Mange innom omGud.net

Norge idag skriver:
"Evangeliseringsnettstedet omGud.net ble lansert 1. desember. Første uken var 3000 unike brukere innom nettstedet. Prosjektleder Torgeir Hauge sier til Sambåndet at han synes responsen er god. På det meste har man vært oppe i 790 besøkende på én dag."

Les mer>>

Karismatiker?

Fra Jostein Nielsens blog:
Mange vil nok plassere merkelappen ”karismatiker” på meg. Jeg har i grunnen ikke noe imot det dersom det beskriver en som er begeistret for og avhengig av Herrens Ånd. Samtidig er jeg klar over at det oftest er spesielle uttrykksformer man tenker på når den betegnelsen brukes. Jeg liker også mange av de karismatiske uttrykksformene enten det er begeistring i lovsang eller bruken av nådegaver, men ingenting av dette er egentlig ”beviser” for at Herrens Ånd hviler over deltakerne. Du kan høre lovsang uten at Ånden er der – det kan også være overnaturlige ytringer og tegn uten Ånd – likevel burde disse tingene også være en naturlig del av Åndens nærvær. Se på denne profetien om Jesus:

Herrens Ånd skal hvile over ham,Ånden med visdom og forstand,Ånden med råd og styrke,Ånden som gir kunnskap om Herrenog frykt for ham.
Jes 11:1-9

Her ser vi tydelig beskrevet hva som er kjennetegnet på Herrens Ånds nærvær i et menneskes liv. Det preges av:
- Visdom og forstand
- Råd og styrke
- Sprer kunnskap om Herren og Gudsfrykt

Dersom ikke dette preger livet mitt hjelper det lite om jeg løfter hendene eller taler i tunger (det skjer ofte at jeg gjør begge deler). Det er frukten som teller og det er det denne profetien om Jesus beskriver. Derfor blir "Jesuslikhet" et tegn på Åndsnærvær og en sann karismatiker.

Drapet på Bo Brekke var hevn for de danske karikaturtegningene

Aftenposten skriver:
"Bo Brekke (50) ledet Frelsesarmeens arbeid i Pakistan da han ble skutt og drept på sitt eget kontor i Lahore 27. september 2007.
En mellomleder i organisasjonen ble pågrepet samme natt, og senere tiltalt for å ha betalt to leiemordere for å drepe Brekke.
-Hevn for karikaturer Etter flere forsinkelser har saken nå kommet opp for en «antiterrordomstol» i Lahore. Under dagens rettsmøte fremsatte den tiltalte en ny teori om drapet, opplyser en kilde som var til stede på rettsmøtet, til Aftenposten.no.
- Vi er overbevist om at drapet skjedde på bakgrunn av karikaturtegningene, som også ble trykket i enkelte norske medier. Min klient har ikke noe å gjøre med drapet, sa den tiltaltes forsvarer, Khawaja Waseem, ifølge Aftenposten.nos kilde i Lahore."

Les mer>>

JULEGRANA 90 ÅR

Av Nils-Petter Enstad
Tradisjonen tro ble første søndag i advent i Oslo blant annet markert med tenning av julegrana på Universitetsplassen, og med at Frelsesarmeens julegryter ble satt ut. I år er det 90 år siden grana på Universitetsplassen ble tent for første gang. Den som tok initiativet til denne førjulsmarkeringen, som senere spredte seg til mange byer, var frelsesoffiseren og sosialpioneren Othilie Tonning. Othilie Tonning, opprinnelig fra Stavanger, var i 1919 en kvinne på 54 år, og fremdeles på høyden av sin arbeidskraft og innflytelse, ikke bare i Frelsesarmeen, men i hele samfunnet. Hun hadde allerede bidratt til å skrive om den sosialpolitiske historien her i landet med sin ustoppelige kreativitet. I 1909 sto hun bak åpningen av det første aldershjemmet i Norge og i 1914 fikk hun startet ”redningshjem” for prostituerte. Hun hadde sittet tre perioder i hovedstadens bystyre, to av dem også i formannskapet. I 1910 ble hun som en av de aller første tildelt den utmerkelsen kong Haakon VIII hadde innstiftet, nemlig Hans Majestet Kongens fortjenestemedalje i gull.

Julegryta
I desember 1901 hadde hun takk initiativet til det som siden er blitt en fast juletradisjon i svært mange norske byer: Julegrytene. Ideen hadde hun fått fra USA, der den første julegryta ble satt ut i San Francisco i 1894. Foranledningen var at lederen for Frelsesarmeens arbeid i byen, kaptein Joe McFee, hadde bestemt seg for å innby byens mange uteliggere til en stor julemiddag. Amerika var i en økonomisk depresjon på den tida, og det var mange som var både fattige og hjemløse. Men det var en liten hake ved kapteinens plan: Han hadde ikke penger. Dermed gikk han til anskaffelse av en stor suppekjele, fikk den plassert på et sentralt sted, og utstyrte den med en plakat: ”Keep the kettle boiling” – Hold gryta kokende! Julaften hadde gryta kokt såpass at 1400 mennesker fikk sin julemiddag av Frelsesarmeen – og en ny tradisjon var skapt.
Denne var det Othilie Tonning flyttet over til Norge. Det var i forbindelse med valgdagen 10. desember 1901 at hun fikk tillatelse fra politimesteren i Kristiania til å sette opp det som avisen ”Norske Intelligenssedler” beskrev slik: ”…gryder, hængende i et Stativ, på hvilket man vil fæste en Plakat med Indskriften: Til Julemad og Kul for Fattige”. Grytene ble plassert på det Krigsropet kalte ”de mest befærdede steder i Kr.ania”. Tonning hadde regnet ut at for å skaffe mat og brensel til 400 fattige familier i hovedstaden, trengte hun 2000 kroner. Bare på valgdagen kom det inn 700 kroner, og dagen etter ytterligere 300 kroner. I alt var julegrytene ute i seks dager, dette første året, og målsettingen om å samle inn 2000 kroner ble nådd med god margin. Blant gavene i gryta var også en herrering av gull, som giveren slapp ned i fordi han ikke hadde kontanter på seg.

Klesinnsamling
Det første året samlet man kun inn penger ved julegryta, men snart meldte det seg behov for å ta imot også andre typer gaver: Folk kom med klær som de gjerne ville gi bort. Og samtidig visste slumsøstrene hvor dårlig det ofte sto til med påkledningen i mange av de hjemmene de besøkte. Tonning så straks muligheten til å forene to behov, og sørget for at det ble plassert store kurver under hver julegryte. Her kunne folk komme med klær de ville gi bort og legge pakkene i kurvene. De store haugene med pakker kunne lett minne om pakkehaugen under et juletre.
Kanskje var det denne assosiasjonen som lå bak da Tonning i 1919 skapte nok en tradisjon, nemlig julegranen på Universitetsplassen. Det fortelles at Othilie Tonning ble selv med ut i skogen og pekte ut treet, som var en gave fra skogeieren. De første årene var det ingen seremoni eller markering knyttet til tenningen, men etter hvert ble dette en av de faste og populære adventtradisjonene i hovedstaden, men musikkorps, gang rundt juletreet og taler av så vel representanter for Frelsesarmeen som for de offentlige myndigheter.
I dag er tradisjonen med julegryta og julegrana blitt én felles tradisjon i mange byer.

Frelsesarmésanger utropt til Europas beste soulsanger

Fra Frelsesrameens nettsted www.perleportalen.no:
"Vårt Land henter frem superlativene for Samuel Ljungblahd
Karakteristikken falt i forbindelse med at den svenske soulartisten Samuel Ljungblahd gir ut sin tredje plate.
- Med tredjeplaten "No.3" utroper jeg Samuel Ljungblahd til Europas beste soulsanger, skriver Vårt Lands grand old musikkanmelder, Olav Solvang. – Man trenger ikke ha en farget oldefar fra slavemarkene for å synge med troverdighet om forfølgelse, lidelse og frihet. Det holder å være den hvite frelsessoldaten Samuel fra Sverige, som har tatt William Booths- spørsmål ”Hvorfor skal djevelen ha all den gode musikken?” på ramme alvor."

Hvem er du?

"Ukens Jostein", fra Jostein Nielsens blogg:
Det hender rett som det er at jeg møter mennesker som jeg ønsker å vite mer om. Da tenker jeg ikke på kjendiser og utbretting av deres privatliv i den kulørte presse, men vanlige og likevel unike mennesker. Vi er alle spennende på vår måte, og jeg får ofte lyst til å spørre: ”Hvem er du?”

