Den flotte rammen

"Ukens Jostein", fra Jostein Nielsen blog:
Mange har nok oppfattet meg som en motstander av tradisjoner. Jeg er ikke motstander, men jeg liker å utfordre dem (inkludert meg selv) som følger tradisjoner.

Grunnen er at den ytre rammen rundt en tradisjon fort kan bli et mål i seg selv, mens en tradisjon som oftest har oppstått for å ivareta et viktig innhold. Jula er et godt eksempel på det. For veldig mange er det rammen som teller, mens de bryr seg mindre om innholdet.

Maria og Josef fulgte en tradisjon:

Da renselsestiden som Moseloven påla dem, var forbi, tok de ham med opp til Jerusalem for å bære ham fram for Herren. Luk 2:22–32

Det var en pittoresk ramme rundt denne tradisjonen også. De skulle bringe et offer, og jeg forestiller meg at det var mange ute i samme ærend. Det var et minne for livet for de to foreldrene. Men hensikten var å ”bære barnet fram for Herren”.
Slike tradisjoner er jeg en sterk tilhenger av. Det må gjerne være ritualer knyttet til handlingen, men rammen må ikke fjerne fokus fra motivet.

Over to millioner i julegryta

– Det er første gang vi har passert to millioner på en enkelt julegryte, og det er helt fantastisk. Resultatet ligger omkring en halv million over den tidligere rekorden for to år siden, forteller korpsleder Gunnar Eide i Kristansand til DagenMagazinet.
Han er stolt og glad over at julegryten i Markens gate i Kristiansand er den mest innbringende i hele Norge.
DagenMagazinet>>

Fant pose med 40.000 kr i julegryten

Aftenposten: Frelsesarmeens julegryter er et fast innslag i bybildet før jul. Det er mange som gir penger, og vedkommende som tirsdag la en plastpose fra G-sport i julegryten på Universitetsplassen i Oslo var i det særdeles gavmilde hjørne.
- Jeg fikk nesten sjokk da jeg så hva plastposen innholdt, sier Wibecke Aasnæs i Frelsesarmeen.

40 tusenlapper
Som vanlig skulle hun telle opp pengene i julegryten.
- Da jeg tømte ut innholdet kom det også ut en plastpose fra G-sport. Jeg åpnet den og da ramlet det ut 40 tusenlapper. Jeg ble helt skjelven da jeg så hvor mye penger det var i den, sier Aasnæs.

Trondheim i august

Menneskets Gud

Fra Jostein Nielsens blog:
Julen blir et stadig større mysterium for meg. Derfor har den en voksende tiltrekningskraft.

Som ung var det kraftens Gud som manifesterte seg i undre og gjorde denne kraften tilgjengelig gjennom pinsens mysterium som fikk mest fokus.

Etter hvert kom det en lengsel etter å lære offerets Gud å kjenne gjennom påskens mysterium, og hva dette i tur betød for meg og min stilling i forhold til ham.

I godt voksen alder er det å trenge inn på menneskets Gud og prøve å gripe kjernen i inkarnasjonen* det som opptar mye av min søken og lengsel.
Å gripe dette mysterium tror jeg gir en nøkkel til å ”leve rett”. Så når jeg i dag synger med englene:

«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i!» Luk 2:1–14

...ærer jeg ham i det høyeste fordi han valgte å ikke forbli der. Hvilket under!


Velsignet julehøytid!

Professor: Bagatell for Gud å skape nytt liv i en jomfru

Læren om jomfrufødselen har sterk støtte hos de mest lærde teologene. 
Vårt Land har spurt 43 professorer ved fem teologiske læresteder om de tror på beretningene i Lukas- og Matteus-evangeliet om at Jesus ble unnfanget av Den hellige ånd uten medvirkning fra noen mann.
28 av dem har svart på vårt spørsmål.
Av disse svarer 26 «ja», mens 2 ikke fester lit til beretningen.
Fra Vårt Land

– Ekteskapet kan bestå av flere enn to

Frem til nå har alternativene vært veldig få for folk som søker et liv i et forhold. Man har valget mellom enten å leve alene eller i et par. Et alternativ kan kanskje være et ekteskap som består av en gruppe på flere enn to personer. Det sier den irske professoren Jim Sheehan til nrk.no.
Fra Vårt Land

Uten diskriminering

"Ukens Jostein", fra Jostein Nielsens blog:
Da jeg for drøyt 20 år siden begynte å lese kirkevekst-teori dukket begrepet ”Mission-statement” opp.

Omtrent samtidig tok jeg med meg en gruppe elever fra Jeløy folkehøgskole på ekskursjon til Helly Hansen i Moss. Vi ble geleidet inn i et kursrom og til min overraskelse så jeg bedriftens ”Mission-statement” henge på veggen og små plaketter med samme budskap stod på konferansebordet. Det er viktig for folk som skal jobbe sammen å vite hvorfor de jobber sammen og hva som er målet.

Frelsesarmeen har også et internasjonalt ”Mission-statement” – jeg liker å kalle det valgspråk. Det avsluttes slik: Oppgaven er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering. *

Paulus var veldig bevisst på sin misjon og hele innledningen i Romerbrevet bærer preg av å være hans valgspråk. Han sier blant annet:

Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn. Rom 1:1–7

Hos Paulus var det ingen diskriminering. Det virker heller ikke som om han et eneste øyeblikk var i tvil om at evangeliet er universelt. Jeg håper det er slik hos meg også: Alle – uten unntak – er elsket av Gud og trenger å høre den gode nyheten.

* Frelsesarmeens oppdrag

• Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse, en del av den universelle kristne kirke.
• Budskapet bygger på Bibelen.
• Tjenesten er motivert av kjærlighet til Gud.
• Oppgaven er å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering.

Jul uten jul?

Fra Norge idag: "Det nærmer seg jul, noe som er en travel tid for de fleste. Også i Human-Etisk Forbund pleier adventstiden å være travel. Da starter nemlig årets kampanje mot julegudstjeneste og all annen markering i skolen av det kristelige i denne høytiden.Til tross for at både regjering og storting gang på gang har slått fast at det er lov, skal det også i år skapes tvil om det virkelig er lov til å synge tradisjonelle julesanger, om du kan bruke ordet juleball, om en kan sette opp et julespill eller om det kan arrangeres julegudstjenester."

Kjærlighet før første blikk

Marianne og Clive Adams ble brevvenner, men var klare på at de ikke ønsket et forhold. Mange brev senere var de forelsket.

– Vi var nysgjerrige på hverandres kultur, sier hun.
– Jeg hadde fått adressen hennes av venner som mente vi hadde mye til felles, forteller han.
Nå er ekteparet Adams teritorialledere i Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene. Sammen.
Fra Vårt Land>>

Trøst

"Ukens Jostein", fra Jostein Nielsens blog.
Ordet ”trøst” gir mange nytt håp. Dagens tekst inneholder mange vakre ord til trøst. Flere har skrevet vakker musikk som tolker musikken i ordet ”trøst”.

Georg Friedrich Händels bidrag til dette avsnittet finnes i oratoriet ”Messias”. Jeg har mange flotte opplevelser med dette verket, og jeg tror at Gud har inspirert denne musikken. ”Comfort Ye, My People” er definitivt en av perlene. I youtube-linken er det Jerry Hadley som gir en skjønn fortolkning.

