Ruiner?

"Ukens Jostein" fra Jostein Nielsens blog:
En av de største utfordringene med å bo i Øst-Europa var å se forfall nesten overalt. Det er ikke hyggelig å se noe som en gang har vært vakkert bare stå og bli ødelagt. Det er ikke bare i Øst-Europa det skjer.

Magna og jeg har noen faste turer som vi går fra tid til annen. En av dem er over Eikåsen. Der er det et gammelt småbruk som var bebodd fram til for knappe 50 år siden. Dersom ingen tar seg av det vil det ganske snart bare være ruiner igjen. Sist vi gikk turen så vi at det var til salgs – og det er kommet inn bud - det er håp!

Det er mye å glede seg over i Guds rike og det er mange grunner til å takke og være optimist. Det er likevel en sannhet at det også finnes steder hvor menighetene heller framstår som nedslitte minnesmerker over forgangne tiders herlighet, enn som vitnesbyrd om en allmektig Gud og levende frelser. Da blir det i hvert fall i overført betydning snakk om ”ruiner”. Jeg tror Daniel opplevde både det åndelig og fysiske forfallet:

Min Gud, vend ditt øre hit og hør, lukk opp dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi bærer våre ydmyke bønner fram for deg, men i tillit til din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt på vår bønn! Grip inn, dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.» Dan 9:17-19

Nasjonen Norge bærer ”kristennavnet”. Korsmerket preger flagget. Vi er fortsatt mange som tror at dette er mer enn religion og teori. Må Gud, se i nåde til oss, til byene våre og ”ruinene”.

Nordens største helbredelsespredikant?

Av Nils-Petter Enstad
"Det er få fenomener som skaper så mye nysgjerrighet, men også aggresjon, som når folks helseplager blir løst, eller tilsynelatende løst, utenom det vanlige helsevesenets rammer. I vår tid er denne interessen først og fremst knyttet til fenomenet ”healing”. Tidligere var det knyttet til såkalte ”helbredelsespredikanter”. Tirsdag 13. juli var det 100 år siden den mest kjente av dem alle, svenske Fredrik August Boltzius, døde, 74 år gammel."

Les mer>

Uke 21

Bob Dylan: Valget står mellom Gud og djevelen
Vårt Land - "I 1978 skjedde en av de mest omtalte religiøse konverteringene siden Paulus. Den moderate jøden Bob Dylan ble aktiv kristen"

Oase-ledere tror Norge skal rekristne Europa
Norske Dagen - "De avtroppende Oase-lederne Trond Løberg og Einar Ekerhovd ser tegn til at omstridte profetier om Norge har begynt å gå i oppfyllelse."

Strøket fra misjonsfestival etter homosang
Vårt Land - "Misjonssambandet kansellerte avtalen med sangeren Maria Merete Trøen da de fant ut at hun synger årets «pridelåt» på Skeive dager." Les også i Dagen>

17.000 i Jesusmanifestasjon i Stockholm
Norge idag - "Det var en sterk åndelig manifestasjon. De fremmøtte ville ikke gå igjen etter den offisielle avslutningen. Lovsangerne på scenen bare fortsatte å spille, forteller Gunilla Ågren til Norge IDAG etter årets Jesusmanifestasjon som i Stockholms gater."

Levende foster er dilemma ved aborter
Norge idag - "Sykehuspersonell i Sverige slår alarm. De føler seg nemlig dårlig etter at foster lever etter aborter. De har opplevd at fostre puster etter at de har kommet ut fra et abort-inngrep"

Frelsesarmeen innstifter rusfri dag!
Frelsesarmeen.no - "Fordi vi vil at flest mulig skal få gode ferieminner, sier Knut Haugsvær. Og håper mange støtter opp om 8. juni."

Visshet

"Ukens Jostein" fra Jostein Nielsens blog:
Jeg ser det som stor nåde at jeg kan synge ”Salige visshet!” og mene det av hele mitt hjerte. Mange kan glede seg sammen med meg fordi de eier den samme vissheten. Andre skulle ønske de kunne synge det - og mene det.

Har jeg bevis?

Ikke håndfaste bevis, men det handler om noe mer og annet enn fysiske bevis. Det som sees er ikke håp eller tro. Man kan være fysisk blind i denne verden og se de åndelige sannhetene krystallklart. Det gjorde Fanny Crosby, og ga oss den vakre sangen og mange, mange andre!

Det handler om Guds Ånd og min ånd:

At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. 1 Joh 4:10–16

…så enkelt er det for Johannes. At han har gitt meg sin Ånd, det kan jeg bare akseptere som sant ved å tro det. I det øyeblikket det åpenbares som sant, kommer vissheten – og den er virkelig ”salig”.

Uke 20

Oxford-studie: "Tro er naturlig"
Norske Dagen - "Et studie ledet av akademikere på Oxford University konkluderer med at tro på Gud og evigheten er en del av den menneskelige natur."

Den arabiske revolusjonen er nå på Israels dørstokk
Norge idag - "Det rykker stadig nærmere - den arabiske revolusjonen er nå på Israels dørstokk, noe som klart fremgår av at det i går lyktes palestina-arabiske flyktninger i Libanon og Syria på "Nakba" ("katastrofe”) - dagen å komme over grensen inn i Israel, før israelske soldater drev dem tilbake."

Åge Åleskjær til kongressen
Perleportalen.no - "For første gang taler en norsk kristenleder som ikke er i Frelsesarmeen på kongressen"

15 nye kadetter klare fra høsten
Frelsesarmeen.no - "Offiserskolen starter opp med stort kadettkull i nye lokaler på Jeløy".

Gratulerer med dagen!

 

Det är sjuttonde maj, Norges nationaldag. Dessutom har vi en nära släkting som fyller år idag. Grattis Norge och gattis Sonja!

Nils-Petter Enstad skickade en artikel om Wergeland och Norges grundlag, som passar bra en sådan högtidsdag. Nils-Petter påpekade för säkerhets skull att Norges nationaldag firas på grund av frigörelsen från Danmark och inte frigörelsen från Sverige. Det är ett viktigt påpekande som hjälper oss att ha goda relationer mellan Norge och Sverige även i fortsättningen. Det går ju i stort sett bra, utom då Norge har oförskämdheten att slå Sverige i ishockey. Räcker det inte att Norge vinner i skidor, skridskor, backhoppning....

Här kommer i alla fall Nils-Petters artikel:

160 år siden jødeparagrafen forsvant
Henrik Wergeland blir gjerne oppfattet som 17. maifeiringens «far» i Norge. «Han som innstiftet dagen» er et begrep som ikke minst Thorbjørn Egners lesebøker bidro til å hamre inn i årskull etter årskull. Men Henrik Wergeland var en mann som kjempet mange kamper. Det var ikke minst hans fortjeneste at den famøse «jødeparagrafen» i den norske Grunnloven ble fjernet. I år er det 160 år siden dette vedtaket. Da hadde Wergeland vært død i seks år.

Stolt av far
Henrik Wergeland følte at han hadde et helt spesielt forhold til Grunnloven. Hans far, presten Nicolai Wergeland, hadde vært blant Eidsvollsmennene i 1814, og i 1817 ble han sogneprest i Eidsvoll. Henrik var stolt av farens rolle i 1814, og omtalte seg selv som «Grunnlovens storebror». Men han ble tidlig kritisk til bestemmelsene i Grunnlovens paragraf to, som for det første slo fast at «Den Evangelisk-Lutherske Bekiendelse forbliver Statens offentlige Religion», og for det andre at jøder fremdeles skulle være utelukket fra riket. Også forbudet mot munkeordener var han kritisk til, men det var «jødeparagrafen» som ble hans kampsak.

Heftig debatt på riksforsamlingen
Det hadde vært en heftig debatt i riksforsamlingen på Eidsvoll før jødeparagrafen ble vedtatt, og flere av de sentrale personene hadde talt mot den. De argumenterte med frihet og toleranse. At akkurat Henrik Wergeland skulle bli den som reiste kampen mot jødeparagrafen, er et lite, historisk paradoks. Hans far Nicolai Wergeland hadde ikke bare vært blant dem som stemte for den på Eidsvoll, han hadde også vært en sterk talsmann for den. Men da sønnen reiste fanen mot bestemmelsen, erkjente faren at han selv hadde tatt feil.

Antisemittisk
Som ung var Wergeland selv offer for den generelle antisemittismen som rådet i Europa på den tiden, og i et Norge der det altså ikke fantes en eneste jøde. Som 16-åring skrev han et skuespill som het «Moses i Tønden», der alle de antisemittiske klisjeene er på plass. Stykket ble aldri publisert mens Wergeland selv levde, og har levd sitt liv i litteraturhistoriens fotnoter. Men i 2008 syntes Agder Teater at det å framføre denne litterære guttestreken var en god måte å markere 200-årsminnet for Henrik Wergelands fødsel.

12 års kamp
Det var i 1839 Henrik Wergeland første gang leverte et forslag til Stortinget om at jødeparagrafen i Grunnloven skulle oppheves. Forslaget ble ikke behandlet før i 1842, og i disse tre årene skrev Wergeland en lang rekke artikler og bøker der han argumenterte for forslaget. Han brukte både religionsfrihet og næringsutvikling som argument, og ikke minst gikk han til felts mot religiøs intoleranse. Dette var Grunnlovens mørke side, skrev han, til tross for at religionsfrihet var noe som var i Grunnlovens ånd. Dette var en kristen plikt, slo han fast. Kort før stortingsbehandlingen ga han ut diktsamlingen «Jøden – Ni blomstrende Tornequiste», som rommer noe av det ypperste han skrev.

Manglet 11 stemmer
Wergelands forslag manglet 11 stemmer på å bli vedtatt da Stortinget stemte over det 9. september 1842. Det fikk flertall, men ikke det nødvendige to tredjedels flertall. Wergeland fulgte hele debatten fra stortingsgalleriet. Det var mange sterke følelser. Stortingspresident Sørensen ble så grepet under sitt innlegg for Wergelands forslag at han måtte ta en pause. Wergeland selv satt på galleriet og gråt da presidenten talte. Gråt gjorde han også under flere av presterepresentantenes innlegg, men det var over deres kulde og hjerteløshet.

Reiste minnesmerke
Så fort forslaget fra 1839 var falt, skrev Wergeland et nytt. Det skulle behandles i 1845. I oktober 1844 ga han ut diktsamlingen «Jødinden, elleve blomstrende Tornequiste». Her ønsket han å bane vei for sannheten gjennom følelsene, skrev han. I diktene holder han fram de jødiske kvinner og mødre som eksempler. Noen reagerte negativt på det - dikteren ga jo inntrykk av at jødene var bedre mennesker enn de kristne!
Wergeland var svært aktiv i tida fram til forslaget skulle behandles, og drev en intens lobbyvirksomhet. Men heller ikke denne gang fikk forslaget kvalifisert flertall.
Da meldingen om dette nådde Wergeland, lå han på dødsleiet. Natt til 12. juli døde han, 37 år gammel. Først i 1851 ble jødeparagrafen tatt ut av Grunnloven. De måtte derfor få spesiell tillatelse til å komme inn i landet, de som reiste minnesmerket som fremdeles står på Wergelands grav på Vår Frelsers Gravlund i Oslo. Der står det: «taknemmelige jøder udenfor norriges grænser reiste ham dette minde».

”Second chance”

"Ukens Jostein" fra Jostein Nielsens blog:
Det er nok noen som jeg har gitt både en, to – ja, mange nye sjanser, for så til slutt å måtte gi opp. Da tenker jeg i første omgang i rollen som arbeidsgiver.

