Fra Jostein Nielsens blogg
Jeg så ut over gruppen av 120 studenter og fikk øye på Lars. Vi hadde hatt mange samtaler om tro, og til tider hatt heftige diskusjoner, men jeg hadde aldri hørt ham avlegge et vitnesbyrd eller si noe i et møte. «Lars, kan ikke du si noe fornuftig til oss i dag?» spurte jeg.
Til flokkens overraskelse tok Lars utfordringen på strak arm, og fortalte litt om bakgrunnen sin. Deretter sa han noe som jeg aldri kommer til å glemme:
«Da jeg kom til Sagavoll, trodde jeg at kristendommen handlet om hvor mye jeg kunne gjøre for Jesus. Dette året har jeg oppdaget at det er enda viktigere å spørre hva han kan gjøre for meg!»
Han hadde flyttet fokus fra å gjøre til å være, og kommet ned til selve grunnlaget. Å være er troens og livets verb. I min bevissthet handler kristentroen utelukkende om liv, og livet holdes oppe av det som aldri forgår: Troen, håpet og kjærligheten.
Sigmund Freud var inne på noe av det samme da han beskrev kjærligheten som livskraften. Riktignok var hans forståelse begrenset til «eros», altså erotikken, mens den kristne livskraften «agape», er den kjærligheten som har andres vel som mål. Der hvor jeg finner en slik kjærlighet, vet jeg at «Jeg er» er tilstede.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.Dersom jeg ikke
Men størst blant dem er kjærligheten.
1 Kor 13:13
- «er» tilstede i eget liv,
- «er» i Jesus og har min identitet der,
- «er» motivert av Guds kjærlighet
I Guds rike er utgangspunktet alltid å være, og fordi det å være bæres oppe av tro, håp og kjærlighet, vil det at «jeg er» alltid få praktiske konsekvenser. Slik er troen og livet!
Dagens ‘manna’
Tro handler om å være
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar