa «v», ble de som så ham snakke lurt til å høre «b», mens de som bare hørte det som ble sagt, hørte «v». Derfor kjøpte en «badebukse» og en annen «vadebukse».

Dette er bare noen refleksjoner knyttet til dagens vers, som er Jesu svar til overgivelsen til Tomas:

Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» 

Joh 20:29

Dagens ‘manna’:

Det er spennende å bruke troens øyne!

Josteins blogg finner du HER.

Når svaret uteblir

Fra Jostein Nielsens blogg

Spørsmålet Pilatus stiller etter at han er blitt enda reddere, bekrefter for meg konklusjonen jeg trakk i refleksjonen «Det er akkurat det jeg er redd for!» i går:

Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: «Hvor er du fra?» Men Jesus ga ham ikke noe svar.
Joh 19:9

Det er også interessant at spørsmålet likner på spørsmålet disiplene til Døperen Johannes stilte Jesus i begynnelsen av evangeliet: «Rabbi, hvor bor du?» De fikk et svar: «Kom og se!», mens Pilatus ikke fikk noe svar på sitt spørsmål. Hva kan grunnen være til det?

Jeg har en enkel teori. Disiplene var på leting. Vi vet det på grunn av at spørsmålet deres kom som et svar på spørsmålet Jesus stilte dem: «Hva leter dere etter?» (1)
De fikk svaret fordi de var oppriktig søkende. Jeg er overbevist om Pilatus allerede visste, og at Jesus visste at han visste. Hvorfor skulle Jesus svare på noe Pilatus allerede visste?

Jeg har møtt mange «pilatuser» i mitt liv. Det er mennesker som leter etter et svar som de allerede sitter med fasiten til. Innerst inne vet de hva som er rett. Det kan dreie seg om kallet til frelse eller tjeneste, eller noe så enkelt som å følge en innskytelse om å besøke noen eller å be for dem. Når de da fortsatt leter etter et svar, er det fordi de ønsker en avkreftelse på det de skulle ønske de ikke visste, snarere enn en bekreftelse.

Hvordan vet jeg dette? Fordi jeg flere ganger selv har vært i slike situasjoner.

Dagens ‘manna’:

Når svaret uteblir kan årsaken være at jeg allerede vet svaret.

 Josteins blogg finner du HER

Olje – et bilde på Den hellige ånd

- Fra Jostein Nielsens blogg -

Jeg skal snart forlate tematikken «bilder på Den hellige ånd», men jeg må ta med meg symbolikken som er knyttet til den hellige salvingsoljen. Jeg har flere ganger kommet inn på dette bildet fordi jeg rett som det er får spørsmålene: «Hva betyr det å være salvet?» og «Hvordan vet jeg at jeg flyter i salvelse?»
Jeg kommer tilbake til disse spørsmålene i morgen, men i dag leser jeg om bakgrunnen for den hellige salvingsoljen og hvordan Moses skulle bruke den:

Du skal hellige dem så de blir høyhellige. Hver den som rører ved dem, blir hellig. Også Aron og sønnene hans skal du salve. Du skal hellige dem til å gjøre prestetjeneste for meg.
2 Mos 30:29-30

I avsnittet hvor dette står (2 Mos 30:22-33), finner jeg også oppskriften – men med en sterk advarsel: Denne må ikke tas ut av sin sammenheng. Det er altså ikke kombinasjonen av ingredienser som gjør oljen hellige, men han som har gitt oppskriften. Jeg kunne laget en slik olje og brukt den som en slags magisk væske, men det er ingen kraft i selve oljen.

For eksempel har jeg ofte brukt olje både når jeg har bedt for syke og ved andre anledninger, men dersom jeg har mistanke om at dette er noe som er viktigere enn troen på han som er troens opphavsmann og fullender, lar jeg det heller være.

Kombinasjonen blod og olje er også interessant, og vi ser det tydelig i forskriftene for renselse av hudsykdom i 3 Mos 14:10-20. Der skal presten først stryke blodet fra offerlammet på den som blir renset – deretter skal olje strykes nøyaktig på de samme stedene. Også dette er en sterk symbolikk. Jesus (offerlammet) og Den hellige ånd (oljen) stadfester hverandre. Blodet renser, oljen stadfester. Den hellige ånd vil alltid stadfeste og herliggjøre det Jesus har gjort.

Dagens ‘manna’:

Jeg vil leve i Åndens salvelse og herliggjøre Jesus

 Jostein Nielsens blogg finner du HÄR.

Kjent og lest av alle mennesker

Fra Jostein Nielsens blogg:

Overskriften er hentet fra en påminnelse Paulus skrev til menigheten i Korint:

«…dere er selv vårt anbefalingsbrev, skrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker. For dere viser at dere er Kristi brev, blitt til ved vår tjeneste. Det er ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men i hjerter, på tavler av kjøtt og blod.» 2 Kor 3:2-3

Jeg fortsetter å reflektere over «sosial hellighet» – om at det vi er og gjør i møte med medmennesker blir lagt merke til. En kollega som gikk ut av en bil «uniformert» med Frelsesarme-skjold for ei uke siden, ble møtt med kommentaren: «Det er kjeltringer i Frelsesarmeen også!». Det var en hentydning til presseoppslag om en offisers økonomiske utroskap for en måneds tid siden.

Nylig har det også vært rettsak om underslag og orgiefester i et annet kirkesamfunn. Slikt blir lagt merke til. 