Det er tøft for begge parter å måtte avslutte et ansettelsesforhold, og det skjer heldigvis relativt sjelden. Det er en litt annen virkelighet når fokuset er det sosiale liv, og når vi snakker om Guds rike kommer vi over i en annen verden:

Den Far jeg er blitt kjent med gjennom Jesus, er raus på det området. De gangene han har behov for å korrigere, gjør han det ved å overlate oss til vår egen sviktende dømmekraft, eller til våre egne misgjerninger. Det er en skremmende tanke, men heldigvis varer det ikke lenge:

"En liten stund forlot jeg deg, men i min store barmhjertighet fører jeg deg hjem igjen. Da vreden steg opp i meg, skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk. Nå forbarmer jeg meg over deg med evig miskunn, sier Herren, din forløser." Jes 54:7-10

”Evig miskunn” høres veldig religiøst ut for oss som er vokst opp med ”Kyrie Eleison”, men når jeg ”tygger litt” på det, er perspektivet fantastisk. Det er et løfte om en ny sjanse uten ”holdbarhetsdato”. Det er litt av en garanti.

Uke 19

Burkakledde kvinner søker Jesus
Norge idag - "Seminaret «Fred for Abrahams barn» ble holdt i Bergen 6.-8. mai, i regi av Centralkirken og i samarbeid med misjonsorganisasjonen: Reach the Nations."

Sunt å vere kristen
Norske Dagen - "Aktivt truande har større sjansar enn andre for å halde seg friske, takle sjukdom og kome seg fort i form igjen."

Husker du The Joy Strings?
Perleportalen - "Frelsesarmeens første popgruppe har fått egen hjemmeside."

13.000 fattige i Innlandet
NRK - "Frelsesarméen tror det er enda flere. De fattige sliter med strømregninga og har ikke råd til å sende ungene på fritidsaktiviteter."

SIGØYNEREN SOM BLE VERDENSEVANGELIST

Av Nils-Petter Enstad
Reportasje i "Velsignet Helg" lørdag 9. oktober 2010

- Jeg kjenner det er så varmt her i hjertet! Slik forklarte den 16 år gamle sigøynergutten Rodney Smith sin far at han var blitt født på ny. Da han døde, 70 år senere, hadde millioner av mennesker sittet under hans talerstol, og tusenvis av mennesker hadde tatt imot Jesus som sin Frelser. I år er det 150 år siden evangelisten ”Gipsy” Smith ble født.

Han kom til verden i et sigøynertelt i Wanstead i England 31. mars 1860 som det fjerde barnet av de i alt seks barna til Mary og Cornelius Smith. Som ung hadde faren var småkriminell, og under et fengselsopphold var han blitt kristen. Familien livnærte seg på sigøynervis, ved å reise rundt og gjøre små jobber og selge egne produkter, blant annet kurver. Moren døde tidlig, og et viktig drivkraft for Rodney til å bli kristen var nettopp ønsket om å møte moren igjen. I tillegg så han at de frelste søsknene hans hadde noe han manglet. Under en metodistgudstjeneste gikk han fram til forbønn, og erfarte den ”varmen i hjertet” som det er en viss tradisjon blant metodister for å regne som bekreftelsen på frelsesvisshet. På det tidspunktet kunne han ennå ikke lese, men han skaffet seg både bibel og bibelordbok, til manges store forlystelse. Og på kort tid lærte han seg faktisk lesekunsten. Målet hans var nemlig klart fra han ble frelst: Han ville bli predikant!

Frelsesarmeen
Året etter sin omvendelse kom Rodney Smith i kontakt med en gruppe som kalte seg ”The Christian Mission”. Den ble ledet av metodistpresten William Booth. Sommeren 1877 ble han ansatt som predikant i misjonen. Selv har han fortalt at han i forbindelse med denne ansettelsen fikk sin første frakk. Året etter tok misjonen navnet ”The Salvation Army”, eller Frelsesarmeen. Den nå 18 år gamle Rodney ble kaptein i denne armeen. Året etter giftet han seg med den to år eldre Annie Pennock. Hun var blitt omvendt i ett av hans møter. De fikk tre barn.
De nygifte ble beordret til Chatham i Kent som ledere for Frelsesarmeens menighet der. Der var man litt skeptisk til denne unge kapteinen; det var jo vidt han hadde begynt å få skjegg! ”Joda, jeg vet jeg er ung, men får jeg være her en stund, lover jeg å bli eldre. Og det kan være jeg ikke har skjegg, men jeg har da en kone,” svarte han. Så veldig mye eldre rakk han ikke bli i Chatham, men i løpet av de ni månedene han var der, vokste menigheten fra 13 til 250 medlemmer. Familien vokste også – eldstesønnen Albany ble født på nyttårsaften 1880. Fra Chatham fikk ferden til Hull. Her ble de i seks måneder. Det var her navnet ”Gipsy” ble en del av hans identitet, i stedet for det egentlige Rodney. Her måtte møtene flyttes fra armeens eget lokale og til en idrettshall. En forsamling på 1500 var helt vanlig. Et møte for nyfrelste samlet ett tusen mennesker. Månedene i Derby ble antiklimakset i Gipsy Smiths tjeneste i Frelsesarmeen, men i desember 1881 kom familien til Hanley. Her var det igjen vekkelse, og Gipsy Smith regnet denne byen som ”sitt andre hjem” resten av livet. Her ble også familiens andre barn født; han fikk navnet Alfred Hanley. Sommeren 1882 ville byen Hanley vise sin respekt for det arbeidet den unge frelseskapteinen gjorde, og overrakte ham en gullklokke med en inskripsjon. Annie Smith fikk en gave på 20 pund – et pent beløp på den tiden – som en anerkjennelse for den innsatsen hun gjorde som kone og mor.
Problemet var bare at Frelsesarmeens reglement forbød offiserene å ta imot private gaver. At giverne ikke tilhørte Frelsesarmeen, endret ikke på saken. Bramwell Booth, generalens sønn og stabssjef, slo hardt og nådeløst ned på slike regelbrudd, og da Smith nektet å såre folkene i Hanley ved å levere gavene tilbake, ble han avskjedighet fra sin tjeneste i Frelsesarmeen. Alt i alt skal 23.000 mennesker ha blitt omvendt ved hans forkynnelse i løpet av de årene han var offiser i Frelsesarmeen.

Evangelist
Etter bruddet med Frelsesarmeen, slo familien Smith seg ned i Cambridge. Dette ble Rodneys hjem resten av livet – i den grad man kan snakke om ”et hjem” for en mann som reiste verden rundt og forkynte evangeliet. Hans venner i Hanley la stort press på ham for å få ham til å komme tilbake og være pastor for dem, og etter en tid tok han opp en tjeneste her som varte i fire år. Men han reiste også mye, og i 1883 besøkte han blant annet Sverige. I 1884 ble familiens tredje barn født, en datter som fikk navnet Rhoda Zillah. Alle tre barna engasjerte seg i forkynnerarbeid. Den eldste sønnen ble metodistpredikant i USA, der han var kjent som Gipsy Smith jr.
Det er ingen tvil om at det var de fem årene i Frelsesarmeen som la grunnlaget for Gipsy Smiths ry som evangelist. Man kan godt gjøre seg sine tanker om klokskapen i den firkantede måten Bramwell Booth håndterte saken fra Hanley på, men man kan også spørre seg om ikke nettopp et brudd med Frelsesarmeens stramme struktur og beordringssystem måtte til for at evangelistgaven skulle komme til full utfoldelse. I sin selvbiografi skriver Smith at bruddet med Frelsesarmeen vakte stor oppmerksomhet, og han spør om ikke nettopp denne oppmerksomheten bidro til å legge grunnlaget for den tjeneste han siden fikk.
I 1889 besøkte han USA for første gang og i 1894 Australia. Da hadde han allerede vært i USA to ganger til. Under besøket til Australia ble han oppsøkt av en mann som lurte på om han kunne på kjenne på hodet hans. Hvorfor det, ville evangelisten vite. – Jo, jeg vil lete etter de kulene i hodet ditt som forklarer hvorfor du har så stor framgang. – Da må du kjenne her, svarte Gipsy Smith og la mannens hånd over hjertet sitt.
Under ett av besøkene til USA ble han bedt om å tale til en forsamling av kvinner. Det var 175 til stede, alle gift med noen av landets mektigste og rikeste menn. En av dem var kona til oljekongen John D. Rockefeller. Evangelistens tema var ”Anger”.
– Jeg tenkte bare på dem som en gruppe mennesker som trengte å bli frelst, sa han etterpå.
Han glemte aldri sigøynerrøttene sine, og oppsøkte gjerne sigøynerleirer verden over for å vitne og forkynne. Han dannet også en evangeliseringsorganisasjon for sigøynere.

Ekteskap
Som frelsesoffiserer hadde Annie og Rodney stått sammen i tjenesten. Som evangelist reiste han alene, mens hun var hjemme med de tre barna. Hun var heller ikke like robust til helse som han, og holdt seg i bakgrunnen. – Jeg har ikke stor del i hans arbeid, sa hun selv. Besøket til Sør-Afrika i 1904 var en av de få reisene der hun var med.
Annie døde i 1937, 79 år gammel. Da var ektemannen i USA og hadde møter. Året etter giftet Rodney seg med Mary Alice Shaw, på hennes 27-årsdag. Selv var han 78, og meldingen om ekteskapet vakte sterke reaksjoner. Mary Alice fulgte med ham på reisene, sang i møtene og gjorde sekretærarbeid for ham. Da helsa hans begynte å svikte, stelte hun for ham.
Gipsy Smith døde av hjerteinfarkt 4. august 1947, om bord på passasjerskipet ”Queen Mary”, underveis til nye møteserier i USA.

Bildetekst: Rodney "Gipsy" Smith som ung kaptein i Frelsesarmeen.

Hva angår det deg?

"Ukens Jostein" fra Jostein Nielsens blog:
Det har hendt et par ganger at jeg har fått spørsmålet slengt i fjeset. Det har også hendt at det har vært berettiget i den forstand at jeg blandet meg inn i noe som absolutt ikke angikk meg. Andre ganger har jeg følt meg litt trist fordi jeg i mine øyne var oppriktig i min omsorg.

Det har handlet om tilsyn de siste dagene, og hendelsen der Peter gjeninnsettes som hyrde og tilsynsmann etter Jesu oppstandelse etterfølges av en litt underlig episode. Det er sannsynlig at Johannes tar den for å avsanne et rykte om at han kom til å leve til Jesus kom igjen. Likevel sier den noe viktig om å kjenne grensene for tilsyn. Peter spør Jesus om hva som vil skje med Johannes, og får svaret:

«Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!» Joh 21:15-23

Det var ikke første gang at Jesus bremset Peter rett etter at han hadde gitt ham et oppdrag. Peter hadde en tendens til å bli ”menneskelig i det åndelige”. Jeg tror Jesus med en gang så at Peters spørsmål hadde nysgjerrighet og ikke omsorg som kilde. Det er en hårfin balanse. Men Jesu løsning er tydelig: ”Følg du meg!”. Når jeg gjør det tror jeg også at jeg klarer å finne balansen om hva som angår meg og ikke, og da er jeg på god vei til å bli ”åndelig i det menneskelige”.

En annen kraft

Gud har gitt meg kjærlighet og styrke til å reise meg igjen, sier Diana Saad. I ti år var hun opptatt av energier, nå har hun møtt en annen kraft.(Tekst og foto: Marit Dehli)

Fra Krigsropet:

"Hun leder sitt eget tv-program og healer syke mennesker. Diana Saad er overbevist om at hun har funnet verdens lys. Inntil hun får en telefon.
– Diana, du er i stor fare!
Det er tante Lina fra Oslo. Diana aner ikke hva tanten snakker om. Hun har fri og nyter sola på en av Libanons lange strender. Et kjærkomment avbrekk fra de intense dagene ved sykehuset i Beirut. Sykepleieren må holde seg oppdatert, hun studerer både medisin og alternative behandlingsmetoder. Karrieren er i ferd med å skyte fart. Hun er lovet jobben som leder for Libanons største alternative behandlingssenter. Livet er spennende. Hun har gode venner, dessuten en flott kjæreste i utlandet. Men tante Lina gir seg ikke. Hun har bedt for niesen, og forstått at noe alvorlig er i ferd med å skje"
Les mer>

Uke 18

Madonna lukter på katolisismen
Vårt Land  - "Superstjernen Madonna skal være i ferd med å knytte seg til den katolske Opus Dei-bevegelsen"

Etterlyser substans i kristen tankesmie
Norske Dagen - "Professor Bernt T. Oftestad mener det er en svakhet ved den nylig etablerte kristne tankesmien Skaperkraft at den sidestiller abort og ekteskapstematikken med trivielle politiske saker."

Norge på langs for Frelsesarmeen
Norske Dagen - "Åge Lindstad legger i begynnelsen av mai ut på en imponerende reise. Han skal nemlig gå Norge på langs fra Halden til Norkapp, og målet for den strabasiøse ferden er å samle inn penger til Frelsesarmeen."

Satser målrettet for å reversere avkristningen
Norge idag - "Norge har kommet så langt bort fra Gud at vi kan miste Guds velsignelse. Vi ser i Bibelen hvordan det har gått med folk og land som har vendt seg bort fra Gud og mistet Guds velsignelse. Derfor må vi satse på et liv slik at vi som land og folk kommer under Guds velsignelse."

Fra 1. mai gjeninnføres juniorsoldat og juniorløftet i Norge
Perleportalen - "For noen år siden ble ordningen med juniorsoldater avskaffet i Norge og erstattet med et annet opplegg for juniorer, etterfulgt av en juniorvelsignelse. Men fra 1. mai i år blir det igjen mulig å bli juniorsoldater her i landet."

Hjelper ofre for tornado

Fra Frelsesarmeen.no
"Frelsesarmeen gir nødhjelp etter at stormer og tornadoer har herjet i det sørlige USA.
Hjelp på vei
- Hei, folkens! Dette er Frelsesarmeen. Vi har varm middag til deg,  sier en høytalerstemme fra bilen til Frelsesarmeen mens den kjører nedover den ødelagte hovedgaten i byen Berkeley i delstaten Missouri.
Inne i bilen sitter kaptein Jesus Trejo fra det lokale korpset og informerer om at Frelsesarmeens mobile kantinevogn nå deler ut mat til dem som har blitt ofre for det ekstreme uværet."  Les mer>

Dagens Nyheter>

Forbilder

"Ukens Jostein" fra Jostein Nielsen blog:
Jeg har nevnt enkelte forbilder før i bloggen. Mellomdistanseløperen John Walker var det store forbildet da jeg som ung begynte å løpe. Walker ble olympisk mester på 1500 meter i Montreal i 1976. Fikk det noen praktiske konsekvenser for meg å ha ham som forbilde?

Ja, faktisk, og det er litt flaut å innrømme: Mens de fleste i Norge på tidlig 80-tall valgte å løpe med sko enten fra Adidas eller Nike, valgte jeg Walkers merke og løp med sko fra Brooks. Jeg var fornøyd med skoene, men det var altså forbildets valg som bestemte mitt valg. Det sier litt om forbilders betydning.

Når det gjelder forkynnelse har jeg også noen forbilder, både i samtiden, historien og ikke minst i Bibelen. Paulus er et slikt forbilde:

Men at han reiste ham opp fra de døde så han aldri skal gå til grunne, det har han sagt slik: Jeg vil oppfylle for dere de hellige og ubrytelige løftene til David. Og et annet sted sier han: Du skal ikke la din Hellige gå til grunne. Apg 13:26–35

Det at han bruker Skriften i kombinasjon med personlig erfaring for å underbygge budskapet er noe jeg tar med fra ”forbildet mitt”. Det var og er en effektiv og troverdig kombinasjon!

Les mer om det bibelske forkynnermønster i: Hva skal forkynnes?