- Rut og Peter Baronowsky -
Jesus er sårbar. Han er i en utsatt
posisjon. Han vet at han snart skal gå en smertefull død i møte. Han har
nettopp spist sitt siste måltid sammen med sine disipler. Han har fortalt dem
at han skal forlate dem.
De hørte hva han sa, men det er som om de
allikevel ikke forstod at han mente alvor. Innen kort ville han forlate dem.
De har reist seg fra bordet nå, disiplene,
og samtalen som nyss var så alvorlig, har gått over til en krangel om hvem som
er den største iblant dem.
I denne situasjonen, når disiplene så
tydelig viser sin selviskhet, sin stolthet og egenrettferdighet, sier Jesus de
fantastiske ordene:
«Og nå overdrar jeg riket til dere, slik
som min Far har overdratt det til meg,» (Luk 22.29)
Guds rike blir lagt i de kranglende disiplenes
hender, i våre hender, til å
forvaltes, til å styres, til å utvides, av oss!
Senere, når Jesus har vært i dødsriket,
men stått opp, viser han seg levende for sine disipler og de får enda en gang
lytte til oppdraget:
«Igjen sa
Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» (Joh 20:21)
Som far
har sendt meg! På samme måte som Jesus ble sendt til verden av sin far i
himmelen, sender Jesus sine disipler. Han gjorde det den gangen, og han gjør
det i dag.
Jesus
sender oss til vår verd, i vår tid, på samme måte som han selv ble sendt, for å
bringe frelse, for å bringe forsoning, for å gjenopprette mennesker,
relasjoner, systemer og samfunn i en verd som mer og mer blir lagt i ruiner og
der mørke og synd holder menneskene i sin makt. I dag er det vi som er Kristi
kropp på jorden. Han har bare våre
hender, våre føtter, vår røst, våre ører, øyner.
Når
Jesus ble sendt til jorden overgav han aldri for et øyeblikk det dype
felleskapet med sin Far i himmelen. Han hadde en stadig og fortløpende kontakt
med sin himmelske far. Han sa bare det han hørte faderen si, og han gjorde bare
det som han visste var i tråd med hva Faderen ville.
På samme
måte kan vi bare lykkes med vårt oppdrag om vi holder en fortløpende kontakt
med Gud, gjennom bibellesning, bønn og lovsang.
«Bli i meg,
så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare
hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke
blir i meg. Jeg
er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye
frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.» (Joh. 15. 4-5)
Jesus
visste dette. Han visste at det er bare om vi går i hans kraft som vi kan ha
fremgang i vårt oppdrag å frelse verden. Uten ham kan vi ingen ting gjøre. Før Jesus sender ut sine disipler i verden
kaller han dem sammen. Han kaller dem til seg.
«Han kalte sammen de tolv og ga dem
myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer. Så
sendte han dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke.» (Luk
9:1-2)
Når Jesus
sender oss ut i verden for å kjempe for Guds rike vet han at det er et farlig
oppdrag han sender oss ut på. Mange er motstandere til Jesus i denne verden.
Han vet om det. Og han vet at vi er maktesløse innfor det onde, hvis vi ikke
møter det i hans kraft.
Derfor
vil han utruste sine disipler for striden før han sender dem ut. Og det gjør
han ved å tilby oss seg selv.
«Gud er
trofast, som har kalt oss inn i samfunn med sin Sønn Jesus
Kristus.» (
1.Kor 1,9)
Det
viktigste kallet for oss som vil være Jesu disipler i dag, er kallet til å være
sammen med ham. Den som ikke svarer til det kallet kan heller ikke gå ut i
verden og gjøre gudsrikets gjerninger.
Gud
søker i dag etter mennesker som vil gi felleskapet med Jesus den aller høyeste
prioritet. Han trenger mennesker som kan inngå i hans hær og som vil kjempe mot
det onde i denne verden.
Å mobilisere
er å sammenkalle for felles innsats. Det er ikke jeg som er Kristi legeme på
jorden i dag. Det er vi! Vi har et felles oppdrag. Men det gamle ordtaket «Ingen
lenke er sterkere enn det svakeste ledd" gjelder også i Guds rike. Hvor viktig
er det ikke at hver enkelt av oss inntar sin plass.
I Jesaja bok leser vi at Herren vil mønstre sin hær.
«Herren over hærskarene mønstrer en hær til strid.» (Jes 13:4)
Å «mønstre»
betyr å inspisere, kontrollere. Det betyr å se nøye på eller å granske kritisk.
Det betyr også å tilsette noen i tjeneste.
Det er dette Herren vil gjøre med oss i
dag. Og når han inspiserer sin hær, når han gransker den kritisk og ser etter
om den holder mål ser han ikke til gruppen, men han ser til individene. Han
søker etter hvem han kan tilsette i forskjellige tjenester. Hvem vil gå?
Å «mønstre
på» innebærer at man stiller seg med i kampen. Her handler det om vårt
gjensvar til Guds kall. Vi får svare ja på kallet til å gå inn i hans nærhet
for å bli rustet, og deretter gå ut i denne verden i hans kraft. Bare så kan vi
være Kristi nye legeme som bringer frelse, forsoning og gjenopprettelse til
mennesker som lever i mørke, ensomhet og håpløshet. Det er dette «Mobilisering
2017» handler om.
Bønn
Herre, hjelp oss til å forstå at du har
kalt oss til å se det du ser, til å høre det som du hører, til å gjøre det som
du vil gjøre i denne verden. Herre, du vil mobilisere din hær, dem som du har
kalt. Herre, vi vil reise oss og gå ut for å beseire det onde i din kraft.
«Herre, blant
guder er ingen som du, og ingen gjerninger er som dine
Alle folk som du har skapt, skal komme og bøye seg for deg, Herre, og ære ditt
navn.
For du er stor,
og du gjør under. Du alene er Gud.
Herre, lær meg din vei, så jeg kan vandre i din
sannhet!
Gi meg et helt hjerte, så jeg frykter ditt navn!»
(Salme
86:8-11)
