Steg 10: Oppgaven. Hvordan vil du bruke livet ditt som kristen?

Ett kegeme...
I Efeserbrevet 2,10 står det: «Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.» Når man blir en kristen, fødes man inn i et nytt fellesskap, Kristi kropp. Man får en ny identitet, en ny tilhørighet og en ny oppgave.

Hovedoppgaven for alle kristne er å være et Guds tempel(1 Kor 3,16-17), det vil si å være et sted på jorden der Gud bor og bestemmer. Det får naturligvis konsekvenser for vår livsstil: Hvordan vi snakker, hvordan vi handler og hvordan vi bruker våre liv. Sammen har altså alle kristne et felles oppdrag på jorden: Å være Kristi kropp, å la Jesus bli så tydelig og synlig som mulig for alle mennesker.

...med mange ulike deler
En menneskekropp består av mange ulike deler som ser veldig forskjellige ut og er skapt til forskjellige oppgaver. Noen kroppsdeler er spesialisyer på å se, og noen på å høre. De andre kroppsdelene er fullstendig udugelige til å se og høre, men de behøver ikke å gremmes for det. Det er nemlig spesialister på noe annet. For eksempel å gå, ta, lukte, spise og tenke.

Dersom noen av kroppsdelene mangler, eller fungerer på en utilfredsstillende måte, lider hele kroppen under det. De andre kroppsdelene må da gå inn og forsøke å kompensere og gjøre oppgaver som de egentlig ikke har så gode forutsetninger for.

På samme måte er det med oss mennesker. Vi er alle ulike. Bibelordet vi begynte med, sier at vi er skapt til ulike oppdrag. For noen er det naturlig å arbeide praktisk, andre kan ha legning for å arbeide teoretisk, med tall, papir og studier. Noen kan ha en spesiell evne til å ta seg av andre mennesker og vise omsorg, og andre kan ha sin sterke side når det gjelder å undervise og vinne andre for Jesus. Når man har blitt en kristen, er det veldig viktig å være et aktivt medlem i Kristi kropp i korpset eller forsamlingen. Hvorfor er det så viktig?

1. For min egen skyld
De kroppsdeler som vi bruker regelmessig, vokser og utvikler seg. De delene som ikke er i bruk, blir svakere og svakere til de er helt ubrukelige. De som holder på med "Body-building", har forstått dette prinsippet: Muskler som trenes på riktig måte, vokser.

De lemmene i Kristi kropp som finner sin oppgave, og går helhjertet inn i den, har store muligheter for å vokse og utvikles som kristne. Passive kristne, tilskuerkristne (de som bare ser på mens andre gjør sin tjeneste), fratar seg selv muligheten for å vokse og utvikles. For mange er det å komme inn i en tjeneste for andre, helt enkelt et spørsmål om å kunne overleve som kristen, eller sakte la livet svinne bort.

2. For fellesskapets skyld
Det kristne fellesskapet behøver deg like mye som du behøver det. Når et lem på kroppen ikke fungerer lider kroppen av mangel på noe. Dine med-lemmer trenger deg. De trenger ikke bare ditt arbeid og dine tjenester, men også at du rett og slett er der og hører til i fellesskapet. Ditt nærvær kan være en oppmuntring for andre. Og å oppmuntre hverandre er jo også en oppgave.

I Efeserbrevet (Ef 4, 11-16) står det at vi trenger hverandres tjenester og ulike oppgaver for å:
- bygge opp Kristi kropp
- komme fram til enheten i troen
- få kunnskap om Guds sønn
- bli fullvoksne
- bygges opp i kiærlighet.

Dersom ikke du og jeg tjener hverandre, så oppnår vi ikke alt dette. Kristi kropp bygges ikke opp, vi når aldri fram til modenhet og balanse, vi oppnår aldri enheten i fellesskapet.

3. For Guds skyld
Jesus er Herre! Når jeg blir en kristen, bekjenner jeg Jesus som herre i mitt liv og sier ja til hans kall: «Følg meg!» Kristus er hodet. Han er den høyeste og den største. Han kommer til å regjere i evighet, og når jeg blir en kristen, inviterer jeg Jesus til å regjere i mitt hjerte. Vi gjør ikke alle våre anstrengelser, oppofrelser og alt vårt arbeid for at vi selv skal ha det bra. Vi gjør det heller ikke for å bli akseptert og likt av andre mennesker. Vi gjør det for Jesu skyld. For å gjøre hans vilje, som har frelst oss. Vi gjør det fordi Gud vil det. Vi gjør det fordi Jesus er Herre ! Når vi forstår det, vil vi kanskje gjøre følgende bekjennelse tll vår egen:

Bekjennelse
«Jeg vil arbeide for å utbre Guds rike, og jeg forventer at Den Hellige Ånd skal lede meg inn i de oppgavene som er lagt ferdige akkurat for meg.»

Steg 9: Samtale med Gud. Hva er det viktigste i kristenlivet?

Hva er det viktigste i kristenlivet?
Er det å forsøke å være så snill som mulig?
Er det å gå regelmessig til gudstjeneste?
Er det å gi mye penger i kollekten?
Er det å la være å banne, drikke, slåss osv.?

Alt dette er sikkert viktig, men det er ikke det viktigste.

Jesus får en gang spørsmål om hva som er det viktigste. Han blir spurt om hva som er det største budet i loven (Matt 22, 36). Jesus svarer da at det første og største budet er å elske Herren av hele hjertet, hele sjelen og av all forstand. Om vi elsker Herren av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv, så kommer vi automatisk til å følge alle de andre budene i Bibelen. Jesus sier at hele loven og profetene hviler på dette.

Så kristendommen hviler altså ikke på en masse lover, regler og bud, men på forholdet til en bestemt person, Herren, Jesus Kristus.

Det viktigste i ditt liv er å utvikle forholdet til Jesus. Jesus kjenner deg helt igjennom med alle dine gode sider, og de mindre gode. Men du må også legge ned energi i å lære Jesus bedre å kjenne. Man lærer å kjenne hverandre ved å være sammen, snakke med hverandre og Iytte til hverandre. Noen har sagt at bønnen er den kristnes åndedrag, og bibellesningen er maten vi spiser. Tenk om vi var like ivrige til å lese Bibelen som vi er til å spise! Akkurat disse to tingene, bibellesning og bønn, er to viktige sider av ditt fellesskap med Herren.

Du snakker med Gud
Å snakke med Gud kaller vi bønn. Nesten alle mennesker snakker med Gud. Det er ikke alle som vil innrømme det, og kanskje er man ikke bevisst på det selv. Men i stunder med fortvilelse roper de fleste mennesker til Gud. Det er som om det skulle være nedlagt i oss alle å søke hjelp hos Gud når vi har det vanskelig. Men det er ikke bare når vi er fortvilet, at vi kan be. Det finnes mange ulike måter og ulike situasjoner der vi kan be.

- Man kan be om noe: Be om tilgivelse, be om noe jeg eller noen andre behøver, be om hjelp i forskjellige situasjoner og be om styrke til å møte fristelser og vanskeligheter.

- Man kan be for noen. Å be for noen kalles forbønn; be for noen som har det vanskelig, be for noen som bør bli frelst, be for noen man har vanskelig for å like (det er mye vanskeligere å mislike noen man ber for).

- Man kan takke Gud for noe. En del mennesker har så lett for å legge merke til og bite seg fast i alt det negative som møter oss i livet. Jo mer man går og tenker på alt negativt som finnes, jo mer nedstemt og bitter blir man. Men om vi løfter vårt blikk og ser oss om i vår tilværelse, så finner vi sikkert at det er mye å takke Gud for. Jo mer vi takker Gud, jo mer opplever vi alt det gode og positive som tross alt finnes omkring oss. Det kommer til å påvirke våre liv ! Men samtale er ikke bare at en person snakker til en annen. Det er også en annen side ved samtalen.

Gud snakker med deg
Gud vil komme i kontakt med deg. Han har noe å si deg. Gud vil at du skal lære å kjenne ham, slik at du kan forstå mer av hvem han egentlig er. Gud vil fortelle deg at han elsker deg, og at han sendte sin egen sønn for å dø på et kors, for at du skulle få tilgivelse og bli fri fra din synd, skyld og fordømmelse. Gud vil at du skal lære deg å gjenkjenne hans stemme, slik at dere kan ha fellesskap med hverandre. Han vil veilede deg i livet og gi deg trøst, formaning og oppbyggelse.

Jesus ser det som naturlig at hans barn skal lære seg å gjenkjenne hans stemme: «... og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.» (Joh 10, 4) Gud taler på mange ulike måter:

- Gjennom naturen. Mange mennesker vitner om at de møter noe av Guds vesen ute i naturen. Man kan få en opplevelse av Guds storhet og majestet i et møte med naturen.

- Gjennom Bibelen. Å lese Bibelen er kanskje den vanligste og mest pålitelige måten for oss å Iytte til Guds stemme.

- Gjennom andre mennesker. Guds stemme kan ofte nå oss gjennom andre mennesker; vitnesbyrd, preken, samtale osv.

- Gjennom omstendighetene. Iblant kan vi ta imot Guds signaler gjennom det som hender rundt omkring oss. Gud kan tale gjennom daglige hendelser som kanskje først ser ut som til feldigheter.

Gjennom samvittigheten. Når vi har et ønske om å leve nær Gud, øver vi opp en spesiell varhet i vårt indre for hva som er rett og feil, og hva som er Guds vilje.
Hva skal jeg gjøre?

Det viktigste er å avsette tid til å omgås med Herren. Det beste er om dette kan gjøres regelmessig. Når det gjelder den personlige andakten, bør du finne den tiden på dagen som passer best for deg selv. En tid da du kan være uforstyrret og kan konsentrere deg. Hvis du synes at dette er viktig, og hvis du vil bestemme deg for å investere i ditt forhold til Herren, så kan du gjøre følgende bekjennelse til din egen:

Bekjennelse:
«Jeg vil sette av tid til mitt personlige andaktsliv. Gjennom bønn, bibellesning og ettertanke vil jeg lære Herren bedre å kjenne. Jeg tror at Gud vil tale til meg gjenom Den Hellige Ånd som viser meg hvordan jeg skal leve.»

Steg 8: Medmenneskelige forhold. Vil du være en del av et fellesskap som støtter deg?

Tenk deg et sykkelhjul med fire eiker. Om ikke navet sitter i sentrum av hjulet, eller om en av eikene er for lang, så kommer hele sykkelen i ubalanse, og den kommer til å humpe opp og ned bortover velen. Slik er det også i det kristne livet. Navet, sentrum i det kristne livet, er Jesus Kristus. Om ikke han får være sentralaksen som gjennomsyrer alt annet i livet, kommer det kristne livet i ubalanse.

Av de fire eikene, som må stå i balanse med hverandre, handler to om kommunikasjonen oppad: Bønn og bibellesning. De to andre har å gjøre med kontakten til dem ved vår side våre medmennesker: Fellesskap og tjeneste. Dette skritt og de gjenstående skritt i dette tistegs-serien handler om disse fire eikene:

- Forholdet til andre/fellesskap (steg 8)

- Bønn (steg 9)

- Bibellesning (steg 9)

- Oppdrag/tjeneste (steg 10)


Kristi kropp
Å bli født på ny innebærer å bli født inn i en ny sammenheng, inn i en ny familie. For å beskrive den nye familien, menigheten, bruker Bibelen flere bilder:

- En kropp (Kristi kropp), der hver person utgjør en del av kroppen.

- Et vintre, der hver person er en gren på vintreet.

Begge bildene skildrer en levende, fast sammenbundet enhet, der hver del er avhengig av helheten. Det er vanskelig for en tommel å overleve om den ikke er forenet med resten av kroppen. Det er vanskelig for en gren å overleve om den ikke sitter fast på vintreet. Det er vanskelig for en kristen å overleve om han ikke er fast forankret i et kristent fellesskap.


Vi behøver hverandre
Å bli med i en gruppe, forsamling eller menighet innebærer mye positivt. Vi får støtte av hverandre, oppmuntring, fellesskap og tilhørighet. Men det kan også innebære nye problemer. Vi får nye hensyn å ta og forpliktelser i forhold til hverandre. Det kreves mye tålmodighet for å lære seg å leve i den nye familien/korpset/forsamlingen. I blant kan det til og med føles som om det kristne livet ville være mye lettere å leve om det ikke var for alle de andre som forstyrret min tilværelse.

Vi må lære oss å forstå at det kristne fellesskapet ikke er fullkomment. Man blir innlemmet sammen med andre som også er ufullkomne og under utvikling. Men det er nødvendig for enhver kristen å forene seg med andre i et kristent fellesskap både for å få og gi hjelp, styrke og kjærlighet.
Mine med-lemmer

Når jeg er blitt et lem på Kristi kropp, er jeg omgitt av andre mennesker som også er lemmer. De er mine med-lemmer på Kristi kropp. På samme måte som det er med den menneskelige kroppen, har et lem på Kristi Kropp ikke samme grad av fellesskap med alle de andre lemmene. Tommelen har for eksempel nærmere forbindelse med de andre fingrene på hånden enn med tærne. Enhver kristen burde få oppleve styrken i å være forenet på tre ulike nivåer.