Jeg har talt over forskjellige elementer fra dette avsnittet flere ganger, og ofte klinger Händels musikk i bakhodet. I dag nøyer jeg meg med å la musikken klinge sammen med en enkel, men likvel vanskelig oppfordring å etterleve:

”Tal vennlig!” Jes 40:1-8

Den tar jeg med meg inn i denne dagen.

Fant lapp verdt en halv million i julegryta

Fædrelandsvennen – "Det er jo som å vinne i lotto, sier leder av Frelsesarmeen i Kristiansand, Gunnar Eide.

Fredag fant soldatene i Frelsesarmeen en lapp i julegryta, som ikke var helt som alle de andre. En konvolutt med et brev med følgende tekst:

«God Jul. Jeg synes dere gjør en god jobb for de som har det vondt, og vil med dette ønske dere i Frelsesarmeen en god jul og gi dere 500.000 kroner til julegryten i år.»

Brevet er signert Einar Øgrey Brandsdal, netthandelen.no."

"Det blir ikke ordentlig jul uten"

I 40 år har Gunn I. Andersen vært grytevakt i Bergen sentrum, og hun håper på stor giverglede i år også. For antall mennesker som trenger slumstasjonens hjelp, er sterkt økende.– Hvor mye vi får inn i julegrytene hvert år varierer. Det har ligget på mellom 400 000–500 000. De siste årene har summen steget. Pengene går til dem som trenger det mest. Ikke bare rundt jul. Julegrytene er hovedinntektskilden vår og bærebjelken for slumstasjonens drift gjennom hele året. Uten denne støtten, kunne vi ikke drive, konkluderer Gunn I. Andersen.
Bild og tekst fra Norge idag

Salvelse

"Ukens Jostein". Fra Jostein Nielsens blog.
Det hender at jeg leser noe som fester seg og som jeg aldri kommer til å glemme. For 35 år siden leste jeg boka: ”Why Revival Tarries”* av Leonard Ravenhill. Allerede i det første kapittelet slår han fast hovedårsaken til at vekkelse uteblir: ”Mangel på salvelse”.

Det slo ned i meg som en grunnleggende sannhet selv om jeg den gang bare hadde en vag fornemmelse av hva det egentlig er. I et kort blogginnlegg vil jeg heller ikke gjøre et forsøk på å forklare, men i sin programerklæring sier Jesus:

Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Luk 4:16–22

At salvelsen var over Jesus allerede mens han kom med denne erklæringen viser responsen i forsamlingen (før tvilen kom snikende):
"Alle i synagogen stirret spent på ham. ….Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn."
Dette er salvelsens effekt: Budskapet trenger gjennom. Selv om vi ikke forstår, er det Liv som møter liv – Ånd som møter ånd. Det er når undringen skal forstås ("Er ikke dette Josefs sønn?") at underet dør.

* Hvorfor vekkelsen uteblir.

Historien bak julgryten

I over hundre år har Frelsesarmeen har satt ut julegryter på gatehjørner og torg. For mange byr den på julestemning - for andre mat, varme klær - og verdighet.

I 1894 var USA rammet av depresjon, og de sosiale forholdene var elendige.
Sult og nød
Det var også merkbart for Ruth og Joe McFee, som ledet Frelsesarmeens menighet i den fattigste delen av San Fransisco. De kjente på fortvilelsen over de sultne, syke og arbeidsløse. Mange bodde på gaten, og alkoholen var trøst i all elendigheten. Ruth og Joe bestemte seg så for å stelle i stand en ordentlig julemiddag for de fattige og hjemløse.
Les mer på frelsesarmeen.no>>

Muslimer truer med anarki hvis kristne Bibi slipper dødsstraff

Hundrevis av muslimer fylte fredag gatene i Lahore i Pakistan i protest mot at pakistanske myndigheter vurderer å frafalle dødsdommen mot Asia Bibi, skriver Christian Today. Den kristne firebarnsmoren er dømt til døden for blasfemi mot profeten Muhammed. - Vårt Land

”Selvbygger”

Ukens "Jostein" (fra Jostein Nielsens blog):
Selvbygging har vært og er en del av norsk tradisjon, og for meg er det en kjærkommen hobby. Jeg storkoser meg med snekring og prosjekter av forskjellig omfang.

”Sinnasnekkeren” hadde sikkert hatt et og annet å utsette – særlig i forhold til at jeg trives best når jeg får ”bygge” alene uten å bli forstyrret av ”gode hjelpere”.

I Guds rike kan det være forvirrende at det snakkes om ”selvbygging”. Det er fort gjort å tenke at jeg ikke har noen innflytelse på ”frelsen”, og det er riktig i den forstand at det er bare en måte å bli frelst på: Det skjer ved å ta imot det Jesus har gjort for meg på korset!

Men – på den grunnvollen oppfordres vi til å ”bygge”:

Men dere, mine kjære, må bygge dere selv opp ved deres høyhellige tro under stadig bønn i Den hellige ånd. Bli værende i Guds kjærlighet mens dere venter på at vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet skal føre dere til evig liv. Judas 20-25

Så langt jeg kan se har Judas tre ”selvbyggerverktøy” for åndelig vekst, og troen er drivkraften:

• Stadig bønn i Den hellige ånd
• Hvile i Guds kjærlighet
• Evighetsforventning

Alle ”verktøyene” åpner for videre refleksjoner, men jeg tar dem med meg i verktøykassa og går inn i en ny dag!

Prest foreslår samboerkontrakt for kristne

"For å unngå den nye ekteskapsloven, kan Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK) ende opp med å anbefale sine medlemmer å bruke en samboerkontrakt.
Forslaget går ut på at kirken «tar tilbake» den rett som gjaldt før 1582, da statsmakten overtok vigselsmonopol. Det handler om at kirken etablerer en vigsel som «står på egne ben» og ikke lar seg definere av den statlige lovgivning.
– I praksis innebærer dette at brudeparet skriver en sivilrettslig kontrakt – parallelt til dagens samboerkontrakt – og deretter inngår ekteskap gjennom en offentlig, kirkelig vielse. På den måten registreres de ikke under den likekjønnede ekteskapsloven, sier Jan Bygstad."
Fra Vårt Land

Ber om hjelp til utenlandske fanger

"STILLER OPP: Pop/rock-gruppa Humming People fra Toten har holdt mer enn 100 konserter i norske fengsler i samarbeid med Frelsesarmeen. I år skal de spille på de tradisjonelle julekonsertene på Egertorget og i Oslo Konserthus. De har nylig spilt inn en live-CD i Halden fengsel. FOTO: TOR WEIBYE
Frelsesarmeen hjelper utenlandske fanger i norske fengsler hele veien fra arrestasjon til hjemsendelse. Nå ber de politikere om pengehjelp." Dagen Magazinet

Innrett dere ikke etter den nåværende verden (Rom 12:2)

Design: Edgars Krumins

Tålmodighet

Ukens "Jostein". Fra Jostein Nielsens blog:

I går kveld kom jeg hjem etter en ”kort” tur til Moldova. Kort i betydningen antall dager, for avstaden fortjener ikke en slik betegnelse. Jeg dro dit sist tirsdag med ei flott gruppe fra FAs rusomsorg i Vest.

Ikke noe lærte meg mer om tålmodighet enn de tre årene jeg bodde i Moldova. På tirsdag ble jeg minnet Eddik som er kallenavnet til en ung mann. Eddik havnet i fengsel som ganske ung og satt inne i flere år. Foreldrene ba tålmodig, og vi var mange som var med i forbønn.