Han var nok ikke helt vanlig han som fikk spørsmålet fra utsendingene fra prestene og levittene. Han svarte bare hvem han ikke var, og det gjorde spørsmålsstillerne utålmodige: «Hvem er du da?» sa de. «Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»Svaret han ga må ha gjort dem enda mer forvirret:
« Jeg er en røst som roper i ødemarken:Gjør Herrens vei rett,som profeten Jesaja har sagt.»
Joh 1:19-23

Jeg ble møtt av en mann på en flyplass i Washington for mange år siden: ”Hello, I am Thomas Lucas and I am an evangelist!” – han var akkurat det han bekjente. Thomas skulle kjøre meg og noen elever til New York. Underveis sier Thomas: ”Snart får du møte John (Edeen), han er en hjelper”. Etter noen få minutter med John skjønte jeg at det var akkurat det han var.

Jeg trodde ikke jeg skulle møte John mer her på jorda, men da jeg traff ham i St. Petersburg 16 år senere spurte han: ”Er det noe du trenger hjelp til?”. Jeg sto ved siden av et ungt par som var korpsledere i sentralkorpset i Chisinau og svarte: ”Ikke jeg, men de. De har akkurat fått en sterk økning av husleia og er redd for å miste lokalet”. Hvert kvartal siden kom det et beløp fra ”hjelperen” som dekket økningen i husleien.Hvem er du?
Hvem sier du at du er?

En sky av vitner

Fra Jostein Nielsens blog:
Etter et kapittel fullt av beretninger om mennesker som levde et liv i tro, fortsetter Hebreerbrevets forfatter slik:
”Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss”
Hebr 12:1-3

Fordi jeg er en troende, er skyen som forfatteren henviser til også en del av ”min” sky, men mange, mange har kommet til siden den listen ble skrevet. Jeg kan plukke ”vitner” fra kirkehistorien, fra nær fortid og samtid. Jeg har ei svensk plate fra 70-tallet som ganske enkelt heter Christians. Et av kuttene heter ”Skulle alla dessa människor ha fel?” – det refereres til skyen av vitner.

Clarence Wiseman - Frelsesarmeens 10. general, var hovedtaler på årskongressen i 1973. Jeg var 17 år og generalens taler tok virkelig tak i meg. Det er fortsatt noe av det han sa som sitter spikret. Likevel er det en kommentar etter et møte som har betydd mest. Jeg hadde vitnet om åndsdåpen og i ettermøtet hadde jeg vært framme til forbønn. Wiseman kom bort til meg og sa: ”Keep the fire burning – don’t wait for the others”. (Hold ilden brennende – ikke vent på de andre!). Jeg tror han ga meg et motto for livet den dagen. Han er en i "min" sky.

Hebreerbrevets forfatter går videre til å snakke om Jesus, og vi skal tenke på ham så vi ikke blir trette og motløse. Det er det viktigste fokus, men du verden så godt det er med minner om en og annen fra vitneskyen også! Hvem tenker du på i dag?

Professor og soldat i Frelsesarmeen

Fra DagenMagazinet:

"Økonomiprofessor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole i Bergen kjenner et sterkt kall til å bruke fritiden som soldat i Frelsesarmeen.
For åtte år siden startet han og noen andre ildsjeler i Frelsesarmeen et sosialt arbeid i Solheimsviken, en av de tøffeste bydelene i Bergen. Og Grytten, som kommer fra Ålesund, smiler bredt når han ser resultatet, forteller sunnmørsavisen Nytt i Uka.

– I stedet for å begynne med en tradisjonell konferanse med en eller annen kjent predikant ville vi heller lage en nabofest. Vi hadde ikke en krone å bruke på nabofesten, men produsenter som fikk snusen i hva vi ville gjøre stilte opp med mat, desserter og gaver. Private stilte også opp – og så var festen i gang, sier Grytten.

Siden den gang har arbeidet vokst. De fem som startet – Grytten har med seg i arbeidet brødrene Pål og Even som også er bosatt i Bergen – har i dag vokst til 50 personer som er med og hjelper til."

Les mer>>

Mens vi venter

Fra Jostein Nielsens blog:
Det nærmer seg advent. Næringslivet har minnet oss på det lenge. Nå peiler også kirkeårets tekster seg inn på dette fokus. Hva venter vi på? Etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor – skriver Peter.

Når livet smiler imot oss og vi kan juble over hvor fantastisk denne verden er, kan det virke som et paradoks å vente på dette. Men bildet av denne verden knuses raskt av en selvmordsbomber, en pandemi, alvorlig sykdom i familien eller en tragisk ulykke. Da er det OK å vente på noe som er bedre og mer rettferdig. Han som har skapt jorden og alt som er på den og som konkluderte med at alt var godt før vi mennesker begynte å rote det til – er den som skal stå for det nye også! Og hva gjør jeg mens jeg venter?

Mens dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte.
2 Pet 3:13–18

…og står jeg for ham i fred behøver jeg ikke å bekymre for flekker og andre skavanker. De har han allerede ordnet med
– det er jo derfor jeg kan stå for ham.

ET NÅDENS ÅR FRA HERREN

Sang til 1. søndag i advent – Luk 4, 16 – 22a
Melodi: ”The Old Folks at Home” (Fryd, frihet, fred, Guds rike skatter)

Hør på det ord som Jesus taler:
Frihet og fred.
Han gir oss gledesbud fra Herren,
og bringer him’len hit ned.

Kor:
Undertrykte skal få frihet,
blinde skal få se.
Hør nå: Et nådens år fra Herren!
Gud, hør vår bønn, la det skje.

Salvet med kraft fra himlens kilde,
nåde fra Gud.
Kalt til å vitne om Guds frelse,
bringe det himmelske bud:

Fattig får del i Herrens rikdom,
kraft ved hans Ånd.
Gaver til Jesu Kristi kirke,
frihet fra grenser og bånd.

Tekst: Nils-Petter Enstad

Rike som gir!

Fra Jostein Nielsens blogg:
Dagens bibelord (Mark 12:41-44) er om den fattige enken som la to småmynter i tempelkisten. Enken er hovedpersonen i beretningen – hun representerer dem som gir alt. Det er kanskje derfor jeg aldri har lagt merke til setningen:
Mange rike ga mye.

Ofte får de rike en del ”pepper” i Bibelen, og jeg tror rikdom fort kan komme i veien for et rikt liv i Gud – men det behøver ikke være slik. Jeg takker Gud fordi jeg kjenner mange rike som jeg vet ”gir mye”. Onkel Skrues engelske alter ego kalles ”Scrooge McDuck” – og Scrooge er den rike gjerrigknarken i Charles Dickens: ”En julefortelling”. Det må sterke virkemidler til for å forvandle Ebenezer Scrooge, men han rekker akkurat å vende om før julen ringes inn og får dermed oppdage gleden ved å gi. Det var kanskje gleden både de rike og enken hadde oppdaget den dagen Jesus observerte dem i templet? Kun den som ikke har noe å gi bort er virkelig fattig. Det var i Moldova jeg gjorde den oppdagelsen.

Se for øvrig: Rike moldovere!

Pauser er ikke bortkastet tid

Rakel Berntzen skrev i Korsets seier:
"Jeg mener bestemt at Gud har innstiftet sommerferien. All god gave kommer ovenfra. Etter å ha skapt universet, tok han seg en velfortjent fridag for å tygge på et strå og bare nyte. Deretter ba han oss gjøre det samme. Sett livet på pause og hold det hellige hellig.
Jesus var ikke typen som fikk magesår. Han var ikke den bekymra sorten. Han hadde god tid, enda han bare hadde tre år på seg til å forandre verden. Snakk om tidsklemme."

Les mer>>

Har jeg noe å skamme meg over?

Fra Jostein Nielsens blog:
Det er alltid spennende å komme på nye arenaer og treffe nye mennesker. Vi presenterer oss for hverandre – og vi har behov for å plassere hverandre. ”Å plassere” eller ”bli plassert” høres negativt ut, men så lenge det er rom for justering er det en viktig og nyttig prosess. Et enkelt eksempel: Du hilser på et menneske for første gang og vedkommende snakker kun engelsk. Dersom du ikke plasserer vedkommende som engelsktalende har du stengt for videre verbal kommunikasjon.

Paulus skulle presentere seg for menigheten i Rom for første gang. Det skjedde i form av et brev. Hele brevet er en redegjørelse for hvem Paulus er, hva han står for og bakgrunnen for at han tar kontakt. Hovedfokuset hans er evangeliet:
For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
Rom 1:16-17

Hvorfor skulle evangeliet være noe å skamme seg over? Jeg tenker at det er fordi det er et mysterium og et trosprosjekt. Når det skal uttrykkes med ord og ”forfatteren” ser på det stykkevise han har skrevet, ser han hvor ufullstendig det er. Han vet også at om han brukte resten av livet til å forsøke å forklare, ville han bare klare å gi et fragment av sannheten. Likevel skammer han seg ikke. Evangeliet har en slik kraft at selv et fragment er nok.