Da jeg skrev om dette temaet for fem år siden, falt det sammen med et
presseoppslag der jeg var en av dem som uttalte meg om Benny Hinns besøk til Skandinavia. Jeg hadde en hyggelig prat med journalist Alf Jøsund, men det er alltid en utfordring å være så tydelig at det som kommer på trykk, faktisk er det jeg mener.

Jeg har respekt for Benny Hinn. Jeg tror han er Guds redskap. Jeg angrer ikke på at jeg var med på kampanjen i Bergen i 1995. Også den gang var det mye jeg var uenig i, både i forhold til økonomiske disposisjoner og verbale angrep på andre profilerte predikanter.

Overskriften: «Ville ikke invitert ham i dag» er også korrekt, men det er fordi Benny Hinn for fem år siden sto i en ekteskapskrise. Jeg mener at profilerte åndelige ledere bør ta en karantene i slike situasjoner. Etter en lengre separasjon har han og kona nå funnet tilbake til hverandre. Om jeg fikk spørsmålet igjen i 2015, måtte jeg likevel satt meg inn i hva han står for i dag, og veid de negative sidene opp mot de positive før jeg tok en beslutning om jeg ville stå bak en ny invitasjon.

Den profilerte Salomo er mer kjent og lest av flere mennesker enn det Jørgen Hattemaker blir… men det grønne graset – nåden – er lik for alle. Men avslutningsleddet i Jabes bønn er viktig for brevet som skal leses i dag:

Dagens ‘manna’:

«Gud – hold meg borte fra ondt slik at jeg ikke blir årsak til smerte!»*

--------------------------------
* Ordlyden er hentet King James (1 Krøn 4:10)

 

Jostein blogg finner du HER.

Mitt ”hellige sted”

Fra Jostein Nielsens blogg

I går skrev jeg at menneskets ånd representerer det ”aller helligste” og er senteret for ”Gudsbevisstheten”. Om vi forfølger ”Tempelallegorien”, var det hellige sted forbeholdt utvalgte. Sjelen d.v.s. intellekt, følelser og personlighet er menneskets hellige sted og er senteret for ”jegbevisstheten”. Jeg bestemmer hvem jeg vil slippe inn i det hellige i ”mitt” tempel. De som får del i mine innerste tanker og følelser er mine ”utvalgte”.

Det greske ordet ”psyke” kan oversettes med sjel eller liv. Refleksjonen i dag sammenfaller med dagens bibelord:

«Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.»
Matt 16:24–27 

For meg er dette et av Bibelens nøkkelvers til å trenge inn i åndelige sannheter, og jeg har skrevet om det flere ganger på bloggen. ”Selvfornektelse” gir mange følelser, og når det i tillegg får så langt som til å miste livet – er det mange som ”skrur av”.
Men dette er viktig. Jesus bruker ordet ”psyke” her. Jeg ser kristenlivets største utfordring som behovet for å:

• forstå før tro,
• føle før tro og
• tenke ”jeg” før tro.

Det er det behovet jeg må være villig til å miste. Utfordringen kan også skrives slik:

Intellekt + følelser + personlighet = sjelen = psyken = livet (som jeg vil berge).

Når jeg våger å slippe Den hellige ånd til – ikke bare i ”det aller helligste”, men også på ”det hellige sted”, da mister jeg på en måte "livet", men jeg finner det igjen. Det jeg finner igjen er bedre enn det jeg mistet. 

Dagens 'manna':

En hellig pilegrimsvandring har begynt.*

---------------------------------
* Hellighetsvandringen blir ofte sammenliknet med prosessen en pilegrim er i på sin "reise".

(Jostein Nielsens blogg finner du HER.)

Hellighet og fullkommenhet

Fra Jostein Nielsens blogg

Veldig mange er redde for å bruke ordet ”hellig” – ikke minst om seg selv. Virkeligheten fortoner seg ofte så langt fra idealet – enten idealet finnes i Guds ord eller i mitt eget hjerte. Det er derfor interessant å legge merke til at også ”ting” som skulle brukes i den gamle pakts gudstjenesteliv ble helliget. I prinsippet betød det at f. eks. et kar ble satt tilside og var fullkomment akkurat for den oppgave det skulle utføre i ”tjenesten”*.

En av de menighetene som kanskje var lengst unna både et bibelsk og menneskelig fullkommenhetsideal var korinterne. Vi får inntrykk av at det ikke er grenser for elendigheten som fant sted blant dem. Likevel åpner Paulus brevene sine til dem med:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus og kalt til å være hellige.
1 Kor 1:1-2

Versene inneholder to former av samme verb: Dere er og dere er kalt til å være. Her er vi ved kjernen av hellighetens utfordring: Jeg kan ikke bli mer hellig enn det jeg allerede er i Kristus. Samtidig er jeg kalt til å være enda mer lik ham – lik idealet. Jeg kommer til å forfølge denne tanken i ”små porsjoner” framover. ”Du er du og du duger og du passer perfekt i Guds plan” 

(Josteins blogg finner du HER)

«Da skal» - enda en tråd i veven!

Fra Jostein Nelsens blogg

Jeg har for lengst slått fast at kapittel 15 i Johannes-evangeliet er en serie av koblinger. I dag leser jeg et løfte som begynner med «Da skal», og det betyr at det ligger en forutsetning for løftet:

Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.
Joh 15:16c

Les mer HER>>>