Da Daniels bok ble skrevet var Israel i fangenskap i Babylon. Og innen kapittel 6, etter et langt liv i tjenesten, var Daniel åtti år gammel. Den gudfryktige profeten og forkynneren hadde overlevd to babyloniske konger, Nebukadnesar og hans sønn Belsasar. Nå tjente Daniel under kong Darius.
Gjennom alle sine år i tjenesten hadde Daniel alltid vært en bønnens mann. Og nå, på sine gamle dager, så hadde han ingen tanker om å sette ned farten. Skriften sier ingenting om at Daniel ble utbrent eller mismodig. Det fortelles ingenting om at han hadde noen spareskillinger eller en hytte på landet hvor han kunne tilbringe sine gyldne år uten noe ansvar. Tvert imot så var Daniel bare i ferd med å begynne. Skriften viser at selv da denne mannen passerte åtti så rystet hans bønner helvete og gjorde djevelen rasende.
På denne tiden hadde kong Darius forfremmet Daniel til det høyeste embete i landet. Daniel tjenestegjorde nå som en av tre likeverdige riksråder, og hersket over fyrster og guvernører i rundt 120 provinser. Bibelen sier til og med at Darius foretrakk Daniel fremfor de to andre riksrådene. Han ga Daniel ansvaret for å utforme regjeringens politikk og å lære opp alle hoffets nyansatte og intellektuelle: "Daniel utmerket seg framfor riksrådene og satrapene .... Derfor tenkte kongen på å sette ham over hele riket." (Dan 6:4).
Les mer HER.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar