Troen er ingen privatsak

- Lederartikkel i norske Dagen -

Den som regner trosfrihet som noe selvfølgelig, står i fare for å miste den.

Friheten til å tro er mange steder i verden fraværende. Men også i vår del av verden kan den være under sterkere press enn vi tenker over.

Denne uken kunne vi fortelle at Åpne Dører opplever større interesse for arbeidet organisasjonen gjør for forfulgte kristne. Allerede da organisasjonen presenterte sin årlige liste over land der forfølgelsen er verst, så vi en oppmerksomhet fra sekulære medier som vi lenge har savnet og etterlyst.

Les mer HER.

Jeg trenger inspirasjon

- Fra Jostein Nilsens blogg -

Det er fort gjort å gå vill i ord. Jeg gjør det selv mange ganger til dagen. Det er kanskje ikke så rart ettersom jeg må forholde meg til veldig mange språk, men det blir ikke så mye bedre når kvelden kommer og vi kan snakke norsk. Antakelig er hjernen for trøtt eller fortsetter å jobbe med det som har skjedd om dagen.

Les mer HER.

Vanskelige tider?

- Jostein Nielsens blogg -

"Dersom jeg skal være ærlig, må jeg svare «Ja, det synes jeg». Av natur hører jeg fortsatt hjemme blant de optimistiske, og jeg kommer aldri til å miste troen på at det gode vil seire. Samtidig er det i dagens samfunn lett å oppdage veldig mange eksempler på det Paulus beskrev for Timoteus: "Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider."

Les mer HER.

Gi det videre en gang til (Fra Jostein Nielsens blogg)

Ganske tidlig i denne «Mentor-serien» hadde jeg en refleksjon hvor jeg stadfestet at mentorens oppgave er å gi videre det han/hun selv har mottatt. Innlegget hadde selvfølgelig tittelen «Gi det videre!», og det var også Paulus sin klare beskjed til Timoteus:

Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.
2 Tim 2:2

Denne reproduksjonen er prinsippet for alt liv. Menigheter som mister en generasjon, sliter med å formidle videre og klarer i beste fall å nå fram til mennesker i samme alder. Det som er interessant i rådet som Timoteus fikk er «utvelgelsen». Det han hadde å gi videre, måtte gis til mennesker som var:

1. pålitelige
2. i stand til å undervise

Jeg har noen gode venner som ser dette som sitt oppdrag: Å identifisere dem som er pålitelige og i stand til å gi det videre. Deretter investere de mye tid og energi i disse disiplene. Jesus gjorde det samme. Det er mye som tyder på at Paulus ikke alltid var like heldig med sine utvelgelser av «mentor-disipler». Flere av dem «forlot» ham (1). For noen innebar det at de også forlot troen (2).

For et par dager siden lanserte vi vår misjonsstrategi (3). Et av satsingsområdene våre er ‘tren trenerne’! Brevene til Timoteus er en del av det bibelske grunnlaget for en slik satsing.

Dagens ‘manna’:

Tren trenerne!

---------------------------------
(1) 2 Tim 1:15
(2) 2 Tim 4:10
(3) Du finner bilder og video fra landeringen HER

Prøv tårer!

Fra Jostein Nielsens blogg:

Da Paulus skrev følgende til Timoteus:

Jeg glemmer ikke tårene dine, og jeg lengter etter å se deg igjen – det ville gjøre meg inderlig glad.
2 Tim 1:4

sa han ingenting om årsaken til tårene.

