Hellighet og sekularisering

Fra Jostein Nielsens blog:
I går skrev jeg at vi sakte men sikkert beveger oss i retning verden. Det er en nødvendig prosess. Ordet ”sekularisering” har sin opprinnelse i middelalderen og beskrev det som skjedde da den verdslige makt overtok eiendom som tilhørte kirken. Kirken oppfattet dette som at den verdslige makt økte mens den geistlige avtok og at det "hellige rom" ble stadig mindre.

I et ”verdslig perspektiv” er dette sikkert en korrekt oppfatning, men i et åndelig perspektiv er det en tragedie dersom jeg tror at Guds ånds innflytelse i verden er avhengig av at kirken eier eiendommer og utgjør en økonomisk og politisk maktfaktor.

Utfordringen er at både troende og ikke-troende stadig blander sammen kirken som institusjon og Guds rike som en åndelig realitet. Ideelt sett har de to "størrelsene" felles mål - men dessverre ikke alltid.

Dietrich Bonhoeffer var opptatt av denne problemstillingen og skriver om en "religionsløs kristendom". Med det mener han ikke å tømme kristendommen for innhold og tolke tilværelsen uten Gud, men å tale om Gud på en måte som bringer ham tilbake til den virkelighet han er blitt hjemløs i.*

Helligheten må tilbake til verden. Satt på spissen: Det hverdagslige må bli hellig, men først må det hellige bli hverdagslig. Hvordan kan det skje?

Det finnes sikkert flere svar på det, men finnes det en guddommelig metode?

Jeg tror det. Etter denne verdens tankemønster er den neppe logisk:

For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Jes 55:8

Verset står i sammenheng om ordet som ikke vender tilbake til Herren før det har utrettet det han har sagt. I morgen skriver jeg mer om denne ”guddommelige formidlingsmetode” – så kan jo du imens reflektere over hva den er .

* Bonhoeffer: "Motstand og hengivelse" s. 209

"Ville ikke invitert ham i dag"

Jostein Nielsen blir intervjuet av Vårt Land med anledning av at Jostein var leder av predikantringen som inviterte Benny Hinn till Bergen 1995.

"Frelsesoffiser Jostein Nielsen ledet predikantringen som var offisiell arrangør da Benny Hinn besøkte Bergen i 1995. Han måtte takle et ganske pågående kobbel av journalister, og til tross at han tok en rekke forbehold, ble han den mest profilerte forsvareren av møtene med Hinn.
Nå sier Nielsen at han ikke ville invitert Hinn om han hadde hatt valget i dag.
– Har du ingen problemer med pengeforbruket til Benny Hinn?
– Jo, det er klart. Det var jo veldig spesielt at han kom til Bergen med privatfly."

Hellighet og Ole Brumm

Fra Jostein Nielsens blog:

Når det er snakk om hellighet som opplevelse eller prosess har jeg en ”Ole Brummholdning”:

"Ja takk! Begge deler!"
Et ensidig fokus på prosess kan fort føre til at hellighet blir er ”personlig slit”, mens grøfta på den motsatte siden er at det blir et jag etter ”overveldende følelser” i stedet for at opplevelsene blir en naturlig del av prosessen i det hellige livet.

Da Brengle så tilbake på sin første ”hellighetsopplevelse” skrev han:

«Jeg har aldri tvilt på realiteten i den erfaring jeg opplevde den gang. Jeg har av og til undres på om jeg ikke hadde mistet den, men har likevel aldri tvilt på selve erfaringen mer enn jeg kunne tvile på at jeg hadde sett min mor eller sett solen stå opp. Til tider trakk Gud tilbake noe av de overveldende følelser. Jeg levde i en herlighetens lysglans i ukevis, men den svant litt etter litt.
Gud lærte meg da at jeg måtte holde meg på jorden og ikke stadig fare opp på vinger. Han viste meg at jeg måtte lære å stole på ham og ha tillit til hans uforanderlige trofasthet og kjærlighet, hva jeg enn følte eller ikke følte.»
At åndelige sannheter bekreftes av en personlig opplevelse er viktig, men det er tragisk dersom en forvandlende opplevelse jeg engang hadde skulle trekkes i tvil på grunn av en labil psyke, depresjoner eller et følelsesliv på sparebluss.

Fariseerne betraktet Jesus som en synder fordi han var et menneske. De konfronterte den blindfødte med hans relasjon til Jesus, og jeg elsker hans respons:

«Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.» Joh 9:25

Det jeg har tatt imot i tro og opplevd som sant – det vet jeg. Og det kan ingen ta fra meg uansett dagsform. Jeg er hellig på grunn av det Jesus har gjort for meg i dag også!

Sterke opplevelser på ungdomskonferanse

Fra norske Perleportalen.no:
- Jeg er blitt utfordret til å gjøre mer alvor ut av kristenlivet og forholdet til Frelsesarmeen, sier Peter Eide. Han er en av omkring tusen unge fra hele verden som deltok på Frelsesarmeens ungdomskonferanse i Stockholm.

Hva fyller jeg "det hellige" med?

Fra Jostein Nielsens blog:
Alle inntrykk påvirker meg. Mange inntrykk har jeg ikke herredømme over, men det er likevel et stort antall som jeg kan bestemme om jeg vil påvirkes av eller ikke. Utfordringen i dag er ”overstimulans”, og da kan det gode bli det bestes fiende. Det er så mye bra som kan beslaglegge intellekt og følelsesliv (= mitt ”hellig sted”) at det ikke blir rom for det beste:
Fellesskap og tid sammen med Den hellig ånd.

Uten dette fellesskapet svekkes sensitiviteten og jeg blir mindre vár for de inntrykkene som påvirker meg utenfra. Her er et eksempel:

For noen år siden hadde jeg en sterk åndelig opplevelse. Jeg kom hjem en kveld og slo på TVen og ble forskrekket over hvor mye banning det var både i intervjuer og programmer. Hvordan i all verden kunne en slik forandring ha skjedd bare i løpet av noen få dager?
Det gikk noen øyeblikk før jeg skjønte at det var Åndens nærvær ikke bare i mitt aller helligste, men i tanke- og følelsesliv som reagerte. Mine egne tanker og følelser var blitt så vant til inntrykkene at de ikke registrerte dem lenger.

Egentlig var dette en skremmende opplevelse. Dersom jeg som menneske har lav terskel for hva jeg slipper inn og sensorene er ”nøytralisert” – hva blir da det neste?

Paulus har følgende løsning:

Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. 2 Kor 10:4-5

Men jeg tror det forutsetter at Den hellige ånd får rom på det ”hellige sted”, og det hører med til den daglige innvielse.

Han lar deg hvile

Endel forbinder Bibelen med plikter og strev. Men budskapet om hvile er faktisk langt mer sentralt. (
(Foto: Frelsesarmeen / Camilla Orten)
Hellig hvile
I vår kultur er det noe gjevt og prisverdig over det å alltid være på farten og virkelig stå på. Arbeid, familie, venner og interesser må dele på en kake som aldri blir stor nok, og resultatet kan være høye skuldre, og underernærte relasjoner. Det kan ende med at man går på sparebluss, og aldri riktig nyter livet. I verste fall møter man den beryktede "veggen", og får problemer med å stå opp om morgenen.
Fra Perloportalen.no

Gud reiste meg opp

Fra Frelsesarmeens nettsted:
"Maksim var narkoman og notorisk kriminell. Til Gud grep inn.Frelsesarmeen arbeidet i Estland fra 1927 til andre verdenskrig, fulgt av et opphold frem til 1995.

Frelsesarmeen ønsker å hindre og lindre nød, og selv i Norge er det slik at arbeidet aldri vil være ferdig utført. Samme hvor fulle julegrytene våre blir, vil alltid behovet overstige midlene. Noens behov vil alltid smerte.

Men når jeg befinner meg i Estlands hovedstad, blir spriket mellom det man vil og det man får til særlig grelt. Nøden er stor, så mange mangler så mye. De aller fattigste lever på gaten, og forsøker å døyve elendigheten med rus. De kjenner ikke rettighetene sine, og vet ikke hvor de kan oppsøke hjelp.
...................

Gud satte meg fri
- Jeg var narkoman i mange år, og levde et liv der alt kretset rundt rus. Bare en rekke fengselsopphold forstyrret jaget etter neste dose, forteller Maksim. Så fikk jeg kontakt med Frelsesarmeen. Jeg kom inn i et rehabiliteringsprogram, og på en gudstjeneste grep Gud tak i meg. Jeg opplevde en dyptgripende, plutselig forvandling. På et øyeblikk følte jeg meg som en ny person med et helt nytt perspektiv. Gud møtte meg som den jeg var, satte meg fri fra avhengighet, og fylte livet mitt med mening."

Hellighet og fullkommenhet

Fra Jostein Nielsens Blog:
Veldig mange er redde for å bruke ordet ”hellig” – ikke minst om seg selv. Virkeligheten fortoner seg ofte så langt fra idealet – enten idealet finnes i Guds ord eller i mitt eget hjerte. Det er derfor interessant å legge merke til at også ”ting” som skulle brukes i den gamle pakts gudstjenesteliv ble helliget. I prinsippet betød det at f. eks. et kar ble satt tilside og var fullkomment akkurat for den oppgave det skulle utføre i ”tjenesten”*.

En av de menighetene som kanskje var lengst unna både et bibelsk og menneskelig fullkommenhetsideal var korinterne. Vi får inntrykk av at det ikke er grenser for elendigheten som fant sted blant dem. Likevel åpner Paulus brevene sine til dem med:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus og kalt til å være hellige. 1 Kor 1:1-2

Versene inneholder to former av samme verb: Dere er og dere er kalt til å være. Her er vi ved kjernen av hellighetens utfordring: Jeg kan ikke bli mer hellig enn det jeg allerede er i Kristus. Samtidig er jeg kalt til å være enda mer lik ham – lik idealet. Jeg kommer til å forfølge denne tanken i ”små porsjoner” framover. ”Du er du og du duger og du passer perfekt i Guds plan”

* Se f. eks. 3 Mos 8:11