Det handler om overflod

Fra Jostein Nilsens blogg:

For et par dager siden delte jeg Jesajas visjon av resultatet av at Ånd blir øst over oss fra det høye: 

Da skal ørkenen bli til en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog.
Jes 32:15b 

Det er et herlig bilde på overflod av frukt. Jeg tror også det vil innebære en stor variasjon av frukt. Samtidig er det veldig interessant, og jeg er ofte et poeng av at det verset som oftest siteres i forbindelse med Åndens frukt, bruker «frukt» i entall. Deretter følger en liste av forskjellige uttrykk av den samme frukten: 

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. 
Gal 5:22-23b

For meg bekrefter dette forståelsen av overflod. Overflod er en av Guds egenskaper. Der hvor hans Ånd er, vil det være overflod av frukt, både i mengde og i variasjon. Samtidig bekrefter bruken av entallsformen at et uttrykk for frukt også bærer i seg 'fargen' av alle de andre.

I praksis betyr det at jeg ikke kan velge å satse kun på å «glede» i den åndelige frukthagen min, med begrunnelsen at jeg menneskelig sett er elendig på «selvbeherskelse». Hvis jeg lar Ånden slippe til i min «ørken», stoler jeg på at han er i stand til å forvandle den til i en frukthage. Og det stopper ikke der, for jeg tror han er i stand til utvikle det videre til det blir en skog av frukttrær.

Når jeg nå skal ta for meg «frukt-katalogen» som Paulus har gitt oss, er det viktig å ha med seg forståelsen om at også entall kan bety overflod. Ja, i Guds rike er faktisk enhet som også er en form for entall, en forutsetning for frukt.

Dagens ‘manna’: 

Hellighet handler om overflod av frukt

Josteins blogg finner du HER.

Det handler om høst

Fra Jostein Nielsens blogg

Det er ikke tvil om at det er høst i denne delen av verden. Temperaturen synker. Det er synlig på Magnas bilde fra markedet: Høst betyr innhøstning, og den feirer vi på Frelsesarmeen i Øst-Europa – gjerne i kombinasjon med at vi gir vår gave til selvfornektelsesinnsamlingen. Da pyntes lokalene med frukt og grønnsaker som deles med dem som trenger det. Det følger velsignelse med en god høst.

Forutsetningen for å høste er at jeg har sådd. Det skremmende i et åndelig perspektiv er at jeg alltid sår. Selv det å bevisst la være å så, er faktisk å så, for jeg høster også frukt av neglisjering. Paulus beskriver dette slik:

Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.
Gal 6:7b-9

Dette er den 61. refleksjonen som jeg henter fra «Hellighetens brønn». Dersom målet er å høste hellighet, kommer det an på hvordan jeg sår. Paulus fokuserte på å 'så i Ånden'. Det viser klart at hellighet ikke er noe jeg kan få til i egen kraft. Det må skje i Ånden.

Da døperen Johannes sto fram med sitt budskap, oppfordret han tilhørerne slik:

Bær da frukt som svarer til omvendelsen! Matt 3:8

Et par vers senere pekte han på ham som kom etter, og sa «Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild», han forsto altså at Den hellige ånd var avgjørende for å høste frukt av omvendelsen. Dette er starten på noen dager med høstrefleksjoner.

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om å høste

 Josteis blogg finner du HER.

Livsdesign 2017

Helgen 27.-29. januar 2017 inviterer Frelsesarmeen til en helg med god plass for refleksjon, samtale og undervisning med fokus på Guds planer for ditt liv.

... "Han som virker i oss med sin kraft og kan gjøre så uendelig mye mer enn vi ber om og forstår."(Efeserne 3,20)Bærer du på en drøm, eller står du kanskje ved et veiskille i livet?Denne helgen får du god mulighet til å søke Gud, høre spennende vitnesbyrd, få god undervisning og møte andre som stiller de samme spørsmålene. Les mer HER.

Steg 10: Oppgaven. Hvordan vil du bruke livet ditt som kristen?

I Efeserbrevet 2,10 står det: «Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.» 

En kropp...
Når man blir en kristen, fødes man inn i et nytt felles skap, Kristi kropp. Man får en ny identitet, en ny tilhørighet og en ny oppgave.

Hovedoppgaven for alle kristne er å være et Guds tempel (1 Kor 3,16-17), det vil si å være et sted på jorden der Gud bor og bestemmer. Det får naturligvis konsekvenser for vår livsstil: Hvordan vi snakker, hvordan vi handler og hvordan vi bruker våre liv. Sammen har altså alle kristne et felles oppdrag på jorden: Å være Kristi kropp, å la Jesus bli så tydelig og synlig som mulig for alle mennesker.

...med mange ulike deler
En menneskekropp består av mange ulike deler som ser veldig forskjellige ut og er skapt til forskjellige oppgaver. Noen kroppsdeler er spesialisyer på å se, og noen på å høre. De andre kroppsdelene er fullstendig udugelige til å se og høre, men de behøver ikke å gremmes for det. Det er nemlig spesialister på noe annet. For eksempel å gå, ta, lukte, spise og tenke.

Dersom noen av kroppsdelene mangler, eller fungerer på en utilfredsstillende måte, lider hele kroppen under det. De andre kroppsdelene må da gå inn og forsøke å kompensere og gjøre oppgaver som de egentlig ikke har så gode forutsetninger for.

På samme måte er det med oss mennesker. Vi er alle ulike. Bibelordet vi begynte med, sier at vi er skapt til ulike oppdrag. For noen er det naturlig å arbeide praktisk, andre kan ha legning for å arbeide teoretisk, med tall, papir og studier. Noen kan ha en spesiell evne til å ta seg av andre mennesker og vise omsorg, og andre kan ha sin sterke side når det gjelder å undervise og vinne andre for Jesus. Når man har blitt en kristen, er det veldig viktig å være et aktivt medlem i Kristi kropp i korpset eller forsamlingen. Hvorfor er det så viktig?

1. For min egen skyld
De kroppsdeler som vi bruker regelmessig, vokser og utvikler seg. De delene som ikke er i bruk, blir svakere og svakere til de er helt ubrukelige. De som holder på med "Body-building", har forstått dette prinsippet: Muskler som trenes på riktig måte, vokser.

De lemmene i Kristi kropp som finner sin oppgave, og går helhjertet inn i den, har store muligheter for å vokse og utvikles som kristne. Passive kristne, tilskuerkristne (de som bare ser på mens andre gjør sin tjeneste), fratar seg selv muligheten for å vokse og utvikles. For mange er det å komme inn i en tjeneste for andre, helt enkelt et spørsmål om å kunne overleve som kristen, eller sakte la livet svinne bort.

2. For fellesskapets skyld
Det kristne fellesskapet behøver deg like mye som du behøver det. Når et lem på kroppen ikke fungerer lider kroppen av mangel på noe. Dine med-lemmer trenger deg. De trenger ikke bare ditt arbeid og dine tjenester, men også at du rett og slett er der og hører til i fellesskapet. Ditt nærvær kan være en oppmuntring for andre. Og å oppmuntre hverandre er jo også en oppgave.

I Efeserbrevet (Ef 4, 11-16) står det at vi trenger hverandres tjenester og ulike oppgaver for å:
- bygge opp Kristi kropp
- komme fram til enheten i troen
- få kunnskap om Guds sønn
- bli fullvoksne
- bygges opp i kiærlighet.

Dersom ikke du og jeg tjener hverandre, så oppnår vi ikke alt dette. Kristi kropp bygges ikke opp, vi når aldri fram til modenhet og balanse, vi oppnår aldri enheten i fellesskapet.

3. For Guds skyld
Jesus er Herre! Når jeg blir en kristen, bekjenner jeg Jesus som herre i mitt liv og sier ja til hans kall: «Følg meg!» Kristus er hodet. Han er den høyeste og den største. Han kommer til å regjere i evighet, og når jeg blir en kristen, inviterer jeg Jesus til å regjere i mitt hjerte. Vi gjør ikke alle våre anstrengelser, oppofrelser og alt vårt arbeid for at vi selv skal ha det bra. Vi gjør det heller ikke for å bli akseptert og likt av andre mennesker. Vi gjør det for Jesu skyld. For å gjøre hans vilje, som har frelst oss. Vi gjør det fordi Gud vil det. Vi gjør det fordi Jesus er Herre ! Når vi forstår det, vil vi kanskje gjøre følgende bekjennelse tll vår egen:

Bekjennelse
«Jeg vil arbeide for å utbre Guds rike, og jeg forventer at Den Hellige Ånd skal lede meg inn i de oppgavene som er lagt ferdige akkurat for meg.»

Steg 9: Samtale med Gud. Hva er det viktigste i kristenlivet?

Hva er det viktigste i kristenlivet?
- Er det å forsøke å være så snill som mulig?
- Er det å gå regelmessig til gudstjeneste?
- Er det å gi mye penger i kollekten?
- Er det å la være å banne, drikke, slåss osv.?
Alt dette er sikkert viktig, men det er ikke det viktigste.

Jesus får en gang spørsmål om hva som er det viktigste. Han blir spurt om hva som er det største budet i loven (Matt 22, 36). Jesus svarer da at det første og største budet er å elske Herren av hele hjertet, hele sjelen og av all forstand. Om vi elsker Herren av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv, så kommer vi automatisk til å følge alle de andre budene i Bibelen. Jesus sier at hele loven og profetene hviler på dette.

Så kristendommen hviler altså ikke på en masse lover, regler og bud, men på forholdet til en bestemt person, Herren, Jesus Kristus.

Det viktigste i ditt liv er å utvikle forholdet til Jesus. Jesus kjenner deg helt igjennom med alle dine gode sider, og de mindre gode. Men du må også legge ned energi i å lære Jesus bedre å kjenne. Man lærer å kjenne hverandre ved å være sammen, snakke med hverandre og Iytte til hverandre. Noen har sagt at bønnen er den kristnes åndedrag, og bibellesningen er maten vi spiser. Tenk om vi var like ivrige til å lese Bibelen som vi er til å spise! Akkurat disse to tingene, bibellesning og bønn, er to viktige sider av ditt fellesskap med Herren.

Du snakker med Gud
Å snakke med Gud kaller vi bønn. Nesten alle mennesker snakker med Gud. Det er ikke alle som vil innrømme det, og kanskje er man ikke bevisst på det selv. Men i stunder med fortvilelse roper de fleste mennesker til Gud. Det er som om det skulle være nedlagt i oss alle å søke hjelp hos Gud når vi har det vanskelig. Men det er ikke bare når vi er fortvilet, at vi kan be. Det finnes mange ulike måter og ulike situasjoner der vi kan be.

- Man kan be om noe: Be om tilgivelse, be om noe jeg eller noen andre behøver, be om hjelp i forskjellige situasjoner og be om styrke til å møte fristelser og vanskeligheter.

- Man kan be for noen. Å be for noen kalles forbønn; be for noen som har det vanskelig, be for noen som bør bli frelst, be for noen man har vanskelig for å like (det er mye vanskeligere å mislike noen man ber for).

- Man kan takke Gud for noe. En del mennesker har så lett for å legge merke til og bite seg fast i alt det negative som møter oss i livet. Jo mer man går og tenker på alt negativt som finnes, jo mer nedstemt og bitter blir man. Men om vi løfter vårt blikk og ser oss om i vår tilværelse, så finner vi sikkert at det er mye å takke Gud for. Jo mer vi takker Gud, jo mer opplever vi alt det gode og positive som tross alt finnes omkring oss. Det kommer til å påvirke våre liv ! Men samtale er ikke bare at en person snakker til en annen. Det er også en annen side ved samtalen.


Gud snakker med deg
Gud vil komme i kontakt med deg. Han har noe å si deg. Gud vil at du skal lære å kjenne ham, slik at du kan forstå mer av hvem han egentlig er. Gud vil fortelle deg at han elsker deg, og at han sendte sin egen sønn for å dø på et kors, for at du skulle få tilgivelse og bli fri fra din synd, skyld og fordømmelse. Gud vil at du skal lære deg å gjenkjenne hans stemme, slik at dere kan ha fellesskap med hverandre. Han vil veilede deg i livet og gi deg trøst, formaning og oppbyggelse.

Jesus ser det som naturlig at hans barn skal lære seg å gjenkjenne hans stemme: «... og sauene følger ham, for de kjenner hans stemme.» (Joh 10, 4) Gud taler på mange ulike måter:
- Gjennom naturen. Mange mennesker vitner om at de møter noe av Guds vesen ute i naturen. Man kan få en opplevelse av Guds storhet og majestet i et møte med naturen.
- Gjennom Bibelen. Å lese Bibelen er kanskje den vanligste og mest pålitelige måten for oss å Iytte til Guds stemme.
- Gjennom andre mennesker. Guds stemme kan ofte nå oss gjennom andre mennesker; vitnesbyrd, preken, samtale osv.
- Gjennom omstendighetene. Iblant kan vi ta imot Guds signaler gjennom det som hender rundt omkring oss. Gud kan tale gjennom daglige hendelser som kanskje først ser ut som til feldigheter.
- Gjennom samvittigheten. Når vi har et ønske om å leve nær Gud, øver vi opp en spesiell varhet i vårt indre for hva som er rett og feil, og hva som er Guds vilje.

Hva skal jeg gjøre?
Det viktigste er å avsette tid til å omgås med Herren. Det beste er om dette kan gjøres regelmessig. Når det gjelder den personlige andakten, bør du finne den tiden på dagen som passer best for deg selv. En tid da du kan være uforstyrret og kan konsentrere deg. Hvis du synes at dette er viktig, og hvis du vil bestemme deg for å investere i ditt forhold til Herren, så kan du gjøre følgende bekjennelse til din egen:

Bekjennelse:
«Jeg vil sette av tid til mitt personlige andaktsliv. Gjennom bønn, bibellesning og ettertanke vil jeg lære Herren bedre å kjenne. Jeg tror at Gud vil tale til meg gjenom Den Hellige Ånd som viser meg hvordan jeg skal leve.»

Det handler om Kristuslikhet

- Fra Jostein Nielsens blogg -

I noen dager har jeg delt hva jeg mener er hovedfokus til noen av dem som har vært med å forme forståelsen av hellighet i Frelsesarmeen. General Frederick Coutts var en betydelig bidragsyter på dette området. Mens Brengle hadde et sterkt fokus på opplevelsen eller erfaringen, var den pågående prosessen fram mot Kristuslikhet fokuset til Coutts. Denne forskjellen kommer tydelig til uttrykk i dette avsnittet:

«Kristuslikhet er hellighet. Der hvor Kristus får sitte på tronen, er det hellighet. Likevel blir hellighet aldri en ‘etterlikning’ av Kristus, hvis vi med det mener et utenforliggende mønster som jeg bevisst etterlikner. Kristen hellighet har sitt utspring i den samme iboende Hellige Ånd som var i Jesus… Hellighetens velsignelse må aldri bli en ‘den’. Ingen burde si: ‘Jeg har den!’, for erfaringen er personlig og kilden til opplevelsen er personlig… Vi ser et fullkommen eksempel på Åndens gjerning i Jesus, og Ånden kan gjøre oss lik ham, ikke gjennom en ytre konformitet, men gjennom nådens virkning i det indre.» (1)

Jeg ser ikke Coutts anliggende som et angrep på den personlige erfaringen. Faktum er at jeg deler  bekymringen for at en sterk opplevelse kan gjøre folk fornøyde med seg selv. Hellighetslivet er en pågående prosess, fylt av et håp som på en vakker måte beskrives i John Gowans’ enkle kor: «Å bli lik Jesus, det håpet fyller (2) meg». Det har Kristuslikhet som mål.

Jeg er sikker på at Brengle hadde vært enig og sunget med i koret med inderlig overbevisning. Brengle sammenliknet hellighetsopplevelsen med et barn som blir født. Babyen er fullkommen, men hvis den ikke modnes og vokser, er det noe galt. På samme måte brukte han bildet med opplevelsen som det å «stupe ut i bassenget» - og når du er kommet i bassenget starter prosessen med å lære å svømme.

Derfor, selv om fokus kan variere, kan det være full harmoni i forståelsen av hellighetens innhold og hensikt. Paulus så seg selv som fullkommen i Kristus, men ikke i forhold til det å ha nådd alt som er mulig å gripe:

Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Fil 3:12

Dagens ‘manna’:

Hellighet handler om Kristuslikhet

----------------------------
(1) Frederick Coutts: ”Essentials of Christian Experience” SP&S 1980
(2) Gowans bruker det sterke ordet "possesses me" på originalspråket - altså "håpet besetter meg". Jeg tolket ham ved flere anledninger og kan bekrefte at Gowans var "besatt" av det håpet om å bli lik Jesus. Se: Besatt av et håp!

Steg 8: Medmenneskelige forhold. Vil du være en del av et fellesskap som støtter deg?

- Fra Perleportalen.no -

Tenk deg et sykkelhjul med fire eiker. Om ikke navet sitter i sentrum av hjulet, eller om en av eikene er for lang, så kommer hele sykkelen i ubalanse, og den kommer til å humpe opp og ned bortover velen. Slik er det også i det kristne livet. Navet, sentrum i det kristne livet, er Jesus Kristus. Om ikke han får være sentralaksen som gjennomsyrer alt annet i livet, kommer det kristne livet i ubalanse.

Av de fire eikene, som må stå i balanse med hverandre, handler to om kommunikasjonen oppad: Bønn og bibellesning. De to andre har å gjøre med kontakten til dem ved vår side våre medmennesker: Fellesskap og tjeneste. Dette skritt og de gjenstående skritt i dette tistegs-serien handler om disse fire eikene:
- Forholdet til andre/fellesskap (steg 8)
- Bønn (steg 9)
- Bibellesning (steg 9)
- Oppdrag/tjeneste (steg 10)

Kristi kropp
Å bli født på ny innebærer å bli født inn i en ny sammenheng, inn i en ny familie. For å beskrive den nye familien, menigheten, bruker Bibelen flere bilder:
- En kropp (Kristi kropp), der hver person utgjør en del av kroppen.
- Et vintre, der hver person er en gren på vintreet.