Timoteus sine tårer kan ha vært forårsaket av:

• en ånd som gjør motløs
• sorg over at han ikke å kunne dele fellesskap med Paul i lang tid fordi Paul dro videre til andre oppgaver
• en nød eller pasjon for menneskers frelse

Den første årsaken er ikke konstruktivt. Jeg har berørt temaet før (1) og jeg vil trolig komme tilbake til det igjen senere. Derimot er de to siste bra egenskaper for en disippel fordi de uttrykker kjærlighet og omsorg. Det er mange historier fra livet til William Booth, og en av dem handler om tårer:
 
To frelsesoffiserer ble sendt ut for å starte en ny virksomhet, men de møtte masse motstand og nederlag. Frustrert og lei seg appellerte de til Generalen og ba ham avslutte oppdraget. General Booth sendte dem et telegram med disse to ordene: "PRØV TÅRER". De fulgte rådet hans og ble vitne til en stor vekkelse.

Tårer er et uttrykk for lidenskap, og Gud ser det!

Dagens "manna":

Tårer virker

-------------------------------------
(1) «Mentoren er tydelig»

Josteins blogg finner du HER. 

Fokusuke 2017; 9-15 januar - Mobilisere

Söndag.  Mobilisere

Å mobilisere betyr å forberede seg for kamp. Frelsesarmeens oppdrag er å se til at mennesker blir frelst! Der fins en oppgave for hver av oss!

 «Si til Arkippos: Se til at du fullfører den tjenesten du har fått for Herren.» (Kol 4,17)

- Du er kalt inn til tjeneste! Du er utvalgt! Jesus sier «Følg meg» til alle.

- Det er ikke alle som har hørt det ennå.

- Det er ikke alle som har hørt, som har svart ja ennå.

- Det fins de som en gang begynte å følge Jesus, men som har satt seg ned ved siden av veien

I dag vil Gud mobilisere sin hær. Oppgaven står fast

- Gud kaller oss til å lede mennesker til Jesus

- Gud vil vi skal sette mennesker og samfunn ut i frihet

- Gud vil at vi skal være det vi heter. Han vil vi skal være en «frelses»-arme

«Derfor, søsken, må dere sette enda mer inn på å holde fast ved deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle. Da skal inngangen til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike stå vidåpen for dere.» (2 Pet. 1,10-11)

Vi må gå inn til Ham for å høre Hans «Følg meg». Siden kan vi gå ut og innta landet!

Mobilisering 2017 – Inn til Gud – ut til mennesker!

- Rut og Peter Baronowsky -

Jesus er sårbar. Han er i en utsatt posisjon. Han vet at han snart skal gå en smertefull død i møte. Han har nettopp spist sitt siste måltid sammen med sine disipler. Han har fortalt dem at han skal forlate dem. 
 

De hørte hva han sa, men det er som om de allikevel ikke forstod at han mente alvor. Innen kort ville han forlate dem. 

De har reist seg fra bordet nå, disiplene, og samtalen som nyss var så alvorlig, har gått over til en krangel om hvem som er den største iblant dem.

I denne situasjonen, når disiplene så tydelig viser sin selviskhet, sin stolthet og egenrettferdighet, sier Jesus de fantastiske ordene:

 «Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg,» (Luk 22.29)

Guds rike blir lagt i de kranglende disiplenes hender, i våre hender, til å forvaltes, til å styres, til å utvides, av oss!

Senere, når Jesus har vært i dødsriket, men stått opp, viser han seg levende for sine disipler og de får enda en gang lytte til oppdraget:

«Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» (Joh 20:21)

Som far har sendt meg! På samme måte som Jesus ble sendt til verden av sin far i himmelen, sender Jesus sine disipler. Han gjorde det den gangen, og han gjør det i dag.  

Jesus sender oss til vår verd, i vår tid, på samme måte som han selv ble sendt, for å bringe frelse, for å bringe forsoning, for å gjenopprette mennesker, relasjoner, systemer og samfunn i en verd som mer og mer blir lagt i ruiner og der mørke og synd holder menneskene i sin makt. I dag er det vi som er Kristi kropp på jorden.  Han har bare våre hender, våre føtter, vår røst, våre ører, øyner. 