Med noe som menneskelig sett kan virke som en tilfeldighet traff jeg Eddik i Dubossari rett etter han hadde sluppet ut av fengselet – jeg har datoen i dagboka mi: 3. juni 2007. Også den gang hadde Magna og jeg med oss venner fra Norge: Henrik, Hans Egil og Eldrid. Den dagen fikk vi be med Eddik og jeg snakket med ham om frelse og hvor viktig det er å holde fast.

På tirsdag hørte jeg om ham igjen: Han er blitt soldat, fått kone og barn – og han har funnet sin tjeneste ved å besøke fengslene og vitne for de unge fangene. Han har søkt om å få bli aspirant for å bli offiser. Gud er god!

Samtidig takker jeg Herren for at det finnes foreldre som ikke gir opp og tålmodig ber for barna sine:

Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på jordens dyrebare grøde og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt. Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart. Jak 5:7–11

Aktuelt beøkskart på den norske siden av rupeba.se

Synd for begynnere

Fra Krigsropet – "Synden begynner ikke i hendene, men i hodet, sier major Frank Gjeruldsen"

Kritiserer kristen taushet om samboerskap

"Altfor mange bedehus og kirker har holdt tilbake nødvendig veiledning om sex og samliv, mener Normisjon-general Rolf Kjøde.

I en kronikk i DagenMagazinet i dag slår Kjøde fast at samboerskap ut fra Bibelen er «uforenlig med et liv i Jesu etterfølgelse». Men han synes det er lett å skjønne at mange unge er forvirret.
«Generelt har vi tatt for lett på forkynnelsen og bibelundervisningen og slik skapt grobunn for tro uten vesentlig substans og med svekket relasjon til etterfølgelsen av Jesus,» skriver Kjøde." DagenMagazinet

Frelsesarmeen vokser rekordraskt i Sierra Leone. Nylig ble 27 nye soldater innviet.

 
Nye soldater i Sierra Leone.
Fra Perleportalen. no - I desember 2009 forlot kapteinene John og Rosaline Bundu Liberia for å starte opp Frelsesarmeen i hjemlandet sitt, Sierra Leone. Arbeidet ble offisielt godkjent fra 1. januar 2010. Bare fire måneder senere ble de 25 første soldatene innviet. Dette ble også direktesendt på den lokale radiostasjonen.
Og i slutten av september ble ytterligere 27 soldater innviet. Frelsesarmeen er dermed i ferd med å vokse raskt frem i Sierra Leona, takket være innsatsen til John og Rosaline Bundu.

Dominoeffekten

Fra Jostein Nielsens blog:
Jeg likte det som barn og jeg lar meg imponere fremdeles. Det gjør nok de fleste som ser  4 millioner dominobrikker gå over ende.

Hva er det som er så fascinerende med en slik lek? Kanskje den sier noe om enkeltbrikkers betydning for den store helheten? Det er i så fall en viktig påminnelse!

”Vi er stolte over lidelsene”, sier Paulus og kommer med domino-argumentet:

”For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.” Rom 5:1-8

Dette er viktig tankeføde når jeg filosoferer over lidelsens problem. Kan det bli mening i lidelsen nettopp fordi den er en brikke som leder til håp? I så fall kan det bli mening i det som i utgangspunktet er meningsløst. Tenk om jeg kan klare å se den ”meningsløse brikken” som viktig for det store bildet? Jeg tror jeg har fått med meg noe viktig inn i denne dagen også:

”Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige

Gud kommer til oss i sorgen og fortvilelsen

Idag begynner Franklin Graham-kampanjen i Riga. Da passer det godt med ett innlegg fra pappa, Billy Graham. Björn O. Hansen skriver i sin blog:

Billy Graham organisasjonen offentliggjorde i går et brev skrevet av Billy Graham(bildet) de siste dagene. Han gir uttrykk for at han savner sin kjære kone, men at Gud kommer med trøst til alle sørgende. I brevet heter det blant annet:

"Om få dager blir jeg 92. Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle bli så gammel. Min kone, Ruth, døde for litt over tre år siden. Jeg savner henne mer og mer og mer for hver dag som går. Dette var favorittiden for Ruth. Hun gledet seg over at bladene skiftet farge og hun klarte ikke å vente med å tenne opp i ovnen ved første antydning til høst. Hun var alltid så glad, og Ruth lyste opp selv de mørkeste dagene."

…men du er rik!

Fra Jostein Nielsens blog:
I disse skattelistetider behøver man ikke være ”kikker” for å få med seg hva kjendisene tjener. Overskriftene lyser mot deg når du er i butikken, og det kommenteres i radio og på TV.
Jeg trenger ikke disse opplysningene for å vite at jeg ikke figurerer på inntektstopp eller formuestopp i Norge.

I et globalt perspektiv er det ca. 1 milliard mennesker som må klare seg med ca 5 kroner dagen. I deres øyne er jeg veldig rik på jordiske goder, og jeg er takknemlig fordi jeg har det jeg trenger og vel så det. Likevel er det andre ting som gjør at jeg føler meg rik.

Tekstene denne uka er hentet fra Åpenbaringsboken. Der blir Johannes bedt om å skrive til syv menigheter. I går var det Efesos som fikk både ros og ris. I dag er det Smyrnas brev som står i fokus. En hilsen lyder:

Jeg vet om … hvor fattig du er – men du er rik. Åp 2:8–11

Det er denne rikdommen som er den viktigste. Jeg fant den i fattige Moldova. Jeg hørte om den fra en indianerstamme i Amasonas på radioen for et par dager siden. Mennesker uten mye jordisk rikdom, men rike på fellesskap, omsorg og kultur.

Når jeg begynner å tenke på min rikdom blir lista tilnærmet uendelig. Jeg er så rik så rik.

Absolutt rettferdig

Fra Jostein Nielsens blog:
Sist søndag skrev jeg at det er noen absolutter og at en av disse et at vi må bli som barn for å komme inn i Guds rike *. I dag står jeg overfor en annen absolutt. Det er forutsetningen for å kunne juble for Gud:

Men de rettferdige gleder seg, de jubler for Gud med fryd og glede. Salme 68:4-11

Det er umulig å juble for Gud dersom jeg ikke er rettferdig. Rettferdigheten det er snakk om i Bibelen handler om relasjonen mellom Gud og mennesket. I det gamle testamentet leser jeg om hvordan Gud inngikk pakt med menneskene. Det er flere eksempler der Guds pakt med Abraham og hans ætt, og Moses og Guds folk er de mest kjente.

Slike pakter var vanlige også mellom mennesker, og partene ble regnet som rettferdige dersom de holdt sin del av pakten. Dersom en part brøt sin del av pakten måtte det forsoning til. Når forsoningen hadde funnet sted var partene forlikte og en gjensidig rettferdighet hadde gjenoppstått i relasjonen.

Gjennom Jesu offer er jeg forsonet med Gud og jeg er rettferdig. Derfor kan jeg glede meg og juble for ham med fryd og glede i dag også – Halleluja!.