Begge bildene skildrer en levende, fast sammenbundet enhet, der hver del er avhengig av helheten. Det er vanskelig for en tommel å overleve om den ikke er forenet med resten av kroppen. Det er vanskelig for en gren å overleve om den ikke sitter fast på vintreet. Det er vanskelig for en kristen å overleve om han ikke er fast forankret i et kristent fellesskap.

Vi behøver hverandre
Å bli med i en gruppe, forsamling eller menighet innebærer mye positivt. Vi får støtte av hverandre, oppmuntring, fellesskap og tilhørighet. Men det kan også innebære nye problemer. Vi får nye hensyn å ta og forpliktelser i forhold til hverandre. Det kreves mye tålmodighet for å lære seg å leve i den nye familien/korpset/forsamlingen. I blant kan det til og med føles som om det kristne livet ville være mye lettere å leve om det ikke var for alle de andre som forstyrret min tilværelse.

Vi må lære oss å forstå at det kristne fellesskapet ikke er fullkomment. Man blir innlemmet sammen med andre som også er ufullkomne og under utvikling. Men det er nødvendig for enhver kristen å forene seg med andre i et kristent fellesskap både for å få og gi hjelp, styrke og kjærlighet.
Mine med-lemmer

Når jeg er blitt et lem på Kristi kropp, er jeg omgitt av andre mennesker som også er lemmer. De er mine med-lemmer på Kristi kropp. På samme måte som det er med den menneskelige kroppen, har et lem på Kristi Kropp ikke samme grad av fellesskap med alle de andre lemmene. Tommelen har for eksempel nærmere forbindelse med de andre fingrene på hånden enn med tærne. Enhver kristen burde få oppleve styrken i å være forenet på tre ulike nivåer.

1. Mine aller nærmeste
Enhver kristen burde ha noen å dele det personlige livet med i et nært forhold:
- Noen å dele hverdagens gleder, sorger og skuffelser med.
- Noen å snakke personlig med.
- Noen å be sammen med for å kunne hjelpe hverandre med oppmuntring og tilrettevisning.

Blant Jesu tolv disipler var det tre som sto Jesus spesielt nær. Stundene med størst glede og dypeste fortvilelse delte Jesus bare med disse tre. Har du noen som du kan dele bekymringer og gleder med? Har du noen som du kan be sammen med? Om du ikke har det, kan du be Gud hjelpe deg å fmne noen, og siden være oppmerksom på hvilke muligheter Herren sender i din vei i dine omgivelser.

2. Den lille gruppen
Alle burde få være med i en levende gruppe der man kan samtale og lære av hverandre. En studiegruppe, bønnegruppe eller samtalegruppe. En gruppe der man får næring, vekstkraft og trening gjennom hverandre.

Jesus hadde en sånn gruppe rundt seg. Det var tolv personer som levde sammen med ham. De Iyttet, så, samtalte og utviklet seg. De var disipler og utdannet seg og vokste i det lille fellesskapet. Iblant Iyktes de, iblant mislyktes de, og da kunne de få hjelp og veiledning i gruppen for å Iykkes bedre neste gang.

3. Menigheten
Alle kristne bør være med i en menighet eller forsamling. Menigheten gir oss mulighet til å komme sammen til undervisning, lovprisning, forbønn og inspirasjon. Jesus hadde en større gruppe av mennesker rundt seg. Ved en anledning ser han seg ut 72 disipler fra denne gruppen som han sender ut. (Luk 10, 1).

Tilhørighet
Det er viktig for en kristen å høre til en forsamling. Ja, det er til og med livsviktig. Det er viktig at du lar deg innlemme og blir en del av Kristi kropp, ikke bare for at du skal få så mye som mulig ut av fellesskapet, men også for at du skal gi noe til fellesskapet.

Akkurat du er viktig, nemlig! Det betyr noe at du er der. Ditt nærvær er betydningsfullt. Dersom du mister et lem på din kropp, er det noe som savnes. Du lider fordi noe mangler. Slik er det også i menigheten. Du er skapt for å høre til. Du behøves. Både du og menigheten lider dersom ikke du er med. Det er altså viktig både for deg og for menigheten at du gjør følgende bekjennelse og bønn til din egen, og at du tar konsekvensene av den:

Bekjennelse:
«Jeg bekjenner at jeg tilhører Kristi kropp på jorden. Jeg vil også være praktisk innlemmet og forenet med andre kristne i menigheten/korpset.»