Når Jesus ble sendt til jorden overgav han aldri for et øyeblikk det dype felleskapet med sin Far i himmelen. Han hadde en stadig og fortløpende kontakt med sin himmelske far. Han sa bare det han hørte faderen si, og han gjorde bare det som han visste var i tråd med hva Faderen ville.

På samme måte kan vi bare lykkes med vårt oppdrag om vi holder en fortløpende kontakt med Gud, gjennom bibellesning, bønn og lovsang. 

«Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.  Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.» (Joh. 15. 4-5) 

Jesus visste dette. Han visste at det er bare om vi går i hans kraft som vi kan ha fremgang i vårt oppdrag å frelse verden. Uten ham kan vi ingen ting gjøre.  Før Jesus sender ut sine disipler i verden kaller han dem sammen. Han kaller dem til seg.

«Han kalte sammen de tolv og ga dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer.  Så sendte han dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.» (Luk 9:1-2)

Når Jesus sender oss ut i verden for å kjempe for Guds rike vet han at det er et farlig oppdrag han sender oss ut på. Mange er motstandere til Jesus i denne verden. Han vet om det. Og han vet at vi er maktesløse innfor det onde, hvis vi ikke møter det i hans kraft.

Derfor vil han utruste sine disipler for striden før han sender dem ut. Og det gjør han ved å tilby oss seg selv.

«Gud er trofast, som har kalt oss inn i samfunn med sin Sønn Jesus Kristus.» ( 1.Kor 1,9) 

Det viktigste kallet for oss som vil være Jesu disipler i dag, er kallet til å være sammen med ham. Den som ikke svarer til det kallet kan heller ikke gå ut i verden og gjøre gudsrikets gjerninger. 

Gud søker i dag etter mennesker som vil gi felleskapet med Jesus den aller høyeste prioritet. Han trenger mennesker som kan inngå i hans hær og som vil kjempe mot det onde i denne verden.

Å mobilisere er å sammenkalle for felles innsats. Det er ikke jeg som er Kristi legeme på jorden i dag. Det er vi! Vi har et felles oppdrag. Men det gamle ordtaket «Ingen lenke er sterkere enn det svakeste ledd" gjelder også i Guds rike. Hvor viktig er det ikke at hver enkelt av oss inntar sin plass.

I Jesaja bok leser vi at Herren vil mønstre sin hær.  

«Herren over hærskarene mønstrer en hær til strid.» (Jes 13:4)

Å «mønstre» betyr å inspisere, kontrollere. Det betyr å se nøye på eller å granske kritisk. Det betyr også å tilsette noen i tjeneste.

Det er dette Herren vil gjøre med oss i dag. Og når han inspiserer sin hær, når han gransker den kritisk og ser etter om den holder mål ser han ikke til gruppen, men han ser til individene. Han søker etter hvem han kan tilsette i forskjellige tjenester. Hvem vil gå?

Å «mønstre på» innebærer at man stiller seg med i kampen. Her handler det om vårt gjensvar til Guds kall. Vi får svare ja på kallet til å gå inn i hans nærhet for å bli rustet, og deretter gå ut i denne verden i hans kraft. Bare så kan vi være Kristi nye legeme som bringer frelse, forsoning og gjenopprettelse til mennesker som lever i mørke, ensomhet og håpløshet. Det er dette «Mobilisering 2017» handler om.

Bønn

Herre, hjelp oss til å forstå at du har kalt oss til å se det du ser, til å høre det som du hører, til å gjøre det som du vil gjøre i denne verden. Herre, du vil mobilisere din hær, dem som du har kalt. Herre, vi vil reise oss og gå ut for å beseire det onde i din kraft.

«Herre, blant guder er ingen som du, og ingen gjerninger er som dine
Alle folk som du har skapt, skal komme og bøye seg for deg, Herre, og ære ditt navn.

For du er stor, og du gjør under. Du alene er Gud.

Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i din sannhet!
Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!»

                                                                                                                (Salme 86:8-11)