”Det er så sprøtt at det må være Gud”

…var det slik Noah tenkte?
(Fra Jostein Nielsen Blog)
Jeg vet ikke, men jeg har møtt mange mennesker i min samtid som tenker slik. Langt på vei kan logikken bære troen, men før eller siden kommer det et punkt hvor de to skifter plass. Det er først når jeg kommer til punktet hvor troen må bære logikken at det blir åpenbart hva troen er verd. Da handler det ikke lenger om intellekt eller følelser, men om lydighet mot en overbevisning født av Gud.

Jeg undres på om Noah hadde fått lov til å fullføre prosjekt sitt i dag? Tro om ikke bekymrede psykiatere hadde klart å stoppe ham. Og - om ikke de klarte det – monn ikke kommunale byråkrater hadde funnet en bestemmelse i bygningsloven som ville stoppet prosjekt ”Ark”?
Men ikke bygde han i standsonen, og ikke var det ”fast installasjon”, så kanskje det hadde gått likevel? Veterinærene hadde nok hatt innvendinger. Mattilsynet likeså, for ikke å snakke om barnevernet – Noah dro jo med seg hele familien.

De største opplevelsene jeg selv har hatt av Guds ledelse har nettopp vært når jeg har vært lydig mot en overbevisning som ikke var logisk. Det virket så sprøtt at det hadde vært lett å feie det bort. Men når jeg har latt troen bære logikken har jeg fått være deltaker og tilskuer i Guds forunderlige rike. Der gjelder andre regler. Der er det en annen logikk. Der blir det regnet for noe, det som ikke betyr noe som helst i denne verden.
Jeg blir litt skremt når jeg tenker på konsekvensene dersom jeg ikke hadde fulgt de forskjellige ”innskytelsene” – fordi det sikkert er mange ganger hvor jeg ikke er vár for Guds ledelse.

Mine begrensete troserfaringer er blitt virkelighet på grunn av noen øyeblikk med lydighet. De virkelige trosheltene, slike som Noah, har holdt på med prosjekter som har tatt et helt liv med lydighet før de så resultatene. Jeg takker Gud for at det finnes slike forbilder både i Bibelen og i Guds rike i 2010.

Beretningen står i: 1 Mos 9:8-17

Nytteverdi

Fra Jostein Nielsens blog:
Jeg er kanskje i overkant opptatt av nytteverdi i det jeg holder på med. Av og til irriterer det meg, for i utgangspunktet er jeg overbevist om at det er helt OK – og kanskje til og med viktig – å delta i noe uten tanke på nytten.

Jeg har også en nesten uimotståelig trang til å ta vare på ting som kan komme til nytte. Det er uproblematisk med lite plasskrevende ting som f. eks. kunnskap, men skruer og verktøy kan ikke lagres i hjernen.

Noen spør om ”nytten” i å søke Guds herlighet. De mener at enkelte kristne blir for fokuserte på dette og at det er viktigere å leve ut kristenlivet i tjeneste for andre. Det er masse bibelvers som støtter at Gud har behag i våre gode gjerninger, men det betyr ikke at det er spørsmål om enten eller.

Dersom vi bruker den bibelske definisjonen av herlighetens nytteverdi forstår vi at det dreier seg om "både og":

”Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. ” Kol 1:9–14

For å kunne leve et liv i tjeneste for andre kreves det både utholdenhet og tålmodighet. Det er ikke egenskaper som jeg ikke raust utstyrt med fra naturens side, da er alternativet å søke kraften i hans herlighet.

En trussel?

Fra Jostein Nielsens blog:
For en del år siden var det et sterkt fokus på utbrenthet. Det er alltid en utfordring når det settes ord på noe som har blitt oppfattet som et problem, men som ikke har hatt en diagnose. Det kan fort bli en ”motesak”. Vel – jeg underviste litt om emnet, og brukte bl. a. Barbro Bronsbergs bok ”Brenn deg ikke ut!”. Den er relatert til jobbsituasjonen og har en god illustrasjon over faser vi går gjennom:

Som ny i en jobb kommer vi med gode ideer og masse entusiasme. Det er entusiastfasen som illustreres her. Som nye bringer vi med oss noe nytt. Utfordringen er at dette oppleves truende, og i stedet for å oppfattes som et positivt og velkomment tilskudd, kan nykommeren bli møtt med en kald skulder og i verste fall mobbing og forfølgelse.

Jesus kom med entusiasme. Han kom med noe ”nytt” som truet det bestående. Hensikten var å gjøre godt, men når noe virker truende, hjelper det lite om både hensikt og resultat er bra. En helbredelse på en sabbat kan få alvorlige konsekvenser:

Men fariseerne gikk ut, og sammen med herodianerne begynte de straks å legge planer mot Jesus for å få tatt livet av ham Mark 3:1–6

Måtte det aldri bli slik at jeg ikke lenger tør å satse på noe av frykten for at det skal få en kjølig mottakelse. Jeg vet faktisk ikke om noe ”nytt initiativ” som bare er møtt med anerkjennelse. Selv om ”alle” er enige om målet – vil det være mange meninger om hvordan målet skal nås.

De sterke opplevelsene

Fra Jostein Nielsens blog:
I et rikt land der de fleste har alt de trenger, er det blitt vanlig å gi ”opplevelser” i gave. Det kan være en billett til en begivenhet, en spa-behandling, en reise eller et gavekort til et måltid på en bedre restaurant.

Når det snakkes om fattig-Norge, er det ofte fokus på at de fattige barna står uten mulighet til å delta i sosiale aktiviteter som koster penger enten det er idrettslag, kulturskoler, venners bursdagsselskap eller en ferie. En av mine medarbeidere har akkurat fått gehør for en kulturskole som skal være åpen for alle. Opplevelser er viktige.

Åndelige opplevelser har gjort livet mitt rikt. Ofte handler det om å være våken for å se dem. Andre ganger kan de være så sterke at det ikke er vanskelig å assosiere seg med Johannes:

Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: «Frykt ikke!» Åp 1:17–20

Når jeg leser Åpenbaringsboken er det lett å forstå at det må ha vært en sterk opplevelse - ja, med dagen ordbruk en ”ekstrem” opplevelse.
En vandring i Herrens nærvær er en vandring i stadig forventning – ikke bare til at han skal berøre meg, men også andre gjennom meg.

SENDT TIL VERDEN

Clive Adams skriver i Krigsropet:
"Har vi byttet ut vår status som utsendt med å være isolert? Har vi stengt
oss inne med våre programmer istedenfor å komme oss ut med vårt budskap? Har vi byttet ut engasjement med aktivitet?
 Oberst Clive Adams, sjefssekretær Det er ikke så rart at utsendelsen er et viktig element i Guds virke. Gud selv er misjonær! Vi ser det helt fra skapelsesberetningen, da Skaperen forandret skapelsens utsagn fra «La det bli…» til «La oss…». Fra Det gamle testamente, gjennom Det nye testamente, og videre i kirkens historie, hører vi Guds «Gå!» Konsekvensen av William Booths utsendelse var at Frelsesarmeen ble født. Frelsesarmeen besto av gatefolk; folk som forsto at de var utsendt. Og de levde ut sin overbevisning og sin forståelse av sin utsendelse – der ute! Mens mange andre kirkesamfunn innbød, inviterte, sa «kom til oss», levde Frelsesarmeen ut en misjonerende Guds misjonsbefaling: «Gå!»

Vite og ville

Fra Jostein Nielsens blog: 

”En konstant hensikt er hemmeligheten til suksess”
sa Benjamin Disraeli.