1. Mine aller nærmeste
Enhver kristen burde ha noen å dele det personlige livet med i et nært forhold:

- Noen å dele hverdagens gleder, sorger og skuffelser med.

- Noen å snakke personlig med.

- Noen å be sammen med for å kunne hjelpe hverandre med oppmuntring og tilrettevisning.

Blant Jesu tolv disipler var det tre som sto Jesus spesielt nær. Stundene med størst glede og dypeste fortvilelse delte Jesus bare med disse tre. Har du noen som du kan dele bekymringer og gleder med? Har du noen som du kan be sammen med? Om du ikke har det, kan du be Gud hjelpe deg å fmne noen, og siden være oppmerksom på hvilke muligheter Herren sender i din vei i dine omgivelser.

2. Den lille gruppen
Alle burde få være med i en levende gruppe der man kan samtale og lære av hverandre. En studiegruppe, bønnegruppe eller samtalegruppe. En gruppe der man får næring, vekstkraft og trening gjennom hverandre.

Jesus hadde en sånn gruppe rundt seg. Det var tolv personer som levde sammen med ham. De Iyttet, så, samtalte og utviklet seg. De var disipler og utdannet seg og vokste i det lille fellesskapet. Iblant Iyktes de, iblant mislyktes de, og da kunne de få hjelp og veiledning i gruppen for å Iykkes bedre neste gang.

3. Menigheten
Alle kristne bør være med i en menighet eller forsamling. Menigheten gir oss mulighet til å komme sammen til undervisning, lovprisning, forbønn og inspirasjon. Jesus hadde en større gruppe av mennesker rundt seg. Ved en anledning ser han seg ut 72 disipler fra denne gruppen som han sender ut. (Luk 10, 1).


Tilhørighet
Det er viktig for en kristen å høre til en forsamling. Ja, det er til og med livsviktig. Det er viktig at du lar deg innlemme og blir en del av Kristi kropp, ikke bare for at du skal få så mye som mulig ut av fellesskapet, men også for at du skal gi noe til fellesskapet.

Akkurat du er viktig, nemlig! Det betyr noe at du er der. Ditt nærvær er betydningsfullt. Dersom du mister et lem på din kropp, er det noe som savnes. Du lider fordi noe mangler. Slik er det også i menigheten. Du er skapt for å høre til. Du behøves. Både du og menigheten lider dersom ikke du er med. Det er altså viktig både for deg og for menigheten at du gjør følgende bekjennelse og bønn til din egen, og at du tar konsekvensene av den:

Bekjennelse:
«Jeg bekjenner at jeg tilhører Kristi kropp på jorden. Jeg vil også være praktisk innlemmet og forenet med andre kristne i menigheten/korpset.»

Steg 7: Vekst. Vil du overvinne prøvelser og fristelser?

Forrige kapittel i denne serien handlet om å ta imot og bli fylt av Guds kraft. Det kan være en fantastisk opplevelse, der vi virkelig kjenner at Gud kommer nær oss og fyller oss med sin kraft. Vi kan kanskje til og med kjenne oss så sterke at vi tror at vi aldri mer kommer til å falle, ja, til og med at vi aldri mer kan bli fristet.

Når vi føler oss så selvsikre at vi tror at vi aldri kommer til å falle, da gjelder det å se opp, for da lever vi i et selvbedrag. Alle mennesker blir fristet, alle mennesker mislykkes på det ene eller det andre området, mer eller mindre ofte. Til og med Jesus ble alvorlig fristet av djevelen, enda han var Guds egen Sønn. Det skjedde like etter at Jesus var blitt fylt av Den Hellige Ånd. (Luk 4, 1-14). Men Jesus overvant fristelsen og kunne gå videre enda sterkere. Det står at han vendte tilbake fra fristelsen «fylt av Åndens kraft» Den som møter en fristelse og overvinner den, blir altså sterkere enn om han aldri hadde møtt fristelsen.

Spørsmålet når det gjelder vår vekst, er altså ikke om vi møter fristelser, men hvordan vi møter fristelsene. Det fins en positiv og en negativ side i enhver prøvelse og fristelse. Den negative er at det fins en risiko for å falle i fristelsen og skade oss selv og våre medmennesker. Den positive er at i enhver prøvelse og fristelse finnes en mulighet for vekst. Det er den positive siden Jakob tenker på når han sier: «Se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet.» (Jakob 1, 2-3).