Jeg føler det slik hver gang jeg står fram og forkynner, men jeg skammer meg ikke jeg heller - for det er en Guds kraft til frelse!

Se hvor du går!

Fra Jostein Nielsens blog:
"Et par år var jeg så heldig å få bo på Jørpeland. Da ble det noen turer opp til Prekestolen. Det var ikke direkte farlig å gå på den merka stien, men som på mange andre steder er det viktig å se hvor man setter foten.
En av de virkelig korte liknelsene Jesus brukte er slik:
Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta?
Luk 6:35–42
Med fjellsprekker og en sugende avgrunn ned mot Lysefjorden ville jeg neppe følt det særlig betryggende om jeg hadde synsproblemer og hadde en følgesvenn med et liknende problem. Adressatene for liknelsen er mennesker som tror de har innsikt og vil veilede andre, men som er blinde for egne feil og svakheter.
I beretningen om den blindfødte kommer Jesus også med antydninger, og fariseerne tar hintet: «Kanskje vi også er blinde?» Jesu respons er alvorlig: «Var dere blinde, hadde dere ingen synd. Men nå sier dere: 'Vi ser!' Derfor blir deres synd stående.» (Joh 9:40-41).
Jeg innrømmer det gjerne: Det er et ansvar å se – særlig når jeg ser som i et speil, i en gåte. Det er en stadig påminnelse om å være ydmyk."

Best før, eller edel årgang?

Fra Frelsessarmeens presserom (Bilde: Frelsesarmeen/Holden Bøe.?
"Når Frelsesarmeen feirer 100 år med omsorg for eldre, er det med både en fest og et varsku her.
Slumsøstrene - de virkelig store kvinneskikkelsene Det er konklusjonen til Jørn-Kr. Jørgensen, som skrev bok om Othilie Tonning. Sammen med slumsøstrene revolusjonerte hun samfunnet sosialt, og i 1909 startet hun Norges aller første aldershjem; Kveldssol.
Jørgensen omtaler slumsøstrenes innsats som intet mindre enn fantastisk. - De arbeidet ofte med livet som innsats - det er mange som har mye å takke dem for, fastslår han.
Mens helsepersonell i dag tar alle forholdsregler mot svineinfluensa, risikerte slumsøstrene nemlig livet da de gikk inn til tyfus- og tuberkoloserammede.
Gull må utvinnes
- Vi har altså all mulig grunn til å feire, sier Elisabeth Henne, sosialsjef i Frelsesarmeen. - Vi feirer slumsøstrenes bidrag, og holder dem frem som lysende eksempler også hundre år senere, sier Elisabeth Henne, sosialsjef i Frelsesarmeen. - Men i tråd med Tonnings offensive engasjement må vi også peke på utfordringer.
Henne viser til at selv om ting ligger bedre til rette for eldre enn for hundre år siden, har de kanskje mistet noe på veien.
- Det handler om hvilket syn vi har på de eldre. Før innbød alder til respekt, mens de nå blir vist ut av arbeidslivet, og deres erfaringer og ressurser ligger som skjulte gullårer. Dette gir oss et fattigere samfunn, vi går glipp av viktig kompetanse, og ensomhet og depresjon følger i kjølvannet. Dette vil vi gjøre noe med gjennom våre tiltak, avsluttet hun."

4 gram humle vant over x tonn fly

Fra Jostein Nielsens blog:
"Den 30. mai kunne vi lese om dette på hjemmesida til NRK. Et fly på vei fra Oslo til Spania måtte snu på grunn av en humle. Det høres utrolig ut, men det er faktisk sant. Når en liten "bagatell" slipper til på et strategisk viktig sted blir det ”umulige” ”mulig”. Det er et godt poeng enten vi fokuserer på negative eller positive ”bagateller”. Salmisten var opptatt av å få hjelp til å lokalisere de negative bagatellene han selv ikke så:

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,prøv meg og kjenn mine tanker.Se om jeg er på den onde vei,og led meg på evighetens vei.
Salme 139:23-24

Det kan være greit å få hjelp med en slik sjekk slik at jeg kan holde stø kurs. "

Forsvarer Bibelens troverdighet

Fra Norge idag:
"Bibelforsker Norvald Yri mener størsteparten av de teologiske miljøene i Norge sluker liberale teorier rått. Ukritisk benytter de seg av historisk-kritisk metode. Han etterlyser forskere som ikke bare siterer andre med samme mening, men som går tilbake til de virkelige kildene. Derfor skrev han boken «Den store sannheten».
Yris bok er et alternativ til boken «Den store fortellingen», en pensumbok om Bibelens bøker som brukes i det første året av teologistudiet, som er det samme som årsstudiet i RLE – Religion, Livssyn og Etikk. Denne boken utgjør en sentral del av innføringen både teologistudenter og lærerstudenter får om Bibelen. Norvald Yri mener navnet på boken reflekterer en populær teologisk trend, nemlig at man først og fremst er opptatt av Bibelens bøker som litterære verk. Bibelstoffet blir da primært fortellingsstoff, og har verdi uavhengig av om det som fortelles er historisk sant eller ikke.
– Med dette synet underslår man den historiske basis og sammenheng som skriftene selv gir seg ut for å ha. Det er oppsiktsvekkende og merkelig at en stor andel av dem som kaller seg fagteologer i dag ikke ønsker å ta hensyn til det perspektivet Jesus og Det nye testamentet har på Det gamle testamentet, sier Yri.
Hans egen innføringsbok om Bibelens bøker har en tittel som reflekterer hans eget syn: «Den store sannheten». På 400 sider gjennomgår han bakgrunn og innhold i alle Bibelens bøker, og imøtegår de rådende liberale teoriene som er basert på historisk-kritisk metode. Første opplag er utsolgt, og nå ventes andre opplag å komme inn på lageret til forlaget Yri Media, en underavdeling av misjonsforeningen Misjonens Herre Kaller. Forfatteren mener det er stort behov for en slik bok, og forteller at flere har kommet til ham og sagt at dette er en av de viktigste bøker om teologi som har kommet ut i vår tid."

Les mer i Norge idag>>

Håndspåleggelse

Fra Jostein Nielsens blog:
"Fotografen fra en av hovedstadsavisene lurte på hvorfor vi la hendene på hverandre under bønnen. Han skulle ta bilder til en reportasje fra ”Bønn for Oslo”. Jeg forsøkte å forklare at en troende er en del av Jesu kropp og at hans hender derfor representerer Jesu hender. ”Opplever du noe under håndspåleggelse?” fortsatte fotografen, og jeg måtte fortelle litt om hvordan jeg opplever det når noen legger hendene på meg – ”har du lyst til å prøve?” spurte jeg.
”Ja!” kom det umiddelbart – Jeg la hendene mine på ham og ba om Guds velsignelse over hans liv. ”Oi, hva er dette for noe?” avbrøt han plutselig. Jeg forklarte at Gud berørte hans liv. ”Kanskje jeg hadde merket det enda sterkere dersom jeg trodde på det?” undret han. Jeg bekreftet det og lurer fortsatt på om hans tro har fortsatt å vokse. Uansett var det en berøring fra Gud. Mødrene ønsket en slik berøring for sine barn:
Og Jesus tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem."
Mark 10:13-16

Tragedien har rammet svensk frikirkelighet - frafallet fra Guds ord er blitt tydeligere

Fra Björn O. Hansens blogg:
"Så har tragedien rammet svensk frikirkelighet. En grense er passert når Norrmalms baptistförsamling i ettermiddag gikk inn for å si ja til å "vie" homoseksuelle. Nå var det kun 49 av menighetens medlemmer til stede. 28 av disse stemte ja, 14 nei og syv stemte blankt. Forsamlingen har 266 medlemmer. Et lite mindretall av menighetens medlemmer har dermed sørget for å gjøre et famøst vedtak klart i strid med Guds ord."

Les mer>>

Å elske med forstanden

Jostein Nielsen skriver i sin blogg:
Jeg er opptatt av at vi er hele mennesker. Jesus sier:
"du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft." Mark 12:28–34

Det er ikke så mye igjen dersom vi skal elske Gud med hele oss – og da er også hodet med! Jeg er kalt til å elske Ham også med intellektet – det er en spennende utfordring. Dersom jeg har lite kunnskap om ham må det bety at jeg ikke elsker ham av hele min forstand. Den tanken er i hvert fall utfordrende!