Hvorfor er jeg med i Frelsesarmeen?
Fordi hensikten, vår misjon, er så tydelig. Etter min mening har vi ingen bedre definisjon av dette enn den John Gowans formulerte:

• Save Souls
• Grow Saints
• Serve Suffering Humanity *

Dagens bibelord forteller om en Far som vet hva vi trenger og som vet hva han vil:

det er deres Fars gode vilje å gi dere riket. Luk 12:22–32

Min Fars rike er ikke av denne verden, men det er i denne som en forsmak på den neste. Så lenge vi vet hva Gud vil, og hvilket oppdrag han har gitt oss skal vi få se Guds rike både her i tiden og i evigheten. Vi har ett evangelium for begge verdener!

* Det er vanskelig å finne en god oversettelse, men Gowans definerer oppdraget som:
- Sjelers frelse - De helliges disippelgjøring - Tjeneste for en lidende menneskehet.

Om 30 år kan hver tredje kineser være kristen

Norge idag: Kristendommen brer seg nå raskt i Kina. Fortsetter utviklingen, vil en av tre kinesere være kristen om 30 år, konkluderer Time Magazines Østasia-redaktør gjennom 23 år og forfatter av boken ”Jesus in Beijing”, David Aikman.
For 60 år siden var det knapt fire millioner kristne i Kina. I dag er det omtrent 80 millioner kristne, anslår det anerkjente, uavhengige analyseinstituttet Pew Research Center, ifølge danske Kristeligt Dagblad.

Noe å vise fram!

Fra Jostein Nielsens blog
Jeg er stolt av lander mitt og liker å vise det fram. Bildet er fra Brødsjøvann som ligger rett ved landstedet vårt – jeg viser det gjerne fram, for uansett årstid og tid på døgnet har det sin sjarm – det er vakkert.

Jeg er stolt av barn og barnebarn og snakker gjerne om dem når det er noen som vil høre på. Antakelig er jeg som mennesker flest, vi liker å dele det som er positivt. Men hva gjør jeg når jeg føler at jeg ikke har noe å vise til?

De må ha hatt det slik de 10 spedalske. Da Jesus kom forbi ropte de om hjelp, og det eneste han sa var: «Gå og vis dere for prestene!» Men de hadde jo ingenting å vise fram. Det var ingen tegn til at spedalskheten hadde forsvunnet. Likevel gikk de. Det står ingenting om at de hadde stor tro, men de gikk. Å gjøre det Jesus sier er lydighet, og da bli lydighetshandlingen en troshandling helt uavhengig av den kampen mellom tvil og tro som utspiller seg i sjelen. Da er det godt å lese:

Og mens de var på vei dit, ble de rene. Luk 17:11-19

Det hender at Gud ber meg om å gjøre noe og jeg føler at jeg har ingenting å vise til. Innvendig kan det være kaotiske bølger av tvil og tro. Men når jeg er villig og ”går” så skjer det mens jeg er underveis. Et ganske ferskt eksempel:

Da jeg var i Kenya for et par uker siden hadde jeg undervisning fra 09:00 til 12:30 og fra 16 til 18:30. Om ettermiddagene hadde delegatene selvstudium. Av erfaring vet jeg at mange har behov for individuell samtale og forbønn og fikk derfor tilgang til et rom hvor delegatene som ønsket det kunne komme. Veldig mange tok imot tilbudet, og det var kø utenfor samtalerommet. På grunn av kulturforskjellene hadde jeg bestemt meg for å være forsiktig med berøring, og sørget for at det var et bord mellom meg og samtalepartneren. Under forbønn holdt jeg kun kollegaens hånd mens vi ba – men det var et unntak:

En av delegatene hadde vært syk lenge, og var egentlig ikke frisk nok til å være med på instituttet. Sykdommen hadde også gjort at hun hadde falt og var delvis lammet i en fot og en hånd. På sykehuset hadde de ikke klart å finne en diagnose og en kur. Etter forbønnen sa jeg plutselig: Jeg må få røre ved nakken din!
Uten noen form for dramatikk la jeg en finger på kvinnens nakke. Der er det! sa hun bare. Jeg hadde ingenting å vise til, bare lydighet til det Gud ba meg gjøre. Da vi skulle ta farvel et par dager senere, sa jeg:
"Må Herrens helbredelse fortsatt være med deg!”
- ”Men, Major”, svarte hun, ”Ser du ikke at jeg går i sko, Jesus har allerede helbredet meg!”

Det skjer mens vi er underveis – Halleluja!

”Intravenøs kjærlighet”

Fra Jostein Nielsens blog:

Et nytt bud gir jeg dere:…Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre! Joh 13:34

Det nye er ikke at vi skal elske hverandre, men at vi skal elske med Jesu kjærlighet. Da trengs guddommelig inngripen – og det er mulig! Her er et vitnesbyrd:

Han ga meg en slik velsignelse som jeg aldri hadde drømt om at et menneske kunne få her i dette livet. Det var en himmel av kjærlighet som kom til mitt hjerte. Jeg gikk ut over Boston Common før frokost, gråt av glede og priste Gud. Å, som jeg elsket! I samme stund kjente jeg Jesus, og jeg elsket ham slik at det virket som om hjertet mitt skulle briste av kjærlighet. Jeg elsket spurver, jeg elsket hundene, jeg elsket hestene, jeg elsket de små krypene i gatene, jeg elsket den fremmede som hastet forbi meg, jeg elsket den ikke-troende - Jeg elsket hele verden.

Vet du hva hellighet er? Det er ren kjærlighet. Vil du vite hva dåpen i Den hellige ånd er? Det er ikke bare en følelse. . . Det er en dåp av kjærlighet som tar enhver tanke til fange under Herren Jesus, som kaster ut all frykt, som brenner opp all tvil og vantro. . . som bringer en i en perfekt og ubrutt harmoni med Herren Jesus Kristus i hans strev for å bringe en tapt og opprørsk verden tilbake til Gud. Gud gjorde det for meg, lovet være Hans hellige navn!*

* Samuel Logan Brengles vitnesbyrd i R. David Rightmire: ”Sanctified Sanity” Crest Books 2003 p 87

- se også: "Retro"

Et spørsmål om vilje?

Fra Jostein Nielsens blog:
De tre apene ”Hear no evil”, ”See no evil” og ”Speak no evil” står for gode verdier. I hvert fall når det dreier seg om det onde. Men hva om det blir en generell holdning slik at vi ikke får med oss noe som helst?

Jeg vet om mennesker som ikke våger å ha forventninger fordi de er redde for å bli skuffet – og som heller ikke tør å elske et annet menneske av samme grunn. Jeg tror også at det er mennesker som ikke tørr å lytte til Gud fordi de er redde for å høre eller se ting som de ikke kommer til å like - men hva om de også går glipp av å høre bare godt? Var det frykt som var bakgrunnen for denne beskrivelsen:

I de dager kom det sjelden ord fra Herren, og av syner var det få. 1 Sam 3:1–10

Verset beskriver tiden da Gud bestemte seg for å tale til et barn – nærmere bestemt Samuel. Når jeg har brukt beretningen som utgangspunkt for forkynnelse har jeg alltid sagt at jeg tror verset er ”feil” – jeg tror nemlig at Gud alltid taler. Samtidig er verset ”riktig” fordi Guds ord ikke nådde fram fordi menneskene verken ville høre, se eller til slutt tale om det de eventuelt hadde hørt og sett. Hva blir beskrivelsen av vår vilje til å høre, se og tale i 2010?

Hva betyr det at vi er en Frelsesarmé?

«Vi er ikke frivillige. Vi føler vi må gjøre det vi gjør, og vi er alltid på vakt!»
Det er tidlig morgen i 1878, og William Booth er opprørt allerede før han er kommet ut av morgenkåpen. Arbeidet han har startet, som den gangen het Øst-Londons kristne misjon, har 45 avdelinger i Storbritannia. Den åtte sider lange rapporten fra arbeidet er kommet, og på den første siden står det at misjonen er en frivillig armé som bruker fritiden sin på å bringe frelse fra vantro, drukkenhet, laster og kriminalitet.
Booth tar pennen og stryker over «Volunteer Army», frivillig armé, og erstatter det med «Salvation Army». Øst-Londons kristne misjon er blitt til Frelsesarmeen."
Les mer på Frelsesarmeens nettsted

Hvis ingen går i fella...

…men passer seg for den, skal alle sammen glede seg i hellighet igjen! (Fra Jostein Nielsen blog)

Det er farer forbundet med hellighetsforkynnelse. Det er lett å havne i grøfta på den ene eller den andre siden. I dag har jeg et sitat fra Chick Yuill som selv har skrevet mye om emnet. Han tar et oppgjør med et for sterkt fokus på opplevelsesaspektet – i hovedsak er han bekymret for forkynnelsen av éngangsopplevelsen, i motsetning til at det følger mange slike opplevelser med når jeg er en Jesu etterfølger. Han skriver fra sin egen erfaring:

For det første, vektleggingen av hellighet som en erfaring som må mottas i tro førte nesten uunngåelig til en følelse av at det var selve opplevelsen som måtte bevares. Dette førte i sin tur til en unødig konsentrasjon om indre, åndelige følelser snarere enn et fokus på en stadig åndelig vekst.
For det andre var det en tendens til at ”hellighet” med tiden ble degenerert til en forståelse som liknet en form for loviskhet: Hellig liv ble uttrykt først og fremst i avholdenhet fra "verdslige fornøyelser" som for eksempel dans, kino, alkohol og tobakk. Skriftgrunnlaget man benyttet seg av var stort sett hentet fra brevene - som støttet teologien om "den andre velsignelse" – framfor å benytte tekster som omhandlet Jesu lære og liv. Ofte var det lite forkynnelse om hva det egentlig betyr å være en etterfølger av Jesus.*

Kanskje mange sitter igjen med slike tanker - da er det viktig å oppdage at man ikke er alene!

* Chick Yuill: ”A Terrible Beauty- The Fierce Splendour of Gospel and Grace” Authentic Media 2008 – s. 30

Åpnet ikke ild før de selv ble beskutt

"Israels forsvarssjef sier han er stolt over at soldatene som gikk til aksjon mot konvoien på vei mot Gazastripen i mai, bare åpnet ild etter at de ble angrepet." DagenMagazinet
Läs också svenska Dagen 
och Svenska dagbladet  "Enligt Ashkenazi var den israeliske soldat som öppnade eld redan skjuten i magen.
- Han drog helt enkelt sitt vapen och sköt sin angripare".

Gaza-konvoi var en planlagt provokasjon

"Konvoien som ble stanset på vei mot Gazastripen av israelske soldater 31. mai, var en planlagt provokasjon, mener Israels forsvarsminister Ehud Barak". DagenMagazinet

Går på vannet

– Det er en glede og et engasjement i det å gå på vannet som gjør at våre tanker om at dette er umulig, forsvinner, sier Ane Holden Vincent. Foto: Istock
Ane Holden Vincent skriver i Krigsopet om sitt liv:
"– Gud har invitert oss til å følge ham. Vi legger ofte invitasjonen i baklomma og tenker ikke på hva vi har blitt invitert med på. Man må åpne invitasjonen og tørre å svare ja eller nei, ikke bare «maybe attending», sier Ane Holden Vincent."

Alle for én!

Fra Jostein Nielsens blog:
Jeg fortsetter å reflektere over ”kollektiv hellighet” – i dag illustrert med slagordet: "Én for alle, alle for én" fra Alexander Dumas’ ”De tre musketerer”.

Som kristne er vi tilhengere av én som gav seg selv for alle. Det er ironisk at dette ble profetert av en av hans største motstandere:

«Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Joh 11:49-50

Johannes bekrefter at Kaifas som yppersteprest talte ”profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.

Johannes sin framstilling av "Jesus-hendelsen" har en spiritualistiske tilnærming som inkluderer et sterkt fokus på enhet. Dette gjenspeiles i den måten Jesus taler om at han selv er ett med Faderen, men også i sin siste bønn inkluderer han dette:

”Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. ” Joh 17:20-23

Alene døde én for oss alle. I hellighet står vi sammen som én for ham.

Hellighet og sekularisering

Fra Jostein Nielsens blog:
I går skrev jeg at vi sakte men sikkert beveger oss i retning verden. Det er en nødvendig prosess. Ordet ”sekularisering” har sin opprinnelse i middelalderen og beskrev det som skjedde da den verdslige makt overtok eiendom som tilhørte kirken. Kirken oppfattet dette som at den verdslige makt økte mens den geistlige avtok og at det "hellige rom" ble stadig mindre.

I et ”verdslig perspektiv” er dette sikkert en korrekt oppfatning, men i et åndelig perspektiv er det en tragedie dersom jeg tror at Guds ånds innflytelse i verden er avhengig av at kirken eier eiendommer og utgjør en økonomisk og politisk maktfaktor.

Utfordringen er at både troende og ikke-troende stadig blander sammen kirken som institusjon og Guds rike som en åndelig realitet. Ideelt sett har de to "størrelsene" felles mål - men dessverre ikke alltid.

Dietrich Bonhoeffer var opptatt av denne problemstillingen og skriver om en "religionsløs kristendom". Med det mener han ikke å tømme kristendommen for innhold og tolke tilværelsen uten Gud, men å tale om Gud på en måte som bringer ham tilbake til den virkelighet han er blitt hjemløs i.*

Helligheten må tilbake til verden. Satt på spissen: Det hverdagslige må bli hellig, men først må det hellige bli hverdagslig. Hvordan kan det skje?

Det finnes sikkert flere svar på det, men finnes det en guddommelig metode?

Jeg tror det. Etter denne verdens tankemønster er den neppe logisk:

For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Jes 55:8

Verset står i sammenheng om ordet som ikke vender tilbake til Herren før det har utrettet det han har sagt. I morgen skriver jeg mer om denne ”guddommelige formidlingsmetode” – så kan jo du imens reflektere over hva den er .

* Bonhoeffer: "Motstand og hengivelse" s. 209

"Ville ikke invitert ham i dag"

Jostein Nielsen blir intervjuet av Vårt Land med anledning av at Jostein var leder av predikantringen som inviterte Benny Hinn till Bergen 1995.

"Frelsesoffiser Jostein Nielsen ledet predikantringen som var offisiell arrangør da Benny Hinn besøkte Bergen i 1995. Han måtte takle et ganske pågående kobbel av journalister, og til tross at han tok en rekke forbehold, ble han den mest profilerte forsvareren av møtene med Hinn.
Nå sier Nielsen at han ikke ville invitert Hinn om han hadde hatt valget i dag.
– Har du ingen problemer med pengeforbruket til Benny Hinn?
– Jo, det er klart. Det var jo veldig spesielt at han kom til Bergen med privatfly."

Hellighet og Ole Brumm

Fra Jostein Nielsens blog:

Når det er snakk om hellighet som opplevelse eller prosess har jeg en ”Ole Brummholdning”:

"Ja takk! Begge deler!"
Et ensidig fokus på prosess kan fort føre til at hellighet blir er ”personlig slit”, mens grøfta på den motsatte siden er at det blir et jag etter ”overveldende følelser” i stedet for at opplevelsene blir en naturlig del av prosessen i det hellige livet.

Da Brengle så tilbake på sin første ”hellighetsopplevelse” skrev han:

«Jeg har aldri tvilt på realiteten i den erfaring jeg opplevde den gang. Jeg har av og til undres på om jeg ikke hadde mistet den, men har likevel aldri tvilt på selve erfaringen mer enn jeg kunne tvile på at jeg hadde sett min mor eller sett solen stå opp. Til tider trakk Gud tilbake noe av de overveldende følelser. Jeg levde i en herlighetens lysglans i ukevis, men den svant litt etter litt.
Gud lærte meg da at jeg måtte holde meg på jorden og ikke stadig fare opp på vinger. Han viste meg at jeg måtte lære å stole på ham og ha tillit til hans uforanderlige trofasthet og kjærlighet, hva jeg enn følte eller ikke følte.»
At åndelige sannheter bekreftes av en personlig opplevelse er viktig, men det er tragisk dersom en forvandlende opplevelse jeg engang hadde skulle trekkes i tvil på grunn av en labil psyke, depresjoner eller et følelsesliv på sparebluss.

Fariseerne betraktet Jesus som en synder fordi han var et menneske. De konfronterte den blindfødte med hans relasjon til Jesus, og jeg elsker hans respons:

«Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.» Joh 9:25

Det jeg har tatt imot i tro og opplevd som sant – det vet jeg. Og det kan ingen ta fra meg uansett dagsform. Jeg er hellig på grunn av det Jesus har gjort for meg i dag også!

Sterke opplevelser på ungdomskonferanse

Fra norske Perleportalen.no:
- Jeg er blitt utfordret til å gjøre mer alvor ut av kristenlivet og forholdet til Frelsesarmeen, sier Peter Eide. Han er en av omkring tusen unge fra hele verden som deltok på Frelsesarmeens ungdomskonferanse i Stockholm.

Hva fyller jeg "det hellige" med?

Fra Jostein Nielsens blog:
Alle inntrykk påvirker meg. Mange inntrykk har jeg ikke herredømme over, men det er likevel et stort antall som jeg kan bestemme om jeg vil påvirkes av eller ikke. Utfordringen i dag er ”overstimulans”, og da kan det gode bli det bestes fiende. Det er så mye bra som kan beslaglegge intellekt og følelsesliv (= mitt ”hellig sted”) at det ikke blir rom for det beste:
Fellesskap og tid sammen med Den hellig ånd.

Uten dette fellesskapet svekkes sensitiviteten og jeg blir mindre vár for de inntrykkene som påvirker meg utenfra. Her er et eksempel:

For noen år siden hadde jeg en sterk åndelig opplevelse. Jeg kom hjem en kveld og slo på TVen og ble forskrekket over hvor mye banning det var både i intervjuer og programmer. Hvordan i all verden kunne en slik forandring ha skjedd bare i løpet av noen få dager?
Det gikk noen øyeblikk før jeg skjønte at det var Åndens nærvær ikke bare i mitt aller helligste, men i tanke- og følelsesliv som reagerte. Mine egne tanker og følelser var blitt så vant til inntrykkene at de ikke registrerte dem lenger.

Egentlig var dette en skremmende opplevelse. Dersom jeg som menneske har lav terskel for hva jeg slipper inn og sensorene er ”nøytralisert” – hva blir da det neste?

Paulus har følgende løsning:

Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. 2 Kor 10:4-5

Men jeg tror det forutsetter at Den hellige ånd får rom på det ”hellige sted”, og det hører med til den daglige innvielse.

Han lar deg hvile

Endel forbinder Bibelen med plikter og strev. Men budskapet om hvile er faktisk langt mer sentralt. (
(Foto: Frelsesarmeen / Camilla Orten)
Hellig hvile
I vår kultur er det noe gjevt og prisverdig over det å alltid være på farten og virkelig stå på. Arbeid, familie, venner og interesser må dele på en kake som aldri blir stor nok, og resultatet kan være høye skuldre, og underernærte relasjoner. Det kan ende med at man går på sparebluss, og aldri riktig nyter livet. I verste fall møter man den beryktede "veggen", og får problemer med å stå opp om morgenen.
Fra Perloportalen.no

Gud reiste meg opp

Fra Frelsesarmeens nettsted:
"Maksim var narkoman og notorisk kriminell. Til Gud grep inn.Frelsesarmeen arbeidet i Estland fra 1927 til andre verdenskrig, fulgt av et opphold frem til 1995.

Frelsesarmeen ønsker å hindre og lindre nød, og selv i Norge er det slik at arbeidet aldri vil være ferdig utført. Samme hvor fulle julegrytene våre blir, vil alltid behovet overstige midlene. Noens behov vil alltid smerte.

Men når jeg befinner meg i Estlands hovedstad, blir spriket mellom det man vil og det man får til særlig grelt. Nøden er stor, så mange mangler så mye. De aller fattigste lever på gaten, og forsøker å døyve elendigheten med rus. De kjenner ikke rettighetene sine, og vet ikke hvor de kan oppsøke hjelp.
...................

Gud satte meg fri
- Jeg var narkoman i mange år, og levde et liv der alt kretset rundt rus. Bare en rekke fengselsopphold forstyrret jaget etter neste dose, forteller Maksim. Så fikk jeg kontakt med Frelsesarmeen. Jeg kom inn i et rehabiliteringsprogram, og på en gudstjeneste grep Gud tak i meg. Jeg opplevde en dyptgripende, plutselig forvandling. På et øyeblikk følte jeg meg som en ny person med et helt nytt perspektiv. Gud møtte meg som den jeg var, satte meg fri fra avhengighet, og fylte livet mitt med mening."

Hellighet og fullkommenhet

Fra Jostein Nielsens Blog:
Veldig mange er redde for å bruke ordet ”hellig” – ikke minst om seg selv. Virkeligheten fortoner seg ofte så langt fra idealet – enten idealet finnes i Guds ord eller i mitt eget hjerte. Det er derfor interessant å legge merke til at også ”ting” som skulle brukes i den gamle pakts gudstjenesteliv ble helliget. I prinsippet betød det at f. eks. et kar ble satt tilside og var fullkomment akkurat for den oppgave det skulle utføre i ”tjenesten”*.

En av de menighetene som kanskje var lengst unna både et bibelsk og menneskelig fullkommenhetsideal var korinterne. Vi får inntrykk av at det ikke er grenser for elendigheten som fant sted blant dem. Likevel åpner Paulus brevene sine til dem med:

Paulus, som etter Guds vilje er kalt til Kristi Jesu apostel, og vår bror Sostenes hilser Guds menighet i Korint, dere som er helliget ved Kristus Jesus og kalt til å være hellige. 1 Kor 1:1-2

Versene inneholder to former av samme verb: Dere er og dere er kalt til å være. Her er vi ved kjernen av hellighetens utfordring: Jeg kan ikke bli mer hellig enn det jeg allerede er i Kristus. Samtidig er jeg kalt til å være enda mer lik ham – lik idealet. Jeg kommer til å forfølge denne tanken i ”små porsjoner” framover. ”Du er du og du duger og du passer perfekt i Guds plan”

* Se f. eks. 3 Mos 8:11

GAMMEL ÅNDELIGHET VS. NY ÅNDELIGHET?