Jesus engasjerer seg personlig
Når vi møter vanskeligheter, prøvelser og fristelser, så står ikke Jesus passiv ved siden av og iakttar oss for å se om vi vil klare det eller ikke. Nei, Jesus engasjerer seg personlig i din situasjon og vil hjelpe deg og styrke deg i det du står i. Forutsetningen er at du vender deg til Jesus og tar imot den hjelp han vil gi deg. I Efeserbrevet 6, 10-17 fortelles det om den rustningen Gud vil at vi skal være utrustet med for å kunne holde stand og overvinne. Det står at vi får «hente kraft hos Herren, av hans veldige styrke». Videre står det om de ulike delene i rustningen som skal beskytte oss. Blant annet står det om:

Sannhetens belte. Når vi beveger oss bort fra sannheten øker vår sårbarhet. Når vi ikke lenger erkjenner sannheten for oss selv og for andre, men gjemmer oss bak utflukter, har vi begynt vårt fall.

Rettferdighetens brynje. Vi får ta imot tilgivelse fra Gud av bare nåde, ikke på grunn av vår egen rettferdighet. Da blir vi ikledd rettferdighetens brynje som er Jesu egen rettferdighet. Den bygger ikke på at vi er perfekte eller syndfrie, men det er en rettferdighet vi får fra Gud. Så lenge vi vil leve nær Gud, Iyde ham og leve i hans tilgivelse, er vi ikledd rettfer dighetens brynje. Nar vi bevisst handler feil, lager vi en åpning i rettferdighetens brynje - og vi blir sårbare.

Frelsens hjem. Hjelmen beskytter vårt tankeliv. All synd begynner i vår tanke. Først tenker vi på muligheten for å gjøre en syndig handling. Om vi ikke med en gang avviser den tanken, kan den vokse til den til slutt går over i handling. «Når begjæret er blitt svangert, føder det synd.» (Jakob 1, 15) Åndens sverd som er Guds ord. Guds ord hjelper oss i livet. Det avslører det onde, forteller sannheten om oss selv, veileder oss og hjelper oss å Iytte til Guds stemme.
Å leve i en formingsprosess

Alt levende fornyes. Å leve innebærer å fornyes og forandres. Eplet på epletreet er ikke ferdig på en dag, og kan ikke slutte å utvikles hvis det skal bli et modent eple - selv om det synes at det har holdt på å utvikle seg lenge. Det gjelder å ha tålmodighet og ikke gi opp etter det første nederlaget. (Gud har ikke gitt deg opp. Les om hvordan han former leirkrukken gang på gang til den blir slik han vil ha den: Jer 18,4). Det gjelder å ikke tro at man er ferdig og ikke kan utvikles mer. Det gjelder å fortsette å være ærlig og våge å se sannheten om seg selv i stedet for å fornekte den. Det gjelder å fortsette å la Gud forme seg, slik at sannheten om en selv kan bli mer lik den sannheten som Gud har tenkt.

Åndens frukt
I Jakobs brev sammenlignes prosessen som leder fram til synd, med et svangerskap. Det begynner i hodet, i tanken. Tanken blir svanger, og der som tanken på synd får utvikle seg og får næring, føder den til slutt fram en åpen synd. På samme måte kan det som er godt, få forme våre tanker og våre handlinger. Hvis vi lar Gud få forme våre tanker, så blir våre tanker svangre med det som er godt og riktig. Til slutt blir det mer og mer natur lig for oss å gjøre det som er rettferdig.

Eplet blir et eple bare fordi det vokser på og tar imot næring gjennom et epletre. Hvis det hadde vokst på en solbær busk, ville det aldri kunne bli et eple. På samme måte formes våre liv av det som vi lar våre tanker bli fylt av. Man formes og vokser i den retning man tenker. Slipp Gud inn i dine tanker og la ham forme dem. Da kommer Åndens frukt mer og mer til å bli det som er naturlig for deg. Åndens frukt beskrives i Galaterbrevet 5, 22-23: Kjær lighet, glede, fred, tålmodig het, vennlighet, godhet, tro fasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.

Men, som sagt, ha litt tålmodighet. Frukten blir ikke ferdig på en dag. Det tar et helt liv. Hvis du vil la deg forme av Gud til det han har tenkt med deg, kan du la følgende ord bli dine egne:
Bekjennelse: "Jeg ønsker å la Den Hellige Ånd forme og utruste meg, slik at jeg kan leve i åndelig vekst og bære Åndens frukt.»