Dersom du vil lese mer om dette, kan du lese artikkelen: Hvor dum går det an å være?
Publisert i ”Uniform” nr. 4 2009.

Da Gud ble en kristen

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter – Tidligere offiser i Frelsesarmeen
Jeg tror det er biskop Per Lønning som i en av sine bøker forteller om jenta som ble konfrontert med en av Det gamle testamentes voldsomme fortellinger, og deretter spurt om hvordan den kunne forenes med troen på en kjærlig Gud. – Ja, men det skjedde jo før Gud ble kristen, svarte jenta.

Den lille historien dukket opp i tankene mens jeg leste Margaret Skjelbreds ”Mors bok – Sort er hun, dog yndig”. Det siste er et sitat fra Salomos Høysang, og kan kanskje, med en viss varsomhet, brukes som en beskrivelse av boka også. For det er en varm og vakker bok, men også full av sårhet og ikke så lite sinne. Som en anmelder har påpekt: Forfatteren vil så gjerne tvile, men troen sniker seg hele tiden inn…

Margaret Skjelbred forteller om en barndom preget av haugiansk strenghet og nøkternhet, av klare sosiale og kulturelle koder. Ikke minst hadde de bibelske fortellingene en stor plass i dette hjemmet, sammen med langvarige ”oppbyggelser” på bedehuset og rundt om i hjemmene.

For en som selv vokste opp i et kristent hjem, og tilhører samme generasjon som Margaret Skjelbred, er det ikke mulig å lese en slik bok uten å kaste sideblikk til egen barndom, egen oppvekst og egne erfaringer. Jeg kaster også sideblikk til den vesle jenta det fortelles om, og kjenner meg igjen i både tanker og funderinger. Hvorfor konkluderte vi da så forskjellig?

Jo da, det var forskjeller i – kan man kalle det ”rammevilkår”? Det er forskjell på et haugiansk bygdemiljø og et urbant frelsesarmémiljø. Det var nok også forskjeller i kulturimpulser. I mitt barndomshjem var det både radio, etter hvert fjernsyn, kino, teater og et bredt tilfang av litteratur av alle slag. I Margaret Skjelbreds barndomshjem var det knapt noe av dette, om jeg leser boka hennes rett.

Men den viktigste forskjellen tror jeg ligger i de fortellingene vi vokste opp med. Der hun vokste opp med Det gamle testamente sine både dramatiske og bloddryppende fortellinger, med ofringen av Isak som et slags opplevelsesmessig klimaks, vokste jeg opp med Jesus-fortellingene. I denne sammenheng er det både fortellingene om Jesus og av Jesus: Liknelser som Den fortapte sønn og Den barmhjertige samaritan. Fortellinger som i min bevissthet fremdeles står seg som to av verdenslitteraturens vakreste og viktigste fortellinger.

Uttrykket ”før Gud ble kristen” sier noe om forskjellen på det gudsbildet man møter i Det gamle testamente, og det man møter i Det nye, gjennom personen Jesus fra Nasaret. Den gammeltestamentlige Gud kan nok oppfattes som streng, hard og nådeløs, mens han i Det nye er inkluderende, tilgivende og åpen. Fortellingen om ofringen av Isak og liknelsen om den fortapte sønn blir stående som en tese og antitese.

Er den strenge, nådeløse Gud tese, er barnevennen Jesus antitesen. Er moseloven tese, er nåden og evangeliet antitesen. Dette er ikke en teologisk argumentasjon fra min side, men en empirisk. Det er ikke tilfeldig at de miljøene i USA som er de sterkeste tilhengerne av dødsstraff, henter mye av sin argumentasjon fra Det gamle testamente.

Selvfølgelig var også Jesus-fortellingene en del av Margaret Skjelbreds barndom, som de gammeltestamentlige må ha vært en del av min. Likevel: Slik jeg husker det nå, var det først i skolens kristendomstimer jeg ble kjent med fortellingene om Abraham, Isak og Jakob, om Josef og brødrene hans, om Moses og fangenskapet i Egypt. Og antakelig må Jesus-bildet fra Frelsesarmeens søndagsskole på en eller annen måte ha fungert som en stabilisator, slik at de gammeltestamentlige fortellingene aldri klarte å ta fokus vekk fra ham. Hos Margaret Skjelbred ser det ut til å ha fungert omvendt.

Margaret Skjelbred skildrer sine foreldre som varme, snille og sårbare mennesker, og som leser forstår man datterens undring over at samtidig kunne være sikre i sin tro, og nesten brutale (hun bruker ikke det ordet!) når de skiller mellom hvem som er frelst og hvem som er fortapt, og som etter døden skal brenne i helvete og pines i all evighet.

Selv har jeg ingen erindring av å ha hørt om helvete verken fra mine foreldre eller i det kristne miljøet jeg var en del av. Det ble nok snakket om himmelen, men ikke om helvete. At Gud satt oppe i himmelen og fulgte med på hva vi gjorde – la gå med det. Men det hang ikke noe flammende ris bak det himmelske speilet og truet oss.

I Frelsesarmeen lærer man også om livets dobbelte utgang, og at det finnes både en frelse og en fortapelse. Men hovedfokuset er på frelsen, på nåden og på himmelen.

Ved å lese om Margaret Skjelbreds haugianske barndom ble jeg konfrontert med min egen. Det betyr ikke at det var en idyll å vokse opp i Frelsesarmeen – men så er aldri barndom bare idyll. Frelsesarmeen står muligens for en ”gladere” kristendom enn mange bedehusmiljøer tradisjonelt har gjort, men det er mennesker som føler seg traumatisert etter en oppvekst i det miljøet også. Og det finnes mennesker som brøt med den tro og de verdier som barndomshjemmet sto for, enten disse var ”strenge” eller ”romslige”.

Min ”barnetro” var enklere enn den kristentro jeg står for i dag, men kjernen både i barnetroen og den mer bevisste, reflektere kristentro er Jesus-skikkelsen og Jesus-fortellingene. De gammeltestamentlige fortellingene leser jeg som fortellinger. Derfor tror jeg ikke det var Gud som påla Abraham å ofre Isak – men jeg tror tanken kan ha dukket opp i Abrahams hode, omgitt som han var av kulturer der menneskeofringer var en del av kulten.

Viktigere enn fortellingen om en som trodde han måtte ofre sitt barn, er fortellingen om han som tok imot barnet da det kom tilbake, som i liknelsen om den fortapte sønn. Det står for meg som en bekreftelse på at Gud ble kristen.

Finnes det uvirkelige disipler?

Fra Jostein Nielsens blog:
Spørsmålet kommer som en konsekvens av Jesu egne ord:«Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.» Joh 8:31–36

Fra Jostein Nielsens blog:
Spørsmålet kommer som en konsekvens av Jesu egne ord:
«Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler.»Joh 8:31–36

Det kommer i hvert fall klart fram hvem som er de virkelige disiplene. I fortsettelsen kommer det fram hvilke konsekvenser som følger av å være i ordet: Dersom jeg er i ordet, kjenner jeg sannheten, og sannheten skal gjøre meg fri. Enda noen kapitler senere sier Jesus: ”Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere” (Joh 15:3) og videre: Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. (Joh 15:7)

Da tar jeg med meg tre ting om de virkelige disiplene inn i denne dagen:

* De kjenner sannheten
* De er rene
* De vet hva de skal be om

Gud, hjelp meg å være virkelig i dag!

Hun er Obamas største problem

Fra Norge i dag:
"Når Lila Rose, den unge vevre kjempen, entrer plattformen på kristenfolkets grasrotsamling reiser forsamlingen seg i respekt. Gamle som unge vet at den unge jenten har gjort mer for å snu befolkningen i USA i abortspørsmålet på seks år, enn noen annen siden abort ble tillatt i USA."

Les mer>>

Lille speil på veggen der!

Fra Jostein Nielsens blog:
Hva er det som kan gi det beste og sanneste bildet av meg som menneske? Sosiologen Charles Horton Cooley introduserte i 1902 begrepet ”looking glass self”. Cooleys teori er at et menneskes selvbilde formes av samhandlingen med og oppfattelsen av hvordan det påvirker andre. Jeg speiler meg altså i andre mennesker, og på den måten bekreftes jeg som menneske. Det er en interessant tanke, og inneholder sikkert mye sannhet, men er det nok for meg å bli bekreftet der?

I følge skapertroen er jeg skapt i Guds bilde. Da er det også i det ”speilet” jeg må bekreftes som den jeg er. Det beste stedet å finne det speilet er i Bibelen:

For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.
Jak 1:19–25

Der og bare der får jeg se det sanne bildet. Men da Gud ble menneske kom han ikke bare full av sannhet – men også av nåde (Joh 1:14). Nåden er en del av speilbildet – og det vil jeg aldri glemme!