Hilde Dagfinrud Valen skriver i Krigsropet:
 «Hvorfor har det blitt slik at så mange mennesker tydeligvis tror at de må gå alle andre steder enn til Gud og den kristne troen for å finne dette de leter etter?»
Den til tider høylydte ikke-troens temmelig arrogante påstander om at tro og religion har utspilt sin rolle i vår tid, er mer en oppkonstruert hypotese enn en faktisk sannhet. Du verden så frie vi er når alt er tillatt – eller? Du verden så lykkelige vi er når ingenting er mer riktig enn noe annet – eller? Du verden så genialt vi mennesker lever uten Gud – eller? Det skal ikke mye livserfaring til før vi mennesker erkjenner at vi visst ikke ble verken friere eller lykkeligere av å tenke at vi er alene i tilværelsen. Den indre uroen forsvant ikke. Det nøytrale, sekulære, skråsikre besto ikke prøven. Vi lever ikke med en større trygghet. Vi dør ikke med en større letthet. Det gudløse kartet stemte ikke med det indre landskapet i oss selv. Derfor begir vi mennesker oss på leting etter tro og mening.

Saltinnhold

Fra Jostein Nielsesn blog:  Det kommer med alderen, tror jeg: Vi blir mer opptatte av saltinnhold i maten. Av hensyn til hjertets sunnhet bør det ikke være for mye salt. Vi spiser ca 10 ganger så mye salt som kroppen trenger, og dobbelt så mye som anbefalt maksimum pr dag. Jo, jeg er opptatt av saltinnholdet for min fysiske velværes skyld. Jeg trenger noe, men ikke for mye.

Men dét er når vi snakker om det fysiske behovet. Jeg er også opptatt av saltinnhold når vi kommer inn på den åndelige siden av livet. Også det handler om ”hjertets sunnhet” – men på det området er jeg redd at saltinnholdet snarere har en tendens til å bli for lavt enn for høyt.

Paulus ber oss bruke sunn fornuft:

Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt. Kol 4:2–6

"Gud, hjelp meg å dosere saltinnholdet på en slik måte at mine ord er vennlige, men har den nødvendige kraft til å påvirke hjertene til dem som ”står utenfor” fellesskapet med deg!"

Må alt ha en mening?

Nils-Petter Enstad skriver på sin blog:
En melding tikker inn: En god venn gjennom mange år, tidligere kollega, en ressurssterk og dyktig frelsesoffiser er omkommet under en trafikkulykke i det landet der hun ga svært mange (de fleste?) av sine drøyt 30 år som frelsesoffiser. Det legges inn meldinger på hennes facebook-side – jeg har lagt inn en, jeg også. Og jeg leser de andre meldingene. Noen forsøker å finne en slags mening i det som har skjedd, eller i hvert fall en trøst i at man skal se meningen senere.
Da slår tanken meg: Ja, mon det?
Kan ikke det meningsløse bare få være meningsløst? Må alt ha en mening? Er det en mening med alt?
Var det en mening med tsunamien for noen år siden? Med jordskjelvet på Haiti?
Når menneskene gråter, da tror jeg Gud gråter med dem.
Min mor fortalte om sin far, som levde et langt liv og mistet nesten hele sin første familie; kone og seks av sju barn i tuberkulose og andre sykdommer. På sine gamle dager kunne han si, der han satt i gyngestolen, til min mormor: -Du, Anna, når jeg kommer til himmelen har jeg mye jeg skal spørre Jesus om.
Så satt han et øyeblikk, og så kom det: - Men når jeg ser ham, ansikt til ansikt, har jeg vel glemt det alt sammen.
Jeg tror det blir slik. Han skal få slippe å gi det meningsløse en mening. Han skal bare være der, sammen med oss.

Nils-Petter Enstad

Norsk frelsesoffiser omkom på Island

Fra Vårt Land (Foto KPK):
"Den norske frelsesoffiseren Anne Marie Reinholdtsen omkom i en trafikkulykke på Island lørdag kveld, 59 år gammel.

Anne Marie Reinholdtsen var fra Færøykavlen utenfor Florø, og ble offiser i Frelsesarmeen i 1977. Hun og hennes mann Harold Reinholdtsen har tjenestegjort i mange år på Island."

«Storebror ser deg»

Fra Jostein Nielsesn blog:
Begrepet kommer fra George Orwells bok ”1984” (publisert i 1949) og beskriver myndighetenes (diktaturets) kontroll av enkeltindividet. Da reality-TV kom for fulgt var det naturlig å velge ”Big Brother” som tittel på et av de første ”showene”. Det er m.a.o. mange negative assosiasjoner forbundet med det å ”bli sett”. Elektroniske spor, nye pass og mikrobrikke under huden fører fort tanken til ”dyrets merke” i Åpenbaringen 13.

Da vi var i Moldova og jobbet med opplegg for gatebarn valgte vi å kalle prosjektet for ”See me!” ut fra alle at mennesker har behov for å ”bli sett”. Jeg er ikke noe unntak og trenger å bli sett av mennesker og av Gud. Da David skrev om dette, var det med positiv undring:

Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er for underfullt til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Sal 139:1–6

I 1861 skrev Lina Sandell:
Jeg har en bror som ved Guds side
vet om min sak og ber for meg.

At den ”storebroren” ser meg er jeg veldig glad for!

En gigantisk misjonsarena

Fra Norge idag:   "Kristne fra hele verden har samlet seg i Sør-Afrika under VM i fotball for å evangelisere. Allerede i slutten av mai hadde 200 brasilianske kristne begynt å komme til Sør-Afrika for å vitne for en helt spesiell gruppe, nemlig supporterne fra Nord- Korea.
Baptistteamet fra Brasil hadde bedt om at Nord-Korea skulle kvalifisere seg for VM."

Religiøse er gladare og lever lenger

Fra DagenMagazinet:
"Sterkt truande menneske er meir lukkelege, får færre hjartesjukdomar og lever sunnare og lengre enn andre. Det viser ei stor internasjonal undersøking.
Psykiatriprofessor Harold G. Koenig har over fleire år analysert i alt 2.500 studier i medisinske databasar og faglege artiklar. Koenig, som har grunnlagt The Senter for Spirituality, Theology and Health på Duke University i USA, er ein av dei fremste forskarane i verda på samanhengen mellom tru og helse.
– Mykje av forskinga viser at religiøse menneske har fleire sosiale kontaktar, færre negative og fleire positive kjensler enn andre. Og religion kan vere årsaka til at dei har det bra, seier Koenig, i følgje videnskap.dk.
Svært religiøse menneske – dei som til dømes ber dagleg og går i kyrkja minst ein gong i veka – lever sunnare, er mindre depressive og dør sjeldnare av hjarte-karssjukdomar enn andre menneske. Det at dei er friskare og gladare kan kanskje skuldast at religiøse generelt lever sunnare både psykisk og fysisk."