Søvnproblemer?

Fra Jostein Nielsens blog:
Det tradisjonelle rådet er å ”telle sauer”. Jeg har hørt et par alternative råd: ”Hvorfor telle sauer når det er mer effektivt å snakke med hyrden?”
Kanskje denne er enda bedre: ”Når jeg legger meg overlater jeg mine problemer til Vår Herre for han skal jo være våken likevel”:
Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.
Salme 121:1-8

Ha en velsignet dag – og ”sov godt” når natten kommer!

"Uten Jobben, hadde jeg vært drita full før klokka ti"

Pressemeldning fra Frelsesarmeen:
Nå kan også de rusavhengige i Molde få en meningsfull hverdag gjennom Frelsesarmeens arbeidstrening.
Jobben er Frelsesarmeens tiltak for dem som har hatt det kronglete i livet, og ikke slipper til i arbeidsmarkedet. Metoden er godt utprøvd i Oslo og Lillehammer, og nå har altså Molde fått suksessoppskriften.

Sitatene nedenfor er fra brukere i Oslo, og forklarer bedre enn noe annet hva Jobben betyr
- Hadde det ikke vært for Jobben, hadde jeg vært drita full før klokka ti.
Mange ledige timer kan være destruktivt. Jobben sørger for struktur i livet, og motiverer for eksempel til å redusere rusmisbruk.
- Nå kan jeg også si at jeg skal på Jobben.
Det er ikke alle som synes det er hyggelig å bli spurt om hva de driver med. Den som møter opp på Jobben får et svar å gi.
- Med Jobben har jeg avansert i livet mitt.
Når selvrespekten har fått juling det meste av livet, kan det å få jobb virke som et luftslott. Gjennom Jobben kan de minst håpefulle lykkes.
- Jeg bidrar i samfunnet.
Jobben gjør de ansatte rakere i ryggen. De er vant til nedlatende og engstelige blikk, men i Jobben får de klapp på skulderen og rosende ord fra forbipasserende.

Om Jobben
Jobben startet opp i Oslo i 2005, og er et arbeidstreningstilbud for rusavhengige i regi av Frelsesarmeen. Det viktigste formålet er å gi brukerne meningsfylte dager, og å redusere behovet for rus. Brukerne møter opp om morgenen og får utdelt et oppdrag, eller de kan få faste gjøremål over en periode. Etter arbeidsdagens slutt får de utbetalt motivasjonspenger. Eksempler på arbeidsoppgaver er vedproduksjon, gartnerarbeid, matlaging og oppussing. Resultatene er oppløftende. Det er rift om å få plass, sykefraværet er betraktelig lavere enn ellers i samfunnet, og viktigst: brukerne synes selv livet blir mer innholdsrikt.

Hva stoler jeg egentlig på?

Fra Jostein Nielsens blog:
Spørsmålet mister aldri sin aktualitet. I tider med fred, stabilitet i økonomien og god helse er det lett å tenke at det er disse tingene som oppeholder min trygghet. Når så støttene vakler ligger angsten på lur. Som kristen vet jeg at grunnvollen ligger et helt annet sted, men det er fort å glemme.

Også de som forvalter de institusjonelle overbygningene i kristen virksomhet har en tendens til å glemme hva som virkelig bygger og hva vi egentlig stoler på. ”Bare vi får sikret økonomien” – ”Dersom vi bare hadde mer penger til misjon”. Da er det et paradoks at den virkelige veksten i Guds rike nesten uten unntak skjer der man ikke har gjort seg avhengig av økonomisk støtte utenfra. Det er viktig at vi støtter Guds rike økonomisk (tiendeprinsippet), men økonomien må aldri bli en del av grunnvollen for det rike som jeg er bygningsmann i:

Sett ikke lit til stormenn,til mennesker, som ikke kan hjelpe.… Salig er den som har Jakobs Gud til hjelperog setter sitt håp til Herren sin Gud.
Sal 146:1–10

Det er fundamentet for alt i Guds rike.

Gode minner

Fra Jostein Nielsens blog:
Da jeg bodde på Island besøkte jeg en dag Tryggvi Skolameistari på hans kontor. Hans første spørsmål var ”Hva slags ætt kommer du fra?” Det kom litt overraskende, men jeg burde vært forberedt for jeg hadde lest et intervju med ham i avisa ”Dagur”. Intervjuet hadde overskriften: ”Den som glemmer sin fortid, mister sin framtid!”

Vi fikk en spennende prat som jeg husker mer 25 år senere. Tryggvi er en av mange mennesker jeg har møtt som har beriket livet mitt – selv om bare var et flyktig møte. Paulus hadde også mange minner, og han sier det på sin måte:

"Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner."
Ef 1:15-23

Det er flott å kunne sende en takk og en bønn til Vår Herre når minner om mennesker dukker opp!

Liberal teologi gir ikke vekkelse

Norge idag skriver:
"Den koreanske teologen Wansuk Ma mener vekkelse er et unikt evangelisk fenomen. På misjonskonferansen LINK var den internasjonalt anerkjente teologen en av foredragsholderne. Oppvokst i Sør-Korea og etter mange års virke på Filippinene har han sett hvordan enorme kirker og vekkelser har vokst opp fra små forsamlinger.
- Et av de felles kjennetegnene ved verdens store vekkelser er en klar konservativ evangelisk teologi. Den kan vokse ut av mer sekulære kirker, men fører alltid tilbake til konservativ teologi, sier Wansuk Ma."

Läs mer>>

Hvorfor akkurat slik?

Fra Josteins blogg:
Det er fort gjort å stivne i et mønster. Jeg kan mange morsomme historier om tradisjoner som har oppstått av praktiske grunner på grunn av gitte omstendigheter, men som har blitt videreført under helt andre vilkår. Et eksempel er fra en gjennomgang for å rasjonalisere det brittiske artilleriet på 70-tallet: En kanon som fremdeles var i bruk og hadde vært det siden 1. verdenskrig, trengte en bemanning på fire artillerister. Likevel sa forskriftene at det skulle være fem. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at femte manns funksjon var å roe trekkhestene når kanonen ble avfyrt. I seksti år etter at kanonen ble flyttet ved hjelp av motoriserte kjøretøy var det bokstavelig talt en ”femte mann på vogna”.

Markus 7:31-37 forteller en historie om Jesus som helbredet en døvstum. Han stakk fingrene i ørene på mannen og smurte spytt på tungen hans og ropte ”Effata” og underet skjedde. Det er lenge siden jeg stilte Gud spørsmålet: ”Hvorfor akkurat slik?”.

Han er suveren og gjør ting på sin måte uten å forlange at jeg skal forstå. Tro betyr ofte å oppgi kravet på å forstå. Nå spør jeg likevel: ”Hvorfor akkurat slik?”Det er fordi jeg har en teori: Jeg tror Jesus var redd for alt som kunne minne om formalisert og rituell religion. Han visste at de tilbederne som Gud ønsker er de som tilber i ånd og sannhet – ikke i en gitt form eller på et gitt sted. Derfor varierte han hele tiden måten han gjorde tingene på. En gang laget han en deig av jord og spytt og smurte på øynene til en blind som i tillegg måtte til en dam og vaske seg for å bli seende. En annen gang sa han bare ”Bli seende”. En gang fulgte han en mann hjem for å helbrede (vekke opp) hans datter. En annen gang var det nok at han sa et ord milevis unna og en sønn ble helbredet.

Hvorfor akkurat slik? Fordi Jesus levde som han lærte. ”Akkurat slik!” kan ha forskjellig form så lenge innholdet er det rette. Det prøver jeg å huske når jeg ikke gjenkjenner formen.

Råd per sms

Fra Josteins blogg:
Jeg fikk en vanskelig juridisk sak på bordet. Da er det greit å ha en bror som er advokat, så jeg tok en telefon. Oppkallet ble umiddelbart avvist. Etter et par minutter kom det en sms: ”Sitter i retten”. Jeg sendte en sms tilbake: ”Trenger bare et juridisk råd”. Straks kom svaret: ”Tilstå med en gang så får du strafferabatt!

”Typisk ”broderen” – alltid et smil på lur. Det var ikke det rådet jeg trengte akkurat da, men det er ikke bare i den juridiske verden at det er et godt råd:
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 1 Joh 1:5-2:2

I den åndelige verden fører “tilståelse” ikke til strafferabatt, men til full frifinnelse. Et godt råd: ”Tilstå med en gang!”

Frelsesarmeen til priskrig i valgkampen

Tekst og bilde fra Frelsesameens nettsted
26. august trommer Frelsesarmeen sammen en rekke politikere for å debattere til hvilken pris et menneske takseres.
Frelsesarmeen er partipolitisk nøytral, men vil gi sin stemme til dem som sliter. Før sommeren ble det arrangert møter med partilederne for å formidle hvor Frelsesarmeen mener fokus må rettes.

Verdifull debatt
Nå skal de politiske partiene møtes hos Frelsesarmeen for å debattere hvilken verdi samfunnet tillegger mennesker. Debatten tar til 26. august kl. 10:30, og stedet er Heimdalsgate 14 B på Grønland i Oslo, som blant annet huser Jobben. Pressen er velkommen til å delta, og til å spise suppe fra ca. kl. 12:00.

Brannfakler i hefteform
Frelsesarmeen lanserer et kronikkhefte som grunnlag for debatten. Én av bidragsyterne er Marit Myklebust, som leder Frelsesarmeens gatehospital. Hun skriver om at vi må se den utslitte rusmisbrukeren, men utfordrer til å også sette fokus på den aksepterte og alminneliggjorte rusen. Professor i økonomi, Ola Grytten, kommer med et kraftig angrep på forbrukskulturen, mens Yngve Slettholm, som er direktør i Kopinor spør hvor fritt det egentlig er her i landet. Er det ok å være original eller provoserende? Sosialt akseptert å argumentere mot det politisk korrekte? Disse tre, som alle er soldater i Frelsesarmeen, vil være til stede under debatten og utfordre politikerne.

Prøv åndene!

Ukens innlegg fra Jostein Nielsen
Etter sommerens Oasestevne i Skien har det vært en del skriverier i Vårt Land om profetier og profetienes plass i individets og nasjonens liv. Jeg var ikke tilstede på stevnet, og innlegget er derfor ikke om det som skjedde der, men om profetier generelt. Dagens bibelord åpner med følgende frase:

"Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden."
1 Joh 4:1-11

Jeg tror på profetier. Det har kommet viktige innspill i mitt liv gjennom profetiske hilsener. Gud har også tidvis brukt meg til å komme med profetiske hilsener til mennesker. Det er mange måter å presentere en profeti på, men det viktigste er ydmykhet overfor det faktum at vi ”forstår og taler profetisk stykkevis” – slik Paulus gir uttrykk for (1 Kor 13:9). Derfor er det viktig å etterprøve profetiene. Samsvarer de med Guds ord? Blir det stadfestet av andre profetier? Er den åpenbart av ånd og ikke sjel? Dette siste er et stort tema. De fleste kan oppfatte om noe som bæres fram har demonisk opphav, men å skille mellom sjel og ånd fordrer et personlig forhold til Den hellige ånd. For ca 100 år siden skrev Jessie Penn-Lewis boka ”Sjel og ånd”. Den ga meg ny innsikt om temaet og jeg anbefaler den gjerne.

Jeg drømmer om at en større åpenhet for det profetiske går hånd i hånd med en sunn prøving av åpenbaringene. Begge deler er i tråd med Guds ord.

Fra Josteins blogg>>

Daglig manna

Fra Jostein Nielsens blogg:
Sist vår var jeg så heldig at jeg ukentlig fikk lese andres åndelige loggbøker. En av innsenderens oppgaver var å lokalisere et personlig ”manna for dagen” hentet fra den personlige andaktsstunden. For flere var det en ny øvelse, og veldig mange ga uttrykk for at dette var til nytte og velsignelse. Jeg ble veldig inspirert av det jeg leste, og utfordret til å gjøre noe med det selv. Det resulterte i at jeg begynte å blogge hva dagens bibelord sier til meg. Flere følger denne bloggen, og det er ”min manna” du leser, men slik de andres åndelige loggbøker ble til velsignelse for meg, håper jeg at ”min manna” også har stimulert ditt åndelige liv. Vi lever nemlig av hvert ord som kommer fra Herrens munn:
"Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn."
5 Mos 8:1-6

Vel bekomme!

Mat i rette tid

Fra Jostein Nielsens blogg:
Det er viktig med gode matvaner, og det er en utfordring å finne en god balanse mellom rett inntak av kalorier og forbrenning. Da Jesus kalte Peter på nytt etter hans fornektelse, var oppdraget å sørge for mat til ”lam og sauer”. Peter hadde tidligere spurt ham om å utlegge en liknelse om å være våkne når menneskesønnen kommer tilbake. Da svarte Jesus:

Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rette tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake!Luk 12:42-48

Den tro forvalter er altså den som sørger for at Herrens tjenestefolk får mat i rett tid. Mat i rett tid er ikke mat hele tiden. Jeg har tidligere publisert noen tanker om ”åndelig overvekt”. Er det mulig? Ja, dersom vi hele tiden tar imot uten å gi ut, kan det bli resultatet. Som evangelist og lærer merker en fort hvem som er de mest sultne. Det er de som allerede er i arbeid for Herren – de virkelige tjenestefolkene. De forbrenner mye og derfor er det viktig at det er noen som gir dem mat i rett tid. Lykkelig er den tjeneren som holder på med det når Jesus kommer igjen.

En rød journalists omvendelse

Korsets Seier skriver:
"Da den venstreradikal opinionsbyggeren og kjendisen Göran Skytte (63) begynte å snakke om Gud på en personlig måte, vakte det reaksjoner.
Göran Skytte er en av Sveriges mest kjente journalister med lang fartstid som undersøkende journalist blant annet i Aftonbladet, programleder i Sveriges television og som forfatter. I fjor skrev han boken «Omvänd», der han forteller om sin vei til kristen tro. I sommer kom oppfølgeren «På vei», der Skytte skriver om reisen i det kristne livet. Da han senere begynte å skrive personlig om kristen tro, har han både blitt kalt idiot og blitt kritisert for sin forståelse for «dissidenter», dvs. annerledes-tenkende innen Svenska kyrkan. Han er en samfunnsdebattant som har gått til høyre på den politiske skalaen, og samtidig inviteres han inn i kirkene for å tale om Jesus. Det er noe som ikke stemmer, men akkurat det også virker lokkende på gjennomsnittslandet Sverige.
Han holder flere hundre forelesninger i året, for mange vil høre hans budskap. Han er en fargerik taler som enkelt kan holde på i et par timer og like fullt holde folks interesse oppe."

Les hele innlegget>>

Vad läser du i sommar?

Sommaren kan ge möjlighet att läsa sånt som man inte hinner med annars. Varför inte läsa något uppbyggligt?
Förresten, är det någon som identifiera de tre herrarna på bilden? Har du ett svar skriv in det som en kommentar här.

TONENE FRA FRELSESARMEEN FULGTE HAM HELE LIVET

Alf Pröysen skulle ha fylt 95 år i går. Nils-Petter Enstad skriver om Alf Pröysens forhold til Frelsesarmeen.
Torsdag 23. juli ville forfatteren og trubaduren Alf Prøysen ha fylt 95 år. Snart 40 år etter sin død engasjerer han fremdeles, visene hans blir sunget, tekstene blir lest. I de senere årene har det også blitt fokusert på den kristne grunntonen som finnes i mye av Prøysens diktning, både i tekster som er eksplisitt kristne, som ”Julekveldsvisa”, men også i tekster der det kristne ligger under som en premiss.

Mange av disse tekstene har dessuten klare referanser til sanger og vendinger Alf Prøysen må ha fått med seg når Frelsesarmeen fra Brumunddal hadde sine friluftsmøter langs Præstvægen hver vår. I teksten ”Vekkelse om våren” fra 1959 gir han en nokså munter, men respektfull skildring av disse møtene, men i andre tekster går han under munterheten.

Det eldste eksemplet på denne påvirkningen fra Frelsesarmeen er i diktet ”Sangen”, som sto på trykk i Arbeidermagasinet alt i 1939. Det ”hun” som diktet skildrer, er en kvinnelig frelsessoldat som ”står og håndterer gitaren/og synger om hyrdens får”. I de fem versene finner man tydelige referanser til sanger som ”I det fjerne jeg skuer”, ”Jesus har bedt oss å komme”, ”En underfull frelser jeg eier” og ”Han skal åpne perleporten”. Alt dette er sanger som synges mye i vekkelsesmiljøene, ikke minst i Frelsesarmeen. I tillegg er det referanser til liknelsen om den rike bonden.

Det er et tidlig dikt i Prøysens produksjon, og er neppe av de beste han skrev, men gir et interessant glimt inn både en undring han må ha følt overfor en del av kristentroens paradokser, men også et nært kjennskap til de litterære og kulturelle kodene i miljøet.

”Perleporten” brukes også som metafor i en langt senere tekst av Prøysen, nemlig ”Visa hennes Hilma” fra 1967. Også denne teksten er på fem vers. I det første verset er det en referanse til en sangtekst (”hu kom med verset om perleporten”), og i det fjerde en litt utydelig referanse til ”Løftene kan ikke svikte”. I de andre versene refereres det først og fremst til bibelske fortellinger, så som Isak og Rebekka, liknelsen om brudepikene, løftet til Abraham og Marta og Maria.

En siste referanse til Frelsesarmeen finner vi i teksten ”Glea og gitar’n”, som sto på trykk i Arbeiderbladet i mai 1969, halvannet år før Prøysen døde. Den handler om Inga i Bakka, som hadde lært å spille gitar på Frelsesarmeen i sin ungdom. Da hun ble gift med husmannen Aksel, tok hun gitaren med seg inn i husmannsstua, der den ble hengt på hedersplass i finrommet. Av og til tok hun den ned fra veggen og lot fingrene løpe oppover gitarbrettet. Men åra gikk og strengene røk, en etter en, til det ikke var noen igjen. En dag som ungene hadde fått låne gitaren for å leke frelsesarmé, datt den ned og fikk en sprekk i kassa. Men fremdeles hendte det hun tok den ned og satt og spilte for seg selv, og når hun var på møter i bedehuset, satt hun i benken og formet gitargrep med fingrene, mens hun så på dem som sto bak emmisæren og spilte. I alle år maste ungene på at hun skulle kjøpe nye strenger til gitaren, og til 60-årsdagen hennes fikk hun gitarstrenger i presang. Men da festen var slutt, tok Inga gitaren ned fra hedersplassen i stua og satte den på loftet…

Det er en vemodig tekst, sterkt i slekt med ”Visa hennes Hilma”, men også et vakkert vitnesbyrd om en arv som en av Norges mest folkekjære forfattere bar med seg hele livet.

Nils-Petter Enstad

Läs om Alf Pröysen på svenska på Wikipedia>>
Les om Alf Pröysen på norsk på Wikipedia>>

Utfordrer til hverdags-evangelisering

Fra Norge idag:

– Guds menighet har en sykdom som den må ut av. Det er sykdommen «Anonymes Maximale», sa Kjell Haltorp til forsamlingen da han talte om evangelisering under De Frie Evangeliske Forsamlingers sommerstevne.

Haltorp understreket at alle kristne er kalt til å være menneskefiskere, ikke bare noen få utvalgte. Evangelisttjenesten mener han først og fremst er til for å utruste og istandsette resten av menigheten, slik at alle kan gå ut og vinne mennesker

– Kom inn i Guds treningsskole, og begynn å ta små skritt i hverdagen for å dele evangeliet med mennesker omkring deg, utfordret han.

LønnkammeretFørst og fremst oppfordret han tilhørerne til å bruke tid alene sammen med Jesus, for å utvikle gudsrelasjonen.

– Livets store visdom er balansen mellom innvielse og tjeneste. Det er så mye interessant vi kan være med på. Og i dag har vi så god råd at vi kan være med på det meste. Men det er en ting Jesus lengter etter: At vi skal bruke tid sammen med ham. Vi må ha inntrykk før vi kan ha uttrykk. Kristenliv handler nemlig ikke om at vi må be og evangelisere, men det handler om en relasjon til en levende person, sa Kjell Haltorp.

Les mer>>
Bildetekst: Kjell Haltorp var en av talerne på De Frie Evangeliske Forsamlingers sommerstevne. Foto: Tor-Bjørn Nordgaard.

Ondskapens problem

Ukens innlegg fra Jostein:
Ondskapens problem vil alltid være et mysterium for meg. Når jeg har som mål å skrive en kort refleksjon til dagens bibelord, burde jeg latt temaet ligge. Men når jeg leser beretningen om Kain og Abel (1 Mos 4:1-16) er det så mange berøringspunkter med dette problemet, at jeg er nødt til å skrape litt i overflaten.

Standardspørsmålet: ”Hvordan kan det være en god Gud når det er så my ondt i verden?” presser på. Teksten inneholder religion, forbigåelse, sjalusi og mord. Midt i det hele står to brødre. Hendelsen finner sted en tid etter ”fallet”. Derfor har det allerede funnet sted en ”dom”. Guds dom er at han overlater oss til vår egen ”sviktende dømmekraft” (Rom 1:28) og lar våre egne gjerninger ramme oss selv (Esek. 22:31). Jeg tror Gud på denne måten forsøker å få meg til å forstå at jeg trenger ham. Jeg tror ikke Kain ”kjente” Gud. Kun noen få utvalgte gjorde det før Jesus åpnet dette som en mulighet for alle mennesker. Men også i dag er det mange som ikke bryr seg om å kjenne Gud, og hele menneskeheten høster negativ frukt av det. Har Gud sluttet å bry seg?

Jeg tror at uskyldig utøst blod også i dag ”roper til Gud fra jorden” (1 Mos 4:10). Og Gud roper tilbake til dem som vil kjenne ham: ”Gjør noe med uretten! Gjør det for Jesu skyld, for hans blod taler sterkere enn Abels blod (Heb. 12:24). Jeg vil engang gjøre slutt på ondskapen, men først vil jeg at alle mennesker skal få et glimt av min godhet.”

Fra Josteins blogg

Får forskjellsbehandle homofile

Fra Vårt Land (Foto Lars O. Flydal/arkiv).
14 kristne barne- og ungdomsorganisasjoner stilte seg solidarisk med Frelsesarmeens barn og unge, som holdt på å miste statsstøtten på grunn av sitt homofilisyn. Blant dem som protesterer var Camilla G. Røed (Metodistkirkens Barne- og Ungdomsforbund), Roald sikveland (Norske Baptisters Barne- og Ungdomsforbund), Kåre Rune Hauge (Laget), Vidar Tjomsland (De frie evangeliske forsamlinger), Frank Nyfelt (Pinsevennenes barne- og ungdomsutvalg) og Anne Margrethe Ree Sunde (Misjonsforbundet UNG).

Departementet endrer forskriften etter frelsesarmébråket.
I vinter ble det bråk da Fordelingsutvalget nektet Frelses-armeens Barn og Unge (Fabu) tilskudd på grunn av homofilisynet. Det vakte protester, også langt inn i regjeringspartiene, og endte med at Fabu fikk tilskudd likevel.

Nå har Barne- og likestillingsdepartementet sendt på høring endringer i forskriften for tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner. Departementet foreslår at det skal være lov å forskjellsbehandle medlemmer hvis man har en saklig grunn og forskjellsbehandlingen er nødvendig.

Religiøse grunner kan være en slik saklig grunn. Et vilkår er også at forskjellsbehandlingen ikke skal være uforholdsmessig for personen den går ut over.

Les mer>>

"Vil du gå på vannet må du komme deg ut av båten!"

Gjesteblogger: Jostein Nielsen
Tanken er ikke min. Den er lånt fra ei bok av John Ortberg. Det er selvfølgelig en henvisning til beretningen om Jesus som gikk på vannet, og Peter som fikk komme til ham på bølgene (jfr. Matt 14:24-33).

Vi kan gjøre gode gjerninger. Vi kan organisere og administrere møter og aktiviteter i Guds rike. Men det begynner først å skje noe av betydning dersom vi begynner å handle i tro. Tro er handling.

Jeg elsker dette sitatet av A.W.Tozer:
”Gud ser etter mennesker som han kan gjøre det umulige gjennom – så synd at vi da bare planlegger slike ting som vi kan utrette selv.”

Dersom jeg kun planlegger det jeg eller vi kan utrette selv blir jeg sittende i båten. Det kreves mot for å gå på vannet!

Josteins blogg>>

Frelsesarmeen vant Showbiz!

Fra Frelsesarmeens netsted:
Artikkel av: Ann Hege Skogly Foto: Ranveig T. Holden Bøe
Morsom utfordring
P4-showet Michael Direkte lar kjente mennesker utforske egne evner på eteren i fri dressur. De har rett og slett arbeidsuke på lufta, der de kan se om de har karrierepotensiale som radioverter. Da Showbiz-dommer Jannike Kruse nylig hadde sin arbeidsuke,
Showbiz har vært et populært program på NRK1, der ansatte i ulike bedrifter har møttes i musikalsk tvekamp.

Morsom utfordring
P4-showet Michael Direkte lar kjente mennesker utforske egne evner på eteren i fri dressur. De har rett og slett arbeidsuke på lufta, der de kan se om de har karrierepotensiale som radioverter. Da Showbiz-dommer Jannike Kruse nylig hadde sin arbeidsuke, arrangerte hun like gjerne en uformell Showbiz-konkurranse.
Siden Frelsesarmeens hovedkvarter ligger rygg i rygg med P4 sentralt i Oslo, var turen kort da Jannike kom for å teste sangferdighetene til de ansatte.
"Kjempegøy", syntes gjengen på HK, og ga alt da de fremførte "You've got a friend". Hør hvordan det låt.

Läs mer>>

I ONDE OG GODE DAGER

Vitnesbyrd fra Krisgsropet (TEKST OG FOTO: Sissel Svendsen):
Laila og Leif Lundberg har en fargerik kalender. Med rødblyant og utropstegn holder frelsessoldatene styr på julegrytevakter, kjøring av en til legen, en annen til tannlegen og turer til Estland med hjelpeforsyninger. I tillegg har de hovedansvaret for driften av Frelsesarmeens korps i Hommelvik, tre mil nord for Trondheim. Men frelsessoldatene trives med høyt aktivitetsnivå. – Vi er så takknemlige for at Leif er kvitt angsten og at vi kan få holde på som vi gjør. Slik vi hadde det før, var ikke til å holde ut, sier Laila.

STED FOR FRIHETLeif led av sterk angst fra barna deres var små. I tjue år var han ikke ute av huset uten at Laila var med.– Ikke var han alene hjemme heller. Jeg ble nesten dårlig av det jeg også, sier Laila. For å komme hjemmefra begynte hun i full jobb da den yngste var bare åtte uker. Laila måtte finne små fristeder i hverdagen. Etter at en nabofrue inviterte henne med på Frelsesarmeen, ble det et sted hun fant frihet og nye krefter. – Det gjorde godt å treffe andre, sier Laila, og stemmen blir spak når hun forteller om hvordan de hadde det. – Det var så ille at jeg ønsket mange ganger at jeg også kunne bli syk, sånn at en eller annen løsning måtte tvinge seg frem. Da en ung kvinne i bygda døde, ønsket jeg at det hadde vært meg. Samtidig hadde jeg det i meg at bare Gud kunne hjelpe, sier hun.Og Gud har hjulpet, mer enn de drømte om. Men først hjalp det at Laila ble sint. Hun hadde bedt Leif om å bli med på Frelsesarmeen mange ganger, men til ingen nytte. – Denne gangen ble jeg sint og fortalte han at når jeg var med ham overalt, kunne han bli med meg i hvert fall én gang, forteller Laila.Leif ble med både én og flere ganger. I 1987 ble begge frelsessoldater. Møtet med menneskene og forkynnelsen i Frelsesarmeen førte til en selvransakelse for Leif. Det gikk opp for ham at han egentlig var blitt rusmisbruker etter mengder med medisiner gjennom mange år. Nå spør de seg om det var riktig at legene hans ikke foretok seg annet enn stadig å skrive ut nye og flere preparater.– Jeg hadde nok gått med en lengsel etter Gud lenge, og allerede på det første møtet i Frelsesarmeen bestemte jeg meg for å ta imot Jesus. Jeg ble kvitt angsten, stumpet røyken og sluttet med medisiner etter tjue år, forteller Leif ydmykt. – Og Jesus reddet ekteskapet vårt, føyer Laila til.

Les mer>>

10 ferske offiserer til tjeneste

Fra Frelsesarmeens nettsted:
Torsdag ordineres ti nye offiserer til tjeneste i Frelsesarmeen. Dette er det største kullet Frelsesarmeen har hatt på over 10 år.

Offiserenes viktigste oppgave er å målbære og fremme Frelsesarmeens oppdrag: ” å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelig behov uten diskriminering”.

Viktig begivenhet
- Ordinasjonsdagen er en viktig begivenhet og en stor høytid både for de nye offiserene og for Frelsesarmeen, sier Gro Merete Berg, rektor ved Frelsesarmeens offisersskole. Disse 10 offiserene blir en solid forsterkning for Frelsesarmeen, og tar med seg mye ulik erfaring inn i tjenesten. To bankmenn, en sykepleier, en helsesekretær, en lærer, en journalist, en med BA i statsvitenskap, en institusjonskokk, en sjåfør og en med MA i språkfag blir høytidelig ordinert av kommandør Carl Lydholm til heltidstjeneste i Frelsesarmeen.

Ordinasjonen er åpen for alle og finner sted i Templet, T. I. Øgrims plass 4, førstkommende torsdag kl. 19:00. Frelsesarmeens offisersskole er en godkjent fagskole som gjennom et to-årig løp utdanner kandidater til offiserstjeneste i Frelsesarmeen.

Les mer>>

Krokunge?

Gjesteblogger: Jostein Nielsen (Presentasjon av Jostein)
En krokunge er en som er hjemmehørende i Kroken i Drangedal kommune. Det er der vi ”bor” og har de fleste tingene våre. Vi føler oss vel tatt imot, men når blir jeg egentlig en krokunge og ikke bare en innvandrer? Spørsmålet har aldri kommet opp i Kroken, men dypere inn i Telemark husker jeg samtaler med sauheringer om samme tema. Der skulle man minst være 3. generasjons sauhering for at det skulle være ”ekte”.

Når blir noe mitt eller min identitet? Med disse tankene som bakteppe går jeg til dagens bibelord:

Jeg har satt deg til et lys for folkeslag,for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.Apg 13:42-49

Disse ordene er til stor hjelp for meg fordi det er minst tredje gang de blir brukt i bibelen. Først ble de skrevet av Jesaja. Kanskje profeten tok det til seg selv. Kanskje tenkte han at det var ment til kongen som hjalp jødene hjem fra eksil – Kyros? Kanskje så han fram helt til Messias?Da Simon holdt en åtte dager gammel baby i armene brukte han dette verset om Jesus. Her er det altså Paulus og Barnabas bruker det om sitt kall.

Jeg er ingen Jesaja, Kyros, Messias, Paulus eller Barnabas, men dette verset brukte Gud til å bekrefte mitt kall. Jeg tok det til meg første gang jeg leste det. Men så lærte jeg at det egentlig gjaldt Messias, og da kunne jeg jo ikke ”gjøre krav på det” som ”mitt” – det var som å miste ”legitimasjonen” for kallet.

Derfor er det godt å lese at det også tilhørte Paulus og Barnabas – ja, det tilhører alle som vil vedkjenne seg at Gud har kalt dem til å være lys og spre evangeliet. Jeg vet ikke om det er like lett å få legitimitet som krokunge, men jeg har legitimasjon på at jeg er et lys for folkeslag – og ordet om frelse forsøker jeg å bringe til jordens ende. Hvor er jordens ende? Siden den er rund er det akkurat der jeg er nå!

Josteins blogg>>

Jeg er korsfestet med Kristus

Fra Björn O. Hansens blogg (Citat fra Watchman Nee. Bilden: Watchman Nee):
"Jeg er korsfestet med Kristus ..." (Gal 2,20)
Hva betyr det for meg å være "korsfestet"? Jeg tror at det beste svaret kort og godt kan sammenfattes i de ordene mengden ropte om Jesus: "Bort med denne." Gud lar aldri det å bli korsfestet med Kristus forbli en ren teori for oss, selv om jeg må tilstå at i mange år var det ikke annet enn det for mitt vedkommende.

Jeg hadde forkynt ordet om korset med de samme ord som jeg gjør nå, men uten å ha opplevd korset i mitt eget liv - inntil jeg en dag på en dramatisk måte plutselig oppdaget at det jeg var - Nee To-sheng - som døde der på korset med min Herre.

"Bort med denne" hadde de ropt, og da de sa det om Ham, hadde de også, uten å vite, uttalt Guds dom over meg. Og denne Guds straff over meg tok Han på seg.

Å oppdage dette fikk nesten like stor betydning for meg som det at jeg først fant fram til frelsen. Jeg kan fortelle at å fatte dette gjorde meg så ydmyk at jeg i lange tider etterpå ikke greide å forkynne ordet, det, som jeg må innrømme, inntil den dagen hadde vært min fortærende trang.

Watchman Nee

– Gud reddet meg fra døden

Korsets seier skriver (Foto: The Potters House):
En endring av dagsplanen i siste liten reddet den verdenskjente pastoren, TD Jakes, fra døden da hans hus ble sprengt i fillebiter.

I følge Jakes skulle han ha befunnet seg helt i nærheten av plassen der eksplosjonen skjedde, men plutselig fikk han en fornemmelse av at han skulle begi seg til en annen byggning for å avlyse et planlagt møte. I følge nyhetsbyrået AP takket TD Jakes Gud for at han kom helskinnet fra situasjonen.

Les